Hvorfor så forvirrende?

[Gjest Sala21]

For en stund siden var det en venninne av meg som skulle feire bursdagen sin. Jeg hadde ikke sett henne på flere måneder og jeg gledet meg til å se henne igjen. Jeg hadde kjøpt inn gave, og vel, alt i alt så var jeg i riktig humør for en bursdagsfeiring. Lørdagen kom og jeg gikk i dusjen og stod i speilet og skulle gjøre meg klar da jeg rett og slett fikk litt angst. Jeg prøvde å ta meg sammen, fikset litt på håret, men litt etter gikk jeg inn til kjæresten og endte med å sitte å gråte i lengre tid...

Jeg hadde en følelse av nervøst sammenbrudd fordi jeg skulle i bursdagen. Jeg visste det ville komme mange andre venner dit, og fordi jeg har jobbet mye og studert så har jeg ikke vært så sosial den siste siden. Jeg var derfor redd for at jeg kom til å bli sittende alene hele kvelden uten å føle meg vel.

Det endte rett og slett med at jeg ble hjemme, og etterpå følte jeg meg som en dritt... Kom igjen, bli hjemme på grunn av et nervøst sammenbrudd... Jeg hadde jo sett frem til å se henne igjen, og gudene skal vite når jeg får mulighet til å treffe henne igjen...

Kan noen forklare meg om dette er normalt, eller om jeg bare er feig?

[AnonymBruker]

Det er nok normalt. Det er sikkert en av grunnene til at noen blir så dritings på bursdager, nettopp fordi de er litt nervøse - vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 565ff...d60

[Cascade]

Hmm, ikke bli hysterisk nå, men ser ikke helt problemet. Din veninne har sikkert sett frem til å se deg også, om du da føler deg ukomfortabel etter en stund kan du fortelle henne at du desverre må gå fordi du har hodepine.

[Gjest Sala21]

Nei, jeg blir ikke hysterisk

Men det var ikke på grunn av henne jeg var nervøs, ikke egentlig, det var mer alle de andre! Tanken på å komme i bursdagen hvor det var så mange andre mennesker, som jeg ikke hadde sett på en stund, og som jeg sjelden hører fra. Følelsen av at ingen kom til å tenke seg om to ganger om jeg kom eller ikke... så derfor endte jeg med dårlig samvittighet fordi jeg ikke dro i stedet...