Frustrert... En liten utblåsning...

[Gjest Snurre Sprett]

Da jeg hadde eksamen i en annen by, fikk jeg beskjed om å komme rett hjem (jeg hadde lyst å dra på besøk til en venninne, siden jeg ikke kjenner noen her jeg bor), fordi sambo skulle ut å skru på bilmotor'n.

Denne helga skulle vi til Tromsø med campingvogna. Og jeg sa til sambo at jeg hadde tenkt å dra på besøk til en venninne. Men da ble det sutring fordi han ikke hadde lyst til å sitte i vogna alene...

Igår hadde han vært ute noen timer, og da han kom inn tuslet jeg inn på datarommet. Da ble det sutring fordi "jeg hadde stukket av da han kom inn". Og like etter gikk han å la seg "fordi det er så kjedelig å sitte i stua alene".

:cry: Alle slike småting får meg til å føle at jeg må sitte å underholde ham... Når ikke han har noe annet å gjøre, så skal han være sammen med meg. Han liker visst dårlig at jeg prioriterer andre ting (en sjelden gang) foran ham... Vi skal gifte oss om en drøy måned, men akkurat nå frister det ikke i det hele tatt!! Jeg trodde ikke han var sånn...

Og så mener han at hvis det jeg har lyst til å gjøre, plager ham på et eller annet vis, så skal jeg la være å gjøre det. Og omvendt... Jeg vil ikke bindes, og vil ikke binde heller. Trodde et forhold dreide seg om samarbeid, og ikke kommandering og haugevis av forventninger.... Jeg prøver å forklare for ham at man trenger litt tid hver for seg også, men da tror han at jeg er LEI av ham. Og ærlig talt, så er det ikke langt unna...

Vet ikke helt hva som var målet med dette innlegget... Takk hvis dere gidder å lese iallefall....

[*Lene*]

Syns dere bør ha en alvorsprat om det du forteller her. Lurt å avklare før man gifter seg at man er på nogenlunde samme planet :-) Lykke til!

[nessi]

Hmm..du sier dere snart skal gifte dere, og at du ikke visste at han var sånn.... vil det si at han har forandret seg den siste tiden?? Eller har dere vært så kort tid sammen at dere ikke kjenner hverandre?

Hadde en sånn side dukket opp hos min kjære rett før vi skulle gifte oss, hadde jeg blitt usikker på om jeg virkelig kjente han, og om giftemål var så lurt.

[Gjest Anonymous]

Da jeg hadde eksamen i en annen by, fikk jeg beskjed om å komme rett hjem (jeg hadde lyst å dra på besøk til en venninne, siden jeg ikke kjenner noen her jeg bor), fordi sambo skulle ut å skru på bilmotor'n.

Ynskyld meg, men hadde du ikkje eksamen???

Er det ikkje rimeleg rett å få litt friheit rett etterpå alt ein har slitt seg igjennom?

Og, kvifor reiste du heim?

Klart mannen lærer. Kjem du når han sutrar, så sluttar han ikkje å sutre. Du må vise han klart og tydeleg kvar grensa di går--- Og etter det eg skjønte så var det å ikkje bli for fastbotn i kvarandre?

Vel, få han til å forstå at du må kunne gjere ting du har lyst til, utan at du skal få dårleg samvittighet fordi du ikkje tilbringar tida med han!

HAdde dette vore meg, så hadde eg rett og slett blitt sur, dersom dette skjedde ofte. Og det hadde gått ut over forholdet til slutt..

[Gjest 1111]

Tror dere er nødt til å ta en skikkelig prat sammen. dere kan ikke fortsette slik! du er ikke en underholdningsmaskin og det burde han forstå. snakk sammen og finn en løsning før dere gifter dere.

[Bø]

Hm. Jeg skjønner han jeg. Jeg så en samlivsekspert på TV her om dagen, som sa noe klokt. Dersom du bruker tid, omsorg og kjærlighet på partneren din, så vil ikke h*n ha noe imot at du gjør alt mulig annet også.

Jeg var i et forhold der han brukte tid på alt mulig annet enn meg. Og jeg kunne egentlig ikke klage, for vi tilbragte mye TID sammen vi også. Men problemet var at denne tiden kun besto i å oppholde seg under samme tak. Med vennene sine fant han på alt mulig gøy, med meg så han på TV, spiste mat og sov. For meg er ikke det så veldig spennende. Jeg savnet å ha det hyggelig sammen med han, med kino, prate, reise bort en helg, ut på byen, på besøk osv. Hadde jeg blitt "tilfredsstillt" på den måten, hadde ikke jeg sutret over at han var mye hjemmefra.

Typen din sutrer fordi han savner noe. Nemlig kvalitetstid sammen med deg. Et annet alternativ er at han er kontrollerende og eiesyk, og da bør du ikke være sammen med han...

[BayliZ]

Huff da, den følelsen er ikke bra å ha.

Vært i sånt forhold jeg også, og det tok slutt etterhvert.

Man fikser ikke dette som et eget voksent individ, vi trenger luft under vingene selv om man elsker en person.