Problemer med omplasseringshund

[AnonymBruker]

Jeg hadde ett fantastisk lite vesen, en liten hund på 5 måneder jeg fikk når han var 10 uker. Kosete, sosial, omgjengelig med mennesker og andre dyr. Han hadde sterk seperasjonsangst, og pep noe skrekkelig når jeg ikke var hjemme. Dette ble ett problem for de andre jeg bodde med, så de krevde at jeg omplasserte han. (bor på liten plass, så var ikke sjans å finne en plass som tillot dyr som jeg hadde råd til)

Så han ble omplassert til en kar som kjørte 18 timer for å hente han.

Vovven har vært der i en uke nå og han som tok over hunden sier at hunden har knurret på barnet hans, stukket av, tisser overalt og er rett og slett umulig å ha med å gjøre.

Jeg skjønner ingenting.

Her så var han lydig, elsket å leke med barn, han var så og si husren...en ulykke eller to iløpet av uka.

Jeg føler meg helt fortvilt, for jeg har ikke penger eller mulighet til å dra ned å hente han hjem igjen. Han som tok over tror jeg løy til han og jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer....

Jeg er jo kjempe glad i denne hunden og høre at han ikke har det noe godt skjærer i hjertet mitt.

Anonymous poster hash: f010e...273

[AnonymBruker]

Hvor lenge trente du på alenetrening når du fikk ham? Noen hunder trenger lengre tid enn andre. Prøvde du adferdsterapeut og å gå fra ham veldig kort i starten? Vi har en hund som sleit med at vi gikk fra ham, det var ikke separasjonsangst, men det var mye lyd likevel. Vi brukte adferdsterapeut og gikk fra hysterisk hyling og krafsing på døra etter ti sekunder til at han sover og er rolig i seks timer.

Hvis det var separasjonsangst er det sannsynlig at det er enda verre nå. Nytt sted krever ofte at man må begynne på nytt med alenetrening om hunden er ung og usikker, og han savner sikkert deg og skjønner ikke hvor han er og hvorfor. Alt du beskriver kan skyldes stress. Det høres litt ut som han som tok han over heller ikke skjønner dette med stress. Hunden trenger ro og rutiner, rolig tilvenning til alenetrening og ikke mas og stress fra ungen der. Det tar tid å bli vant til et nytt hjem, spesielt når han var stressa i forrige hjem også.

Virker som han som har tatt over gir opp veldig fort!

Anonymous poster hash: 85d1a...031

[AnonymBruker]

Jeg trente på å være alenehjemme fra dag 3 han var hos meg. Startet i det små, som å gå ut døra i ett minutt, så inn igjen. Uten å lage noe styr for det, latet som det var det kjedeligste i hele verden at jeg kom tilbake. Vi kom så langt at han klarte å være alene i ca 10 minutter før han begynte å gi lyd fra seg, og det tok MYE trening. Jeg var i kontakt med en adferdsterapaut, mest over mail.

Å gi han fra meg er noe av det såreste jeg har gjort, for jeg vet jo så inderlig godt at det tar lang tid å jobbe seg gjennom separasjonsangst, og jeg var villig til å bruke den tiden det tok. Dessverre så truet de jeg bodde med å rett og slett avlive han om jeg ikke omplasserte han.

Da vil jeg heller han skal ha det god en annen plass enn død hos meg, for å si det slik.

Jeg syns at å gi opp etter en uke er alt for tidlig.... hadde jeg hatt råd til å bruke 10 000 på å hente han hadde jeg gjort det uten å nøle.

Anonymous poster hash: f010e...273

[Tvist]

Hva med å returnere ham til oppdretteren`?

[AnonymBruker]

Hva med å returnere ham til oppdretteren`?

De tar ikke hunder tilbake.

Anonymous poster hash: f010e...273

[AnonymBruker]

Som noen over her skriver, har du mulighet til å gi han tilbake til oppdretter?
Har de nye eierene gått kurs med hunden etter de fikk den? Hunder kan bli stresset og ragere anneledes når de kommer til nye plasser, så kanskje det er derfor den oppfører seg anneledes?

Du kan også sjekke om det finnes en kennel i nærheten av der hunden befinner seg, kanskje de har noen som vil ta over.

Anonymous poster hash: 0770f...7fc

[AnonymBruker]

Som noen over her skriver, har du mulighet til å gi han tilbake til oppdretter?

Har de nye eierene gått kurs med hunden etter de fikk den? Hunder kan bli stresset og ragere anneledes når de kommer til nye plasser, så kanskje det er derfor den oppfører seg anneledes?

Du kan også sjekke om det finnes en kennel i nærheten av der hunden befinner seg, kanskje de har noen som vil ta over.

Anonymous poster hash: 0770f...7fc

oppdretter tar ikke hunder tilbake.

De har ikke gått på kurs såvidt jeg vet, når jeg ga han vekk så informerte jeg klart og tydelig at det var en hund med separasjonsangst og at de som tok over måtte vite hva det innebar. Men virker som de ikke har lest seg opp i det heletatt...

Skal se om jeg finner en kennel i nærheten som vet om noen som kan overta.

Anonymous poster hash: f010e...273

[AnonymBruker]

Hadde dette vært min hund, har jeg reist å hentet han så fort som mulig, samme hva det hadde kostet!

Det du kan risikere hvis du lar han være der, er at de som har han nå blir iriterte på hunden, stenger den inne i bur, blir for hard mot den osv., med det resultat at den blir ødelagt.

Hent hunden din du.

Anonymous poster hash: 0483b...398

[AnonymBruker]

Hadde dette vært min hund, har jeg reist å hentet han så fort som mulig, samme hva det hadde kostet!

Det du kan risikere hvis du lar han være der, er at de som har han nå blir iriterte på hunden, stenger den inne i bur, blir for hard mot den osv., med det resultat at den blir ødelagt.

Hent hunden din du.

Anonymous poster hash: 0483b...398

Jeg har ikke penger til det eller mulighet til å ta fri fra jobben. Ellers hadde jeg gjort det på flekken.

Anonymous poster hash: f010e...273

[Gjest Lolita8]

Huff for en kjip situasjon. Dette hender ofte når kjøper ikke har satt seg inn i problemer hunden har og bare har sett det positive du har skrevet og tenkt at "jaja, det går sikkert over" om det negative.

Det er absolutt ikke sikkert at hunden verken har knurret, tisset inne eller stukket av, jeg har selv vært borti sånne "hvite løyner" fra folk som har overtatt hunder. Når de har innsett at det blir for mye å gape over finner de på ting for at situasjonen skal virke verre enn den er, rett og slett for å rettferdiggjøre det at de ikke klarer med det.

Og om det er tilfelle at han er blitt helt umulig, så må jo denne mannen forstå at det er helomvending for hunden å komme i nytt hjem med nye mennesker og nye omgivelser. Det kan ta sin tid før de slår seg til ro, og en må ha litt tålmodighet.

Du har ikke slekt du kan snakke med? Hvor i landet bor du eventuelt?(send gjerne pm om du ikke vil svare på det her). Det er alltids en løsning, eventuelt Dyrebeskyttelse eller kenneler som omplasserer. Uansett så burde du få hentet hunden før frustrasjonen til mannen går ut over den stakkars lille, her kommer eventuell slekt eller venner inn.

Ikke vær redd for å spørre de rundt deg om hjelp, 18 timer er ikke såå langt vel :-)

[AnonymBruker]

Kjenner ingen som kan kjøre så langt, fleste jeg kjenner er i småbarnsfasen.

De jeg bor med vil ikke ha han tilbake, så det er også ett problem. Jeg holder til i Finnmark, han som har hunden nå er i Trøndelag.

Jeg snakket med han over sms idag, og det gikk slik:

kl 10:31 Meg: Gått bra med dere så langt?

kl 10:42 Han: Nettopp fått seg et bad. Kjøpte mat til han med kyllingsmak denne gangen men samme foret. Han har hatt en del fler uhell enn du nevnte, men han har begynt å forstå nå blitt så flink atte

kl 10:43 Meg: Ny plass med nye rutiner, det går seg til

kl 10:46 Han: Klipte kørne i går kveld. Ingen problem var kjempeflink. Lekte litt mellom slagene slik at han fikk et avbrekk. Helt klart ikke noe han setter høyt på motolista, men gikk veldig bra

kl 13:16 Han : Slapp ut hunden som du sa. Tenkte jeg skulle prøve d. Nå er han borte. Jeg er alene hjemme så jeg kan ikke lete etter han om han kommer hjem igjen. Artig.

kl 19:42 Meg: Oi, har han kommet hjem? Han dro aldri langt fra meg, holdt seg alltid innenfor synsvidde.

kl 19:47 Han: Ja, etter jeg ringte falck og politi. Hatt to tilfeller i dag med knurring mot minste medlemmet her også. Helt uprovosert. Dette er uaktuell oppførsel for mitt vedkommende. Har ei venninne som muligens tar han.

kl 19:50 Han: Om hun kommer for å sette seg i sofaen og han ligger en meter unna så knurrer han. Skjedd flere dager nå uten noen grunn. Jeg har observert det nøye etter første episode. Føler meg litt feilinformert her og at turen til deg var mer eller mindre bortkastet.

Kl 20:13 Meg: Han har aldri knurret mot noen som helst her, ikke mot min niece på 1 år heller og hun har vært helt oppi ansiktet hans og pillet han i nesen, ingen aggresjon overhodet. Så jeg har ikke feilinformert.

Og der stoppet det. ikke hørt fra han etter det.

To første meldingene virket helt fine, så plutselig kl 13 når han slapp hunden ut uten bånd, så skjedde det ett eller annet som fikk han til å øse ut med alt ugget, noe han ikke har hintet om i det heletatt uken han har hatt hunden. Jeg kjenner jeg blir irrtert når jeg ser han har sluppet hunden ut uten bånd når han visste han ikke hadde mulighet til å hente inn hunden om han skulle ta seg en tur. Det er en nakenhund, så han hadde aldri klart seg ute alene, ikke lenge hvertfall før han ville fryst ihjel.

Hunden har vært rundt små barn, fra 1 til 3 år, han har blitt veldig knyttet til de, elsker de over alt på jord. Så hvorfor denne ungen hans plutselig er ett problem skjønner jeg ikke.

Hunden har aldri visst aggresjon hos oss, ikke ett eneste snev, ikke engang dempede signaler.

Kjenner jeg er redd hunden ender opp som en kasteball fra ene mennesket til det andre...

Anonymous poster hash: f010e...273

[AnonymBruker]

Er hunden din 5 måneder nå?? Hvis den er det, er både du og den som har hunden helt på jordet! Da er det i så fall en liten valp!

Tar jeg feil her nå, så beklager, men ble bare så veldig oppgitt over all uvitenheten jeg leser her hvis hunden er 5 måneder. Er den voksen nå, så skjønner jeg mer.

Anonymous poster hash: 7f6de...84b

[Gjest Lolita8]

Kjenner ingen som kan kjøre så langt, fleste jeg kjenner er i småbarnsfasen.

De jeg bor med vil ikke ha han tilbake, så det er også ett problem. Jeg holder til i Finnmark, han som har hunden nå er i Trøndelag.

Jeg snakket med han over sms idag, og det gikk slik:

kl 10:31 Meg: Gått bra med dere så langt?

kl 10:42 Han: Nettopp fått seg et bad. Kjøpte mat til han med kyllingsmak denne gangen men samme foret. Han har hatt en del fler uhell enn du nevnte, men han har begynt å forstå nå blitt så flink atte

kl 10:43 Meg: Ny plass med nye rutiner, det går seg til

kl 10:46 Han: Klipte kørne i går kveld. Ingen problem var kjempeflink. Lekte litt mellom slagene slik at han fikk et avbrekk. Helt klart ikke noe han setter høyt på motolista, men gikk veldig bra

kl 13:16 Han : Slapp ut hunden som du sa. Tenkte jeg skulle prøve d. Nå er han borte. Jeg er alene hjemme så jeg kan ikke lete etter han om han kommer hjem igjen. Artig.

kl 19:42 Meg: Oi, har han kommet hjem? Han dro aldri langt fra meg, holdt seg alltid innenfor synsvidde.

kl 19:47 Han: Ja, etter jeg ringte falck og politi. Hatt to tilfeller i dag med knurring mot minste medlemmet her også. Helt uprovosert. Dette er uaktuell oppførsel for mitt vedkommende. Har ei venninne som muligens tar han.

kl 19:50 Han: Om hun kommer for å sette seg i sofaen og han ligger en meter unna så knurrer han. Skjedd flere dager nå uten noen grunn. Jeg har observert det nøye etter første episode. Føler meg litt feilinformert her og at turen til deg var mer eller mindre bortkastet.

Kl 20:13 Meg: Han har aldri knurret mot noen som helst her, ikke mot min niece på 1 år heller og hun har vært helt oppi ansiktet hans og pillet han i nesen, ingen aggresjon overhodet. Så jeg har ikke feilinformert.

Og der stoppet det. ikke hørt fra han etter det.

To første meldingene virket helt fine, så plutselig kl 13 når han slapp hunden ut uten bånd, så skjedde det ett eller annet som fikk han til å øse ut med alt ugget, noe han ikke har hintet om i det heletatt uken han har hatt hunden. Jeg kjenner jeg blir irrtert når jeg ser han har sluppet hunden ut uten bånd når han visste han ikke hadde mulighet til å hente inn hunden om han skulle ta seg en tur. Det er en nakenhund, så han hadde aldri klart seg ute alene, ikke lenge hvertfall før han ville fryst ihjel.

Hunden har vært rundt små barn, fra 1 til 3 år, han har blitt veldig knyttet til de, elsker de over alt på jord. Så hvorfor denne ungen hans plutselig er ett problem skjønner jeg ikke.

Hunden har aldri visst aggresjon hos oss, ikke ett eneste snev, ikke engang dempede signaler.

Kjenner jeg er redd hunden ender opp som en kasteball fra ene mennesket til det andre...

Anonymous poster hash: f010e...273

Kanskje han har tatt tak i hunden når den har kommet hjem igjen, og dermed skapt en uro mellom de to, som skaper litt frykt og nervøsitet hos hunden?

Idioti å slippe hunden ut uten bånd når den bare har vært der i en uke, det forteller meg at dette er en herre som kanskje ikke bør han hund, virker ikke som at han er så begeistret heller, eller beredt til å ta på seg en hund med separasjonsangst. Det er jo en ting at han har hunden, men om han bare gir den videre til en venninne så vet du jo ikke om de har kompetanse til å ha hund i det hele tatt, ei heller om du får ha kontakt med ny eier.

Jeg bor i Troms, om du vil sende meg PM så kanskje vi kan ordne dette på et eller annet vis. Frakt er en ting, må vel også finne eventuelt et midlertidig hjem til han, men det skal nok ikke være vanskelig.

[Snurrebart]

Jeg hadde ett fantastisk lite vesen, en liten hund på 5 måneder jeg fikk når han var 10 uker. Kosete, sosial, omgjengelig med mennesker og andre dyr. Han hadde sterk seperasjonsangst, og pep noe skrekkelig når jeg ikke var hjemme. Dette ble ett problem for de andre jeg bodde med, så de krevde at jeg omplasserte han. (bor på liten plass, så var ikke sjans å finne en plass som tillot dyr som jeg hadde råd til)

Så han ble omplassert til en kar som kjørte 18 timer for å hente han.

Vovven har vært der i en uke nå og han som tok over hunden sier at hunden har knurret på barnet hans, stukket av, tisser overalt og er rett og slett umulig å ha med å gjøre.

Jeg skjønner ingenting.

Her så var han lydig, elsket å leke med barn, han var så og si husren...en ulykke eller to iløpet av uka.

Jeg føler meg helt fortvilt, for jeg har ikke penger eller mulighet til å dra ned å hente han hjem igjen. Han som tok over tror jeg løy til han og jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer....

Jeg er jo kjempe glad i denne hunden og høre at han ikke har det noe godt skjærer i hjertet mitt.

Anonymous poster hash: f010e...273

Bare en uke? Han er sikkert redd, fortvilet, engstelig, usikker. Det tar tid, spesielt om han allerede hadde separasjonsangst. Og den nye eieren må dressere ungene sine til å forstå at de skal behandle hunden som en HUND, ikke en leke/bamse/fotball etc. Håper alt går vel med hunden, det er ikke dens feil.

[AnonymBruker]

Er hunden din 5 måneder nå?? Hvis den er det, er både du og den som har hunden helt på jordet! Da er det i så fall en liten valp!

Tar jeg feil her nå, så beklager, men ble bare så veldig oppgitt over all uvitenheten jeg leser her hvis hunden er 5 måneder. Er den voksen nå, så skjønner jeg mer.

Anonymous poster hash: 7f6de...84b

Jeg ville ikke gi han vekk, de jeg bor med truet med å snike han vekk til dyrlegen om han ikke ble omplassert. Det er ikke en tom trussel.

Fikk en beklagelse fra han imorges om at han bare var fortvilt og forbannet igår. Så jeg vet ikke..

Anonymous poster hash: f010e...273

[Portvinpiken]

Har du ikke fri, så hent han i helgen. Har du aldri fri, så benytt en egenmelding. Pengene til å reise å hente han får du låne av noen. Hunden har det helt klart ikke bra! Og de nye eierene blottet for kunnskap om hvordan de skal behandle den stakkars hunden.

Å få en ukjent kennel til å overta hunden er ingen god løsning - for hunden.

Jeg kan nesten garantere at du finner hunden din på finn.no til omplassering om kort tid. Dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Så forferdelig mange hunder ender opp som kasteballer og blir omplassert til de har så mange "problemhundfakter" at de ender opp hos veteriæren.

Dette er ikke spekulasjon, men rene fakta.

[AnonymBruker]

I all verden. Dette mennesket ser jo ikke ut til å forstå at hunden er et individ som trenger TID til å tilpasse seg et nytt hjem og nye mennesker. Naturligvis slipper man ikke en fremmed hund ut alene, løs! Man krever heller ikke at den forstår husregler og hvordan forholde seg til fremmede mennesker og rare, små barn - man skjermer den, gir den ro og fred, kos når den ønsker og positiv forsterkning.

Få tak i hunden din igjen, uansett hvordan det går til. Den kan ikke være bedre. Om så bedre at du tar den hjem igjen og avliver den humant hos veterinær, enn at den skal ha det sånn som den har det nå.

Anonymous poster hash: 4d55f...838

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gi han vekk, de jeg bor med truet med å snike han vekk til dyrlegen om han ikke ble omplassert. Det er ikke en tom trussel.

Fikk en beklagelse fra han imorges om at han bare var fortvilt og forbannet igår. Så jeg vet ikke..

Anonymous poster hash: f010e...273

Hva slags mennesker bor du med?? Snike en hund til veterinæren for avlivning?? Høres ut som verste hillbilly-land for meg dette.

Men er hunden 5 mnd gammel? Du har ikke svart på det. For hvis den er 5 mnd nå, er det en liten valp som ikke skal behandles slik du har beskrevet. Verken av deg eller den som har hunden nå.... Trist historie.

Anonymous poster hash: 7f6de...84b

[Gjest stian86]

Du virker ikke som du kan ta tilbake hunden. Men du bør i såfall ta den tilbake fra han mannen. Så ville jeg omplasert hunden hos fant eller en annen organisasjon som driver med omplassering. For kan bli skumelt dette, han høres ut som han er blåttet for alt som heter hund. Han har ike utviklet det og bli glad i denne hunden, ergo han kan fort gi den videre. I værste fall om hunden napper i fingen på ungen blir det et helvete. Så vær fornuftig og hent den og omplasser den til en organisasjon som driver med omplasserkng før det er for seint for den lille hunden

[Gjest Blanchefleur]

Jeg hadde ett fantastisk lite vesen, en liten hund på 5 måneder jeg fikk når han var 10 uker. Kosete, sosial, omgjengelig med mennesker og andre dyr. Han hadde sterk seperasjonsangst, og pep noe skrekkelig når jeg ikke var hjemme. Dette ble ett problem for de andre jeg bodde med, så de krevde at jeg omplasserte han. (bor på liten plass, så var ikke sjans å finne en plass som tillot dyr som jeg hadde råd til)

Så han ble omplassert til en kar som kjørte 18 timer for å hente han.

Vovven har vært der i en uke nå og han som tok over hunden sier at hunden har knurret på barnet hans, stukket av, tisser overalt og er rett og slett umulig å ha med å gjøre.

Jeg skjønner ingenting.

Her så var han lydig, elsket å leke med barn, han var så og si husren...en ulykke eller to iløpet av uka.

Jeg føler meg helt fortvilt, for jeg har ikke penger eller mulighet til å dra ned å hente han hjem igjen. Han som tok over tror jeg løy til han og jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer....

Jeg er jo kjempe glad i denne hunden og høre at han ikke har det noe godt skjærer i hjertet mitt.

Anonymous poster hash: f010e...273

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å "gi opp" en valp på 5 måneder.

Ingen valper kommer som "klar pakke"; det å være alene tar lang tid å lære. For noen hunder kan man ikke satse på å la de være hjemme en arbeidsdag før de er over 1 år gammel. Hvor lenge hadde du egentlig planlagt og forberedt dette valpekjøpet? En uke hjemme og så rett på jobb 9 timer hver dag mens du lar en liten valp være alene? Det er utrolig uansvarlig å kjøpe seg en hund hvis du ikke har mulighet til å ta vare på dyret.

Å ha hund er en tillegg ingen billig affære og man bør ikke kjøpe seg kjæledyr om du ikke har økonomisk evne til å ta hånd om dem ved uforutsette eventualiteter som sykdom, behov for reise og transport osv.