Hvorfor takler andre at partneren har barn fra før men ikke jeg..?

[AnonymBruker]

Jeg har utrolig vanskelig for å akseptere at mannen min har et barn med en annen, barnet er 6 år, og vi har vært sammen i 1 år nå.

Siste året har jeg vært veldig opptatt med å studere, jeg bor for megselv og har ikke hatt så mye med barnet å gjøre for jeg har vært opptatt når hun har vært hos faren sin..

Men nå har jeg mer tid, og jeg tenkte kanskje dette ble enklere å akseptere med tiden, men jeg tror ikke jeg klarer det? Og han sier at kanskje om jeg prøver, så blir det ikke så ille som jeg tror - men jeg føler ikke jeg vil heller.

Men så ser jeg jo folk som møtes og ene parten har barn og det går helt fint.. Hvorfor klarer andre dette og ikke jeg? Dette er helt forferdelig for jeg er så utrolig glad i denne mannen.. Men klarer jeg ikke dette så kan jeg jo ikke holde på han, det blir bare feil..

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

[AnonymBruker]

Hva er det du synes er ille da?

Anonymous poster hash: 83af8...668

[AnonymBruker]

TS her.

Vel.. Jeg vet det er helt feil å tenke sånn men han har jo et levende bevis på at han har vært med en annen, er vel den tankegangen som plager meg. Hun vil alltid være der, også eksen pga at det e mor til dette barnet.

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

[AnonymBruker]

Du må jo være veldig sjalu da. Dump mannen og finn deg en barnløs en. Dette blir aldri bedre slik du er. Barnet vil alltid være hans nr1. og det blir aldri du! Dumt du ikke så det da dere ble sammen. Barnet fortjener også en stemor som kan være veldig glad i barnet. Elsker du mannen, så elsker du også barnet. Du er nok ikke så forelsket som du tror.

Anonymous poster hash: 84a94...8ae

[AnonymBruker]

Det som er er at denne mannen vet veldig godt hva jeg tenker, dette er ikke en hemmelighet, og han sier selv han ikke e ute etter en stemor til dette barnet, men en kjæreste, så for han har det ingenting å si, jeg er hans nr.1. Er jeg som ikke vil han skal si ifra seg barnet pga meg, for det kunne han ha gjort.

Er derfor jeg nå tenker på om jeg kanskje burde forlate han før han gjør noe dumt.

Og for at jeg ikke ser for meg noe liv med han og barnet, bare han.

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

[AnonymBruker]

Du må jo være veldig sjalu da. Dump mannen og finn deg en barnløs en. Dette blir aldri bedre slik du er. Barnet vil alltid være hans nr1. og det blir aldri du! Dumt du ikke så det da dere ble sammen. Barnet fortjener også en stemor som kan være veldig glad i barnet. Elsker du mannen, så elsker du også barnet. Du er nok ikke så forelsket som du tror. Anonymous poster hash: 84a94...8ae

Så sort/ hvitt er detfaktisk ikke. Man må ikkeautomatisk elske barnet hans selv om man elsker mannen. Utrolig dum tingå si.

Jeg er ikke sjalu av meg men jeg skal aldri finne meg en mann med barn igjen og drt handler ikke om sjalusi

Anonymous poster hash: 1a18a...536

[Marie90]

Du er da langt fra den eneste...de fleste onsker at deres forste barn skal vaere både deres eget forste og mannens forste. Og nei, det er ikke slik at "elsker du mannen, så elsker du automatisk barnet". De er to forskjellige individer, en voksen mann hun har et romantisk forhold til og et 6 år gammelt barn.

Selvsagt skal hun legge seg i selen for å bli en god stemor dersom det er valget hun tar, men å si at hun antakelig ikke er så forelsket som hun tror, er bare tull.

Det er tross alt bedre å vedkjenne for seg selv hva man er i stand til og moden for, fremfor å gi et forhold et forsok når det ikke kommer til å fungere. Det har vaert mange nok eksempler på KG med kvinner som har forelsket seg i en mann uten å ta for seg ansvaret det er å vaere stemor - vi har sett tråder som "vil ikke ha med hans datter på ferie" og "mannen insisterer på at guttungen skal vaere her til jul". Det er jo forst og fremst barnet som lider av slikt.

Mange som blir stemodre og stefedre har barn fra for selv. De er vant med barn og begge parter er i samme situasjon.

Det virker som det blir for stor kontrast for deg. Du er fortsatt student, har et eget liv og egne planer. Kanskje har du t.o.m. venner som har partnere i samme livsfase uten barn fra for.

Du som må ta avgjorelsen, men husk å ivareta barnets beste.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også slik men dette er fordi at jeg vil at den største opplevelsen i livet mitt skal deles med en person som også har dette som førstegangsopplevelse. Jeg gleder meg til jeg og samboer får barn sammen! Ingen av oss har barn fra før og vi vil dele denne opplevelsen sammen er dessuten ikke intressert i dine-mine-våre, da jeg selv ikke har vokst opp slik

Anonymous poster hash: af09d...32e

[cassio]

Det som er er at denne mannen vet veldig godt hva jeg tenker, dette er ikke en hemmelighet, og han sier selv han ikke e ute etter en stemor til dette barnet, men en kjæreste, så for han har det ingenting å si, jeg er hans nr.1. Er jeg som ikke vil han skal si ifra seg barnet pga meg, for det kunne han ha gjort.

Er derfor jeg nå tenker på om jeg kanskje burde forlate han før han gjør noe dumt.

Og for at jeg ikke ser for meg noe liv med han og barnet, bare han.

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

Vil du virkelig ha en mann som kan si fra seg barnet sitt for å være sammen med deg?

Hvis dere får barn sammen risikerer du en dag å være eksen som sitter med et barn han ikke vil ha kontakt med fordi han har funnet en ny kjæreste.

[AnonymBruker]

Det handler absolutt ikke om sjalusi, jeg er ikke sjalu av meg. Ja, nettopp, det er også dette med førstegangsopplevelsen jeg tenker på.. Skulle ønske jeg kunne dele den med en.

Jeg vil selvfølgelig ikke at barnet skal merke noe av dette, det er jo det viktigste at barnet ikke føler seg hatet eller mislikt, det ønsker jeg ikke.

Det med at han kunne sagt ifra seg barnet tenker jeg ikke så mye på, håper på at det bare er noe han sier..

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for mange gode svar, jeg setter virkelig stor pris på det! Og at noen tenker som meg.

TS

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

[AnonymBruker]

Min samboer fikk et barn på si. Det ble slutt, men etter noen år valgte vi å prøve igjen da vi også har et barn sammen som jeg inderlig ønsket skulle vokse opp med mor og far.

Det er kanskje noe av det vanskeligste jeg har vært gjennom... Har grått og skreket, og ønsket det barnet kunne flytte til andre siden av kloden. Og tatt med seg moren sin som jeg overhodet ikke ville forholde meg til.

Nå er ting mye bedre, jeg tok noen runder med meg selv, og ble etterhvert veldig glad i barnet deres.

Men jeg skjønner deg så utrolig godt. Barnet er et bevis på noe som har smertet meg veldig. Gråt hver gang barnet skulle være hos oss. Ville bare vekk.

Anonymous poster hash: db636...5b6

[Jodi]

Min samboer fikk et barn på si. Det ble slutt, men etter noen år valgte vi å prøve igjen da vi også har et barn sammen som jeg inderlig ønsket skulle vokse opp med mor og far.

Det er kanskje noe av det vanskeligste jeg har vært gjennom... Har grått og skreket, og ønsket det barnet kunne flytte til andre siden av kloden. Og tatt med seg moren sin som jeg overhodet ikke ville forholde meg til.

Nå er ting mye bedre, jeg tok noen runder med meg selv, og ble etterhvert veldig glad i barnet deres.

Men jeg skjønner deg så utrolig godt. Barnet er et bevis på noe som har smertet meg veldig. Gråt hver gang barnet skulle være hos oss. Ville bare vekk.

Anonymous poster hash: db636...5b6

Dette blir vel noe annet - her er vel barnet et resultat av at han var utro mot deg? TS sin kjæreste fikk jo dette barnet 5 år før de ble sammen....

[AnonymBruker]

Dette blir vel noe annet - her er vel barnet et resultat av at han var utro mot deg? TS sin kjæreste fikk jo dette barnet 5 år før de ble sammen....

Absolutt. Men jeg har hatt den følelsen hun har, at barnet er en uønsket del av pakken. Og den følelsen kan gå bort. Situasjonen er ikke lik, men tankene rundt det er det.

Anonymous poster hash: db636...5b6

[Gjest Blondie65]

For meg er det totalt avtennende at en mann kan si at han vil nedprioritere barnet sitt til forhold for sin nye flamme. En slik mann hadde jeg ikke fortsatt å ha et forhold til.

Du kan heller ikke fortsette med denne mannen med din innstilling. Du har valgt en mann med bagasje men ønsker å ha han uten bagasje. Det går ikke.

Enten må du endre innstilling til barnet eller du må la mannen gå.

Endret 22. februar 2014 av Blondie65

[Moija]

Kan godt forstå at dette kan være vanskelig. Men syns det er merkelig at han kaller deg nr. 1, jeg ville nok være skeptisk til å få barn med en som allerede har et barn- OG som er villig til å sette dette barnet til side for å få beholde sin nye kjæreste??? Vil du virkelig risikere dette for dine barn?

Enig med Blondie65.

[AnonymBruker]

TS, det er ikke riktig at alle trives i et forhold der partneren har barn med en annen kvinne. Mange trives ikke og tar konsekvensen av det, noe du også sterkt bør vurdere. Det tror jeg du vet også.

Anonymous poster hash: 31e80...078

[AnonymBruker]

Det er vel bevist i eininga og litt til at ikke alle menn ser på ungen sin som nr1. Grunnen til at mange menn forlater barna sine for en ny kvinne er jo fordi de ser på kvinnen som nr1. Jeg tror på TS når mannen sier hun er nr1 og at han er villig til å forlate barnet sitt for henne. MEN når det er sagt så synes jeg menn som prioriterer kvinner som ikke er barnets mor foran eget barn må mangle ett eller annet omsorgsgen i hodet sitt eller noe.

Anonymous poster hash: f85fa...f84

[AnonymBruker]

Det handler absolutt ikke om sjalusi, jeg er ikke sjalu av meg. Ja, nettopp, det er også dette med førstegangsopplevelsen jeg tenker på.. Skulle ønske jeg kunne dele den med en.

Jeg vil selvfølgelig ikke at barnet skal merke noe av dette, det er jo det viktigste at barnet ikke føler seg hatet eller mislikt, det ønsker jeg ikke.

Det med at han kunne sagt ifra seg barnet tenker jeg ikke så mye på, håper på at det bare er noe han sier..

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for mange gode svar, jeg setter virkelig stor pris på det! Og at noen tenker som meg.

TS

Anonymous poster hash: 56d5a...c7d

Seriøst? Du tenker ikke så mye over at han sier at han kunne sagt ifra seg barnet sitt for den relativt nye kjæresten? Wow. Et mysterium for meg at det finnes mennesker som kunne fortsatt med en sånn fyr. Lykke til med forholdet og masse lykke til når du engang sitter der med en unge som har en far som ikke vil ha noe mer med barnet å gjøre fordi han har møtt en ny dame som nå er hans nr 1.

Anonymous poster hash: a700b...bdc