Jeg klikket på minstemann....føler meg ille....

[AnonymBruker]

Jeg har verdens verste samvittighet nå... Jeg regelrett skrek til minstemann på 7 år. Han sutrer og klager for absolutt alt og jeg blir gal!! I dag greide jeg ikke å holde igjen, grensa var nådd.

Han sutrer hvis han trenger nye klær i skapet om morgenen og jeg har sagt at han må hente sokker, men så trenger an kanskje en ny truse også, og da kan han surke i evigheter fordi jeg ikke sa at han måtte hente begge deler.

Han surker hvis det blir en krøll på strømpebuksa, hvis sokkene er for trange, korte etc. Sirker hvis han føler at trusa sklir ned(uten at den faktisk gjør det)

Han surker uansett hver eneste gang han slår seg, uansett hvor lite det er. Og uansett når han slår seg, så er det noen andre sin skyld.

Han surker hvis han ikke får kjøpe en 6-pk med kvikk lunsj til lørdagsgodt, og skal ikke ha lørdagsgodt når han får tilbud om 2 vanlige kvikk lunsj istedet.

Han er eneste ungen som surker på trening, og jeg skjemmes rett og slettover å værd tilstede sånn som han holder på. Sirker da hvis noen kommer borti han sånn at han ikke får gjort nøyaktig det han skal gjøre, surker hvis den han skal løfte er litt tung, hvis han faller, hbis han ikke får øvelsene helt riktig osv.

Dette er bare eksempler fra de siste dagene.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler til tider at vi går fullstendig i vranglås. Noen som har tips til hvordan vi kan få slutt på denne surkingen? Er ikke noe morsomt når det går så langt at en eksploderer....

Jeg har sagt unnskyld for at jeg ble sint, så vi er enige akkurat nå.

Anonymous poster hash: 4c8f2...aa2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du klikket. Jeg hadde klikket for lenge siden. Slike unger er så slitsomme. Jeg synes de er slitsomme når de er to år og sutrer mye og kviner hele tiden, men når de er sju(!) år er det direkte vemmelig! Får han oppmerksomhet på sutringen sin? Ville gitt det null oppmerksomhet, og at han måtte gått på rommet for å sutre, fordi dere andre ikke orker å høre på det.

Selvsagt skal gutten få vise følelsene sine, men barn skal også læres til å vise adekvate følelser, som passer til situasjonen. Sutring er egentlig ikke en godkjent måte å vise noen følelser på.

Anonymous poster hash: fc275...d81

[Harlekin]

Sutring er altså så slitsomt, helt enig. Jeg mener det beste er å gi null oppmerksomhet når barnet sutrer sånn, eventuelt si "jeg hører ikke hva du sier når du sutrer, du må snakke skikkelig" og så ikke gi respons før barnet slutter med sutringen. Barnet må i hvert fall ikke føle at det kommer positive ting ut av sutringen, da har dere det gående ...

Min datter er yngre, 4,5 år, men jeg bruker denne metoden, og det funker. I tillegg hjelper det på humøret mitt å fjerne meg fra sutringen, og jeg har lett for å bli kjempeirritert og gretten av sutring, spesielt hvis jeg er sliten eller sulten selv. Barnet merker da at mamma ikke vil være der når hun sutrer, og erfarer at det ikke kommer noe godt ut av sutringen.

Har gutten deres alltid vært sånn, eller har det skjedd nå i det siste? Vet dere om noe plager ham?

[Marie90]

http://www.amazon.co.uk/How-Talk-Kids-Will-Listen/dp/1848123094/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1393092268&sr=1-1&keywords=how+to+talk+so+kids+will+listen+and+listen+so+kids+will+talk

Leste noen utdrag fra denne i et blad og den hadde noen utmerkede teknikker ang. barn som maser og sutrer. Er en bestselger med mange gode tips.

Endret 22. februar 2014 av Marie90

[Myrthel]

Helt enig med de andre som svarer. Sutring er fryktelig, og verre jo eldre barna er. Henger meg på det de andre skriver: IKKE gi noe oppmerksomhet til han når han sutrer, send han rett på rommet sitt - og gi beskjed om at han kan komme ut når han har sluttet å sutre. Gi aldri etter for mas, da blir det bare verre.

Hvis gutten ikke er fornøyd med lørdagsgotteriet, ville jeg fjernet alt. (Da skal jeg love deg at han ikke klager neste helg). Han kan jo ikke spise 6 kvikklunch`er...

Pass også på å gi mye positiv tilbakemelding på god oppførsel. Han er stor gutt og forstår hva som forventes av han, hvis du er konsekvent ;-)

[Medusa13]

Tror det har med alderen og gjøre jeg. Bare trekk pusten, det gir seg nok ganske snart. 6-7 år er en vanskelig alder hvor de rives med mellom å ville være små og hjelpeløse til selvstendighet i skolesammenheng. Snakk rolig, saklig og monotont når dette starter uten å legge følelser i stemmen. Som ala Vidar Teisen "Nei - du får to kvikklunsj". Gjenta samme setning med samme monotone tonefall om han fortsetter. Hold på inntil han gir seg.

[SummerJoy]

Hvordan er kostholdet hans? Sikker på han ikke har jernmangel eller andre ting som kan påvirke humøret hans?

[AnonymBruker]

Det er mulig han er høysensitiv også. http://www.klikk.no/foreldre/helse/article830418.ece

Anonymous poster hash: 52df4...0c8