Rettferdig fordeling?

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme i permisjon med barn nr. 2. Hun har ikke noe godt sovehjerte, fra hun var 2 til 7 mnd var hun våken i minst 2 timer, ofte mer, hver eneste natt. Hun er nå 9 mnd og våkner fortsatt som oftest 2 ganger om natta for å få mat. Har prøvd å avvenne henne, men det førte til timesvis med hyl og skrik, så nå prøver vi heller å trappe ned på mengden gradvis. Jeg mister vel ca. en time søvn hver natt, ofte mer fordi jeg ikke får sove igjen.

Jeg tar all nattevåken, mannen min våkner ikke av seg selv, så jeg måtte vekket han og sparket han ut av sengen allikevel, så da har jeg funnet ut at jeg liksågodt kan stå opp.

Mannen min jobber stort sett ettermiddager, så han står opp så og si hver eneste morgen med barna så jeg får sove litt lenger. Allikevel har han enkelte morgener der han ikke kommer seg opp av senga, stort sett fordi han har sittet oppe til langt på natt. Om han bare sover dårlig en natt også så står jeg opp uansett hvor mye søvn jeg har fått. Slike morgener må jeg innrømme at jeg er rimelig sur, er jo ganske så trøtt og føler at hans behov går foran mine, at han er egoistisk. På den andre siden så får jo jeg sove de aller fleste morgener, men unntak av de dagene han har dagvakt.

Hva syns dere? Er dette urettferdig, bør jeg ta meg sammen og stå opp oftere?

Anonymous poster hash: 094e7...949

[Gjest Magdalene]

Om han står opp nesten hver morgen, så ser jeg ingen grunn til å være sur når du en sjelden gang må stå opp...

[AnonymBruker]

Om han står opp nesten hver morgen, så ser jeg ingen grunn til å være sur når du en sjelden gang må stå opp...

Men hun tar jo hver natt. For meg er det verre å våkne om natten enn å stå opp tidlig.

Anonymous poster hash: 3acf7...33a

[Gjest Magdalene]

Men hun tar jo hver natt. For meg er det verre å våkne om natten enn å stå opp tidlig.

Anonymous poster hash: 3acf7...33a

Ja, men han skal på jobb.

[AnonymBruker]

Hvorfor får sånne mennesker barn når de ikke engang klarer å komme til enighet om hvem som skal stå opp når. Eller hvorfor er igrunnen det et tema???

Anonymous poster hash: 12c80...f79

[AnonymBruker]

Men hun tar jo hver natt. For meg er det verre å våkne om natten enn å stå opp tidlig.

Anonymous poster hash: 3acf7...33a

Ja, men det er jo av "eget" ønske, så det er vel ikke relevant. At han ikke våkner av seg selv, betyr ikke at hun må, hun gjør det bare fordi hun synes det er enklest.

Anonymous poster hash: b329c...dc1

[Medusa13]

For meg høres dette ut som en rimelig grei fordeling. Siden du får sove lenger nesten hver morgen, så vil jeg si at mannen tar sin del av barna.

Tenk deg motsatt situasjon: ville du ha byttet rolle med mannen din,slik at du sto opp tidlig hver morgen og gikk på jobb mens han tok 1 time på natten ?

[AnonymBruker]

Jeg blir altså ikke sur når han skal på jobb, da står jeg såklart opp. De få nettene småen sover godt står jeg også opp, da har jo jeg fått sove også. De morgenene jeg blir sur er når han har sittet oppe til klokka tre og sett på tv når han vet at jeg må opp om natta og dermed er veldig trøtt om morgenen.

Og det at jeg velger å stå opp om natta selv... Vel, når jeg må bruke 10 minutter på å få han ut av senga mens minsten ligger og blir mer og mer urolig, mens jeg selv blir mer og mer våken uansett, det er ikke helt det jeg kaller valgfritt...

Og hvorfor sånne mennesker som oss får barn? Hoho, jeg må le av den kommentaren. Om skikketheten til å være foreldre måles i irritasjon om morgenen og litt uenighet om nettene så får vi vel være elendige foreldre da.... Det at barna er trygge, elsket og ønsket teller jo ikke i det hele tatt, for vi er litt uenige om nettene!

Vi er forsåvidt ikke uenige heller, han syns det er veldig greit å stå opp om morgene og slippe å være våken om natta, det er bare disse morgenene han er dødstrøtt vi sliter med. Jeg syns det er litt respektløst å sitte oppe til langt på natt når han vet at han egentlig skal tidlig opp, slik at jeg da må stå opp istedenfor, selv om jeg kan ha sovet så lite som 4 timer. Han er av typen som kan sove i det uendelige, og hadde han fått lov kunne han sovet til kl. 14 hver dag uavhengig av når han la seg.

Ts

Anonymous poster hash: 094e7...949

[AnonymBruker]

Kanskje ikke det du har mest lyst til å høre, men jeg synes dette virker ganske rettferdig.

At mamma tar nattevåken, spesielt hvis du ammer, er det liksom ikke så mye å gjøre med. Og når han står opp tidlig "så å si hver eneste morgen" synes jeg faktisk han gjør sin del, når han er i jobb. Mannen min står ikke opp hver morgen med barna, men det hender han tar en morgen innimellom så jeg får sove litt.

Når man får barn, bør man helt klart legge om livsstilen og ikke sitte oppe langt utover natta støtt og stadig, slik at morgenen blir tung og trøtt og sur. Det er jeg helt enig med deg i. Men at mannen din innimellom tar seg en sen kveld med TV eller PC eller hva det nå er han liker, det synes jeg må være greit. Han har vel en ganske slitsom og smått monoton tilværelse han også, med jobb og barn mesteparten av tiden (jeg blir i alle fall en gladere mamma om jeg en sjelden gang kan være litt ufornuftig, selv om det er slitsomt morgenen etter). Støtt og stadig er ikke greit, en gang imellom er greit. Så for meg blir det et spørsmål om hyppighet, og hvis mannen din står opp nesten hver eneste morgen synes jeg han gjør sitt i så måte. Så kan du ta nattevåken mens minsten er baby, og evt mannen din ta nattevåk resten av barneperioden, når barnet ikke er like mammafokusert.

Anonymous poster hash: f2efd...ea2