AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #1 Skrevet 21. februar 2014 En del som plager meg med kjæresten. I dag ringte jeg han og fikk aldri svar. Vi har vært sammen i lang tid. Flere ganger når jeg har vært syk, og da mener jeg sykdom som feks.kraftig lungebetennelse med høy feber og full pakke, har han ikke gjort noe for meg. Han har bare gitt meg et glass vann, og det ba jeg om. Ikke syter jeg når jeg er syk heller. Fikk faren min til å ta seg fri for å kjøre meg til legen da jeg var så dårlig at jeg knapt kom meg på do. Kjæresten sier han ikke er vandt med å bli tatt vare på når han er syk fra barndommen av, derfor klarer han ikke gi mer. Men. I dag tok han seg fri og bærte barnet sitt på 6. Han varter han opp veldig, og han har" bare" en forkjølelse. Kan være alvorlig for et barn Glad han er en god far, og synes det er riktig å gjøre det han gjør for barna, men synes det er sårende at han er så likegyldig når jeg er så dårlig som jeg har vært. Jeg er det for han når han er syk. Han dro også på hyttetur med barna da jeg var hos han en gang jeg var veldig dårlig. Han ba meg gå hjem, 2 km i høstvær. Det går buss, sa han, men det var så lenge til at jeg valgte å gå. Blir fedre mer drittsekker mot damer, eller er det bare han? Vet jeg har det bedre alene når jeg er dårlig.Anonymous poster hash: e534e...705
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #2 Skrevet 21. februar 2014 Voksne folk skal da ikke ha behov for å bli dullet med pga vanlig sykdom. Anonymous poster hash: 16a6a...d56 3
Gjest Coolaid Skrevet 21. februar 2014 #3 Skrevet 21. februar 2014 Du ønsker altså en omsorgsfull og omtenksom kjæreste. Du se han har en del gode kvaliteter men de er i all hovedsak rettet mot barna hans. Kanskje dere ikke er en så veldig god match? Han er tydeligvis ikke det som du ønsker av en kjæreste. Det er ikke sikkert at han er en så ille person, eller at du forventer å bli behandlet som en "prinsesse"... Det handler kanskje om at dine behov ikke møtes av kjæresten. Da er det vel naturlig å overveie å avslutte forholdet. Som mann er jeg overrasket over hans manglede omsorg for deg. Kanskje du bare er veldig grei å ha for sex og selskap, men at det ikke stikker noe særlig dypere? Handling foran ord. Elsker han deg?
Gjest Elseby13 Skrevet 21. februar 2014 #4 Skrevet 21. februar 2014 Når jeg er syk forventer jeg ingen dulling fra mannen. Jeg er da voksen og klarer å hente vann og paracet selv. Hvis jeg enda sykere enn dette, ber jeg gjerne om hjelp og får det. Når det gjelder barn, er det jo annerledes. De trenger omsorg og trøst på en annen måte. Jeg tror det er du som må vokse opp her.
Gjest Trøffel Skrevet 21. februar 2014 #5 Skrevet 21. februar 2014 (endret) Jeg dullet mye med mannen min når han var syk, før barna kom. Nå så har jeg mer enn nok med å ta meg av to småbarn + hus og hjem, matinnkjøp og middagslaging osv alene om han blir syk (jeg blir så og si aldri syk, hvert fall ikke nok til at jeg kaster inn håndkleet). Vil si at det er ganske naturlig å vise mer omsorg for syke barn enn for syke voksne. Om mannen min hadde forventet full oppvartning når han var syk, så hadde han pent måttet ringe moren sin og be henne om å komme på besøk. Endret 21. februar 2014 av Trøffel 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #6 Skrevet 21. februar 2014 Jeg sier jo ikke at jeg må dulles med. Jeg har bodd alene siden jeg var 17. Har vært i Kenya med så kraftig diarre at jeg måtte på sykehus. Jeg klarer meg alene. Det jeg forsøker å si er at det kommer ganske naturlig å vise omsorg for de man er glad i. Hvis han ikke har tid nok, så kan han gi slipp. Det å kreve sin plass foran tvn når jeg har 39 i feber og har sovnet, det er jo det motsatte av omsorg. Det å ønske sex når alle musklene i kroppen verker, er jo ikke omsorg. Da er det bedre å få være alene de dagene. Hva skal man med en sånn person i livet sitt? Det å ikke gidde å svippe meg hjem, men la meg gå.. Når han er syk så syter han veldig. Den siste gangen gadd jeg ikke ofre eget liv og helse for hans forkjølelse slik jeg gjorde før. Jeg har hatt gode eksempler hjemme. Ligger noen med høy feber og har smerter, da vuser vi faktisk omsorg, og det er ikke å dulle, men å være behjelpelig. TSAnonymous poster hash: e534e...705 4
Jade Skrevet 21. februar 2014 #7 Skrevet 21. februar 2014 Bra at han steller med barna sine. Men utover det, høres han ikke ut som en trivelig fyr :/ Skylder på at han ikke ble stelt med som barn??? Nei, er man glad i noen, så kan man jammen vise omsorg for dem også! Er du syk nå? God bedring, i så fall! 1
Gjest Lille-pus Skrevet 21. februar 2014 #8 Skrevet 21. februar 2014 (endret) Alvorlig sykdom, med høy feber eller ved behov for å komme seg til lege... dette er tilstander som i de fleste tilfeller faktisk krever tilsyn. Å da bli helt og holdent overlatt til seg selv uten noen form for 'interesse' (les: omsorg og tilsyn) forekommer meg å være såpass lemfledig at jeg kanskje ville vurdert grunnlaget for hele forholdet... for å være dønn ærlig. Nå kan det selvsagt skyldes at jeg selv er omtenksom ved partners sykdom. Ikke klissete påtrengende, men omtenksomt tilstedeværende. Blir jeg ikke møtt med noe i samme gate, så er det stor grunn til bekymring. Dette da undertegnede ikke 'piper' uten særdeles god grunn. Så vet jeg jo ikke om du, TS, er av samme kategori som meg, men det kan høres slik ut. Jeg ville blitt bekymret når du må kontakte din far for å bli kjørt til legen ved sykdom fordi ham du deler hus med ikke evner forstå alvorlighetsgraden og behovet for medisinsk tilsyn. Edit: Leif på fredagstur i teksten. Endret 21. februar 2014 av Lille-pus 1
LukaFrost Skrevet 21. februar 2014 #9 Skrevet 21. februar 2014 Herregud! Hvor vanskelig er det å gi en syk person litt ekstra omsorg? Bryr man seg ikke om hverandre lengre? 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå