Uansvarlig mann

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lever sammen med en mann jeg ville beskrevet som håpløst uansvarlig. Han er voksen, men har enda ikke en fast jobb, bare "freelance"-oppdrag her og der. Han har manglende skolegang, og da jeg er student, sliter vi økonomisk. Han sier han prøver å skaffe seg jobb, men er svært kresen på hva han vil jobbe med. Når jeg nevner ordet utdanning, tier han.

Vi har vært sammen i 4 år, og har i stor grad hatt det greit, men siden vi flyttet sammen, kjenner jeg hvor mye ansvar jeg får på meg siden jeg må leve sammen med en som oppfører som en uansvarlig tenåring.

Han er snill og god, men mangler dessverre ordenssans og økonomisk sans. Dette fører til stadige inkassokrav, problemer med å betale husleie, og så videre. Dette har pågått i flere år allerede, men først nå innser jeg at det er problematisk for meg.

Jeg er så lei av å bestandig være den som må skaffe brød i huset, og i tillegg betale hans regninger, kjøpe klær og røyk til ham ++!

Hvorfor er jeg sammen med ham i det hele tatt? Jeg er jo glad i ham, og sett bort fra at vi kræsjer der, så er vi ganske like. Han har masse andre gode kvaliteter. Vi har samme humor, og ler masse sammen. Men det har begynt å bekymre meg at han virker litt likegyldig til framtiden, for i hans alder så burde jo han hatt en viss egenkapital.

Slik situasjonen er nå, ser jeg ikke for meg en fremtid sammen med ham, selv om jeg gjerne skulle ønske det.

Hva tror dere? Har dere levd sammen med en svært uansvarlig og uøkonomisk mann, og hvordan gikk det? Jeg er redd for at han ikke kan forandres, og det ville heller kanskje også vært urimelig av meg å kreve... I tillegg er jeg redd for at jeg skulle bli gravid nå, selv om jeg er nøye med prevensjon. For slik situasjonen er nå, hadde vi aldri i livet hatt muligheten til å forsørget et barn!

Anonymous poster hash: 30646...669

[Gjest Chloe87]

Ikke rart at han ikke gidder å gjøre noe, det virker jo som om du gjør alt. Du står på, betaler huset/leiligheten og får mat på bordet. Det hadde nok vært noe helt annet for han hvis han ikke hadde hatt deg, jeg har mistanke om at det å ha deg bidrar til problemet.

[AnonymBruker]

Må legge til at det er stadig flere ting som har begynt å irritere meg ved ham. Er det noe vits å holde forholdet i live, hvis det skal pågå slik i flere år? Han er ofte hos kompisene sine til langt ut på natt, og det går ikke an å stole på ham når han sier han bare skal være borte i 3 timer.. Det ender fort opp med å bli 15 timer. Huff, er bare så frustrert nå og lurer på om jeg skal gi opp. Men det er aldri enkelt gjøre det slutt, spesielt når det fortsatt er kjærlighet inne i bildet

_TS

Anonymous poster hash: 30646...669

[Alvita]

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, og han lover bestandig å skjerpe seg. Jeg har sagt klart fra om at dette er ikke noen bra situasjon for noen av oss, og har "truet" med å gjøre det slutt flere ganger. Men så er det noe som stopper meg... Og jeg ser jo at han gjør iherdige forsøk på å skjerpe seg noen ganger, men faller tilbake til gamle spor.

TS

[Gjest Chloe87]

Han høres ut som en forvokst guttunge! Det går ikke an å ha det slik i et forhold.

[Gjest Chloe87]

Han vet at når du truer med trusler så er det nettopp bare hva det er: trusler. Han vet det ikke kommer til å skje. Det at han gjentatte ganger har sagt han skal forandre seg, men flere ganger har havnet tilbake på gamle spor viser at han ikke vil forandre seg. Jeg tror på at hvis man virkelig VIL noe så klarer man det. Han vil ikke endre seg.

[Gjest Coolaid]

Å være i et levedyktig forhold krever en del ting over tid når forelskelsen har lagt seg. Når ting blir seriøst er det lurt å tenke på hvordan man vil leve, hvilke felles verdier man skal ha osv.

Her høres det ut som om lar deg utnytte, enten det er bevisst eller ubevisst fra hans side. Han kommer til å fortsette med sin "livsstil", finansiert og tilrettelagt av deg så lenge du lar ham.

Dersom summen av alle negativene er større enn summen av det positive med ham så sier det seg selv at noe bør gjøres. Enten han får fyken, eller dere blir enig i at han trenger å endre livsførsel.

Du kan jo ta alvorspraten med ham. Og følge opp med handling, så ser du om han er villig til å endre seg.

Og du er ikke mammaen hans, fortell ham at du vil ha en mann og ikke en gutt.

[AnonymBruker]

En mann som ikke kan forsørge seg selv er ingen mann

Anonymous poster hash: 5d60c...41d

[Gjest]

Jeg tror du burde foreslå at han flytter for seg selv og får orden på livet sitt, jobben og økonomien.

For sånn det er nå kan det ikke fortsette, og det er vanskelig for deg å unngå å bidra til et veldig skakt forhold så lenge dere bor sammen.

Så kan han heller kontakte deg når han har fått orden på livet og betalt inkassoen sin.

Om du ikke alt har funnet deg en annen.

(Håper for din skyld at du finner deg en annen kar. Han høres ut som et tungt prosjekt. Ikke vil du ha det sånn resten av livet!)

[AnonymBruker]

Min eksmann var nesten som din samboer. Og som du ser, det gikk ikke. Jeg forlot han og lot han seile i sin egen sjø. Det er deilig å vite hva jeg har av penger og hvilke problemer jeg har som jeg klarer å fikse selv, og å slippe den mørke skyen av bekymringer av uvisse pga han. Aldri vite hva han ville forlange penger til, aldri vite hva han ville syte og klage over. For å ikke glemme alt han forventet at jeg skulle ordne opp i..?

Aldri mer.

Anonymous poster hash: e0395...439