BF truer med å gå til sak

[AnonymBruker]

Hei!

Har en sønn på 3 år. Vi bodde sammen med faren til gutten var 1 år, da flyttet vi på grunn av rusmisbruk av faren. Den første tiden prøvde jeg å hjelpe faren på beina (få seg jobb, kutte ut rus..), slik at han skulle kunne ha samvær med vår sønn. Jeg fikk beskjed fra faren om at han ikke ville bedre på livet sitt med mindre jeg gav han en ny sjanse. Jeg satte selvfølgelig ned foten og sa at det var uaktuellt, men etter måneder med trusler om selvmord, og anklagelser mot meg(at det var min skyld at han ikke ville leve mer, og det var min skyld at vår sønn ikke fikk ha kontakt med sin far) lot jeg meg overtale til å gi forholdet en ny sjanse, kun på grunnlag av dårlig samvittighet. Han fikk meg til å tro at det var hos meg problemet lå, at ansvaret for hans liv og hans samvær med vår sønn lå på mine skuldre. Vi prøvde å gjøre ting sammen, og dro til og med på en ferietur sammen, noe som også ble sluttpunkt for vårt mislykkede forsøk på å finne tilbake til hverandre, da han atter en gang drakk seg ufyselig.

Etter dette gjorde vi noen forsøk på at faren skulle få komme på besøk til oss for å besøke sønnen sin, men da alle disse forsøkene endte med at gutten ble totalt oversett av faren, mens faren selv sto og kjeftet på meg, fikk han ikke lenger lov til å komme hit. Etter det har det fulgt en rekke trusler om selvmord, samt en rekke trusler mot meg. Jeg har foreslått at vi kan møtes enten hos mine eller hans foreldre, da jeg føler meg tryggere på at han holder sinnet sitt under kontroll med flere til stede, men dette vil han da ikke, på grunn av en krangel med sine foreldre.

Det er nå et halvt år siden vår sønn sist så faren, og nå har han begynt å true med å gå til sak. Noen som har peiling på dette, og har noen råd om hva jeg bør gjøre?

Har lest om foreldre som har mistet omsorgen fordi de har nektet den andre foreldren å være sammen med barna, og foreldren med rusproblem har fått full omsorg. Tanken på at min sønn skal overnatte hos faren er fryktelig skremmende.

Anonymous poster hash: 43106...073

[Mary Poppins]

Ta vare på alt av kommunikasjon og andre beviser som kan dokumentere hans oppførsel både i form av trusler, rusmisbruk og andre faktorer. Sånn i tilfelle han mener alvor. Men det kan godt hende dette bare er nok en tom trussel, for man skal ha ganske mye guts for å gå til sak, ikke minst på hans grunnlag. Så jeg ville rett og slett stålsatt meg, og hvertfall ikke gitt etter for noen av hans krav! Du gjør helt riktig i å beskytte sønnen din i dette tilfellet. Hvis det mot all formodning skulle gå til retten skal det vel ganske mye til for at han blir tildelt omsorg.

[AnonymBruker]

Kontakt advokat asap. Best å være på den sikre siden tenker jeg når det angår barna.

Anonymous poster hash: 82bc3...9c3

[regine]

Jeg tror du kan ta det helt med ro - her høres det ut som en som bare truer, men mangler evnen til å gjennomføre.

Når det er sagt så bør du dokumentere ALT - også bakover i tid i den grad du kan det. Før rett og slett dagbok over tid/sted etc for trusler og alt, samt selvsagt for treff med barnet. Ta vare på sms/mailer, alt som er skriftlig.

Til slutt: det er ikke "bare" å gå til sak. Først må dere til mekling på familievernkontoret. Far kan true så mye han vil, men så lenge du ikke får innkalling derfra kan du ta det med knusende ro. HAN er den som må ta initiativ her, ikke du. Det du KAN gjøre, om du ønsker å være litt forberedt, er jo å ta kontakt med advokat, som kan gi deg råd i situasjonen. Men i det store og det hele ville jeg bare gjort ingenting. Ut fra det du skriver har far en svært dårlig sak.

Det er faktisk fars eget ansvar å etablere/ha kontakt med sitt barn, ikke ditt. DU skal selvsagt ikke legge hindringer i veien for dette, men du skal heller ikke legge deg flat/hoppe når han sier hopp. Tenk på at du trenger din energi til å ivareta barnet - ikke faren. Han er voksen og må ta ansvar for seg selv. I det ansvaret ligger også hans forhold til barnet.