Forelsket i bestevenninne

[AnonymBruker]

Så, det som ikke skulle skje har altså skjedd. Jeg, en heterofil kvinne, har på uforklarlig vis klart å bli hodestups forelkset i min beste venninnne o_O

Jeg er for tiden i et ikke spessielt dypt forhold med en mann. Han er en hyggelig fyr med en penis som blir stor og hard, men utover det har jeg ingen følelser for ham. Det samme kan sies om alle mine tidligere forhold inkl. et ekteskap som varte nesten 10 år.

For ca. 2 år siden fikk jeg meg en nettvenninne som lever i en annen verdensdel. Vi deler en vanskelig fortid de færreste kan forstå (vi er begge trans-kvinner, uten at det har spessielt mye med vennskapet vårt å gjøre). Siden vi ble kjent har vi daglig holdt kontakten gjennom eposter, chat, video chat og telefon. Hun kjenner mine innerste tanker, tanker jeg aldri har delt med noen før. I fjor kom hun og besøkte meg i et par uker, og vi hang sammen 24/7. Hun er min beste venn og den absolutt viktigste personen i mitt liv.

Som sagt, jeg er i et forhold med en mann jeg ikke er forelsket i. Han er ok å ha sex med, men jeg elsker ham ikke og ønsker ikke å dele livet mitt med ham. Jeg oppdaget nylig at fyren er alkoholiker og med stor sannsynlighet også er hekta på online pengespill. Selv er jeg avholds og kan ikke fordra gambling. Å pumpe penger inn i en enarmet online banditt er bortimot det mest idiotiske jeg kan tenke meg. Jeg klarer ikke respektere noen som gjør dette vel viten om at man garantert kommer til å tape, og er man ikke klar over det, at man nesten garantert vil tape, da er man rett og slett for dum for mitt vedkommende. Jeg har ved flere anledninger bare i år sett ham gulpe i seg helflasker med vin mens han trykker på Play-knappen så tusenlappene flyr ut av vinduet. Det rett og slett vrenger seg innvendig når jeg ser ham holde på slik.

Imidlertid, i det siste når jeg har video-chattet med venninnen min har jeg oppdaget at jeg synes hun er det vakreste og beste menneske jeg noen gang har møtt. Når det kommer en epost og det plinger i telefonen tenker jeg at det kanskje er henne, og hjertet mitt banker fortere. Jeg tenker på henne når jeg legger meg og når jeg våkner. Jeg gråter når jeg tenker på alle de forferdelige tingene hun daglig utsettes for. Jeg vil gifte meg med henne og gi henne et bedre liv, og den dagen en av oss dør vil jeg være der og holde henne i hånden, se henne i øynene og fortelle henne hvor høyt jeg elsker henne.

Det er slik en infernalsk situasjon at jeg blir helt gal. Jeg har aldri vært forelsket før, og når det først skjer blir det slik. Jeg vet ikke hvordan hun selv føler. Vi forteller hverandre at vi elsker hverandre hver dag når vi snakker sammen, men jeg vet jo ikke akkurat hva hun legger i det. Jeg er livredd for å ødelegge vennskapet vårt ved å skremme henne vekk. Da vil jeg heller svelge det hele i meg. Men på den annen side står jeg ovenfor muligheten til å fylle et tomrom ingenting noe annet tidligere har kunnet fylle. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 6a23d...49b