Min datter stakk av.... jeg føler at jeg har mistet helt kontrollen over henne...

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter, som bor hos faren. Dette er et valg hun har tatt. I dag kom hun til meg, og det første hun gjorde, var å fortelle meg hvor hyttepreget og stygg leiligheten min var. Så simpelt du bor mamma, sa hun. Og sa at hun ikke ville være hos meg. Alt var mye bedre hos pappa. Og så sa hun hadet og gikk.

Jeg ba henne ikke gå, og trodde at hun ville snu og komme tilbake, men det gjorde hun ikke. Hun er 15 år. Og jeg håper at hun har dratt tilbake til faren. Men får ikke kontakt med henne. Jeg prøvde å ringe, og hun tok den ikke... Jeg sendte smser og ba henne tenke på meg og komme tilbake. Ingen svar.... Og i to og en halv time har jeg ikke fått kontakt, vet ikke hvor hun er. Mobilen har vært slått av i en time nå.

Jenta er 15 år, og klarer seg sikkert selv en stund. Og mulig hun dro til faren. Jeg har kontaktet faren, men han sier at han skal finne ut hvor hun er ca klokken 18-19 tiden for da er han hjemme. Men kunne ikke stemoren se etter dattera mi. Hun er jo hjemme....

Huff er jeg hysterisk....?

Anonymous poster hash: e1b60...991

[Pusheen]

Ta kontakt med stemor og hør!

[AnonymBruker]

Dette hørtes vanskelig ut. Ville også hørt med stemoren!

Anonymous poster hash: ff084...7d3

[Galactica]

Hun er tydeligvis sur på deg, og nekter derfor å ta telefonen. Regner med at hun har det helt fint og at hun bare vil la deg lide litt før hun gir seg til kjenne igjen.

[Kamikatze]

Ja, litt hysterisk. Antar femtenåringen tok seg fram til deg på egen hånd. Nå har du også en mulighet til å engasjere henne. Dra ut og se på malingsprøver og puss opp og ommøbler sammen. Be om konstruktive råd for å få det penere, og se oppussingsprogrammer sammen.

Husk dere foreldre skal jo også lære avkommet å opptre sivilisert, så ta ikke kritikken negativt opp. Jobben til en femtenåring er fra naturens side å løsrive seg fra foreldrene. Når denne fasen er over, kommer hun enten tilbake og er avhengig av dere igjen til hun er over førti, eller når hun trenger hjelp til å forberede barnedåp.

[AnonymBruker]

Hun kom til rette. Hun var hos faren. Faren sendte melding og skrev at han hater meg for livstid, og det har datteren rett til å gjøre også. Men viktigste er at hun kom til rette Det er det viktigste for meg!. Hun har tatt side med faren og stemoren etter bruddet. Men jeg er glad i henne, og vil at hun skal ha det bra. Så nå var jeg lettet.

Kunne ønske ting kunne ordne seg mellom meg og datteren.... men hun er 15 år, og jeg har vel ingen ting til å si , siden hun kan bestemme selv hvor hun vil bo. Kjedelig ,men så lenge hun er glad og lykkelig så er jeg glad.

Anonymous poster hash: e1b60...991

[AnonymBruker]

Åssen har forholdet til din datter vært før dette?

Anonymous poster hash: 2554c...0b7

[AnonymBruker]

Åssen har forholdet til din datter vært før dette?

Anonymous poster hash: 2554c...0b7

Jeg har gjort alt jeg kan for å holde kontakt, og prøver å gjøre koselige ting med henne. Men hun er veldig lik faren i tankene. Tror han er hennes forbilde. Men jeg elsker henne..... Jeg vil hennes beste.

Og kunne ønske kontakten var bedre.

Hun sa at faren var rask med å finne seg dame, og nå er det jammen på tide at du også finner deg en mann mamma. Og leiligheten din er stygg rett og slett, den er liten og bærer tegn av at du har lite penger! Faren har mye penger, og lever på en helt annen måte enn meg. Jeg sliter med å få endene til å møtes.

Faren har sagt til datteren at jeg var årsak til bruddet. Men det er jeg ikke.

Anonymous poster hash: e1b60...991

[AnonymBruker]

Så vondt når det blir slik med ens eget barn. Høres ut som et stygt brudd med far. Og å snakke om livsvarig hat, hva skal det være godt for? Dere er to voksne som lever hver for dere med et felles barn, da må man svelge kjempekameler og lære seg å samarbeide uten konflikt og drittslenging.

Hvis barna blei eksponert for foreldrenes fiendtlighet mot hverandre og deres krangling er det faktisk skadelig for barnas psykiske helse. Vil anbefale dere- og spesielt faren (selv om jeg antar du har null inflytelse der)- til å lese en rapport som kom i fjor fra Folkehelseinstituttet om hvordan man kan dempe foreldrekonflikt for barnas beste...

http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Familievern/2013_Rapport_6_web.pdf

Håper ellers at du på en eller annen måte klarer å nå inn til din datter og få henne til å tro at du er glad i henne og at alt du vil er å ha hyggelig tid sammen med henne. Hun høres ut som en uspiselig tenåring akkurat nå, men det virker ikke som hun er upåvirket av farens kulde mot deg, dessverre....

Og til ditt egentlige spm: jeg synes ikke du virket hysterisk. Hvilken oppegående forelder ville ikke prøvd å finne ut av hvor ungen er hvis h'n stikker av ved samvær??? Og det med at noen sa du skal begynne å pusse opp leiligheten din med interiørhjelp fra dattera; bullshit!! Skal en mor med dårlig råd danse etter ungens pipe og starte oppussingsprosjekt fordi tenåringen er misfornøyd med standarden? Give me a break! Hun skulle elsket sin mor uansett hvordan leiligheta så ut! Og å oppdra barna til å bli siviliserte innebærer altså også å lære de å ikke slenge dritt om andres hjem og eiendeler, være positiv og bidra til et godt samspill med andre, inkludert sin egen mor!!!

Anonymous poster hash: f30fb...61b

[Chloe-]

Hvorfor faren at han "hater deg på livstid"??

Det er en veldig merkelig ting å gjøre om du bare var bekymret for hvor felles barn befant seg.

[AnonymBruker]

Ja, litt hysterisk. Antar femtenåringen tok seg fram til deg på egen hånd. Nå har du også en mulighet til å engasjere henne. Dra ut og se på malingsprøver og puss opp og ommøbler sammen. Be om konstruktive råd for å få det penere, og se oppussingsprogrammer sammen.

Hvorfor i all verden skal hun som har dårlig råd sette i gang med oppussing bare fordi en frekk femtenåring ikke liker stilen hennes hjemme? Dette var et usedvanlig dårlig råd.

Anonymous poster hash: 56de9...94d

[AnonymBruker]

Hun kom til rette. Hun var hos faren. Faren sendte melding og skrev at han hater meg for livstid, og det har datteren rett til å gjøre også. Men viktigste er at hun kom til rette

Anonymous poster hash: e1b60...991

Han hater deg for livstid? Hvorfor? Og hvorfor har datteren rett til å gjøre det også? Og hvorfor synes du det er ok at de behandler deg sånn?

Hadde det vært min datter, hadde jeg gitt klar beskjed. Jeg elsker deg, jeg vil gjøre alt for deg, men du får ikke lov å behandle meg som en dritt og hvis du likevel insisterer på å gjøre det, kan du holde deg borte. Når du er klar for å slutte med det, er jeg her når som helst.

Anonymous poster hash: 9f84d...5d5

[AnonymBruker]

Hvorfor faren at han "hater deg på livstid"??

Det er en veldig merkelig ting å gjøre om du bare var bekymret for hvor felles barn befant seg.

Faren sier at han hater meg på livstid for den personen jeg var da vi var sammen. Jeg var kun interessert i andre menn, sier han. Derfor har han dømt meg for livet. Jeg, på min side vet ar jeg ikke hadde øyne for andre enn han. Men datteren tror på faren sin. Jeg elsker henne uansett. Men som min mor sier: uansett fortid er det dumt å dømme meg på livstid. Det er i nuet vi lever. Datteren blir påvirket av han. Jeg tror at han er psykopat..men det ser ut til at han er glad i datteren vår. Sålenge hun er fornøyd har jeg det bra...uansett..

Anonymous poster hash: e1b60...991

[AnonymBruker]

Han hater deg for livstid? Hvorfor? Og hvorfor har datteren rett til å gjøre det også? Og hvorfor synes du det er ok at de behandler deg sånn? Hadde det vært min datter, hadde jeg gitt klar beskjed. Jeg elsker deg, jeg vil gjøre alt for deg, men du får ikke lov å behandle meg som en dritt og hvis du likevel insisterer på å gjøre det, kan du holde deg borte. Når du er klar for å slutte med det, er jeg her når som helst. Anonymous poster hash: 9f84d...5d5

jeg skal sende henne en melding om dette. Om at jeg elsker henne. Og vil alltid gjøre det uansett hvordan hun ser på meg eller tenker om meg. Har hun det bra, har jeg det bra. Men skal skrive at hun får tenke seg om og komme hit når hun måtte ville, men får si at jeg ikke orker å mase på henne om å besøke meg lenger. Jeg elsker og forguder henne, og det beviser min fortvilelse oppe i denne debatten også.

Anonymous poster hash: e1b60...991

[AnonymBruker]

I den alderen kan de lire av seg det mest utrolige. En dag kommer.....at hun bli voksen.

Anonymous poster hash: a084e...585

[Blekk]

Ja, litt hysterisk. Antar femtenåringen tok seg fram til deg på egen hånd. Nå har du også en mulighet til å engasjere henne. Dra ut og se på malingsprøver og puss opp og ommøbler sammen. Be om konstruktive råd for å få det penere, og se oppussingsprogrammer sammen.

Husk dere foreldre skal jo også lære avkommet å opptre sivilisert, så ta ikke kritikken negativt opp. Jobben til en femtenåring er fra naturens side å løsrive seg fra foreldrene. Når denne fasen er over, kommer hun enten tilbake og er avhengig av dere igjen til hun er over førti, eller når hun trenger hjelp til å forberede barnedåp.

Blir ikke det litt vel mye stress for en så liten bagatell? Bare fordi hennes 15 år gamle datter syns leiligheten hennes ser simpel ut betyr ikke det at den gjør det. En 15 åring har mange rare meninger, spesielt de som er midt i "pubertetskrisen". Jeg hadde skjønt greia om leiligheten så ut som et bombet horehus, men "hyttepreget" og "simpelt" kvalifiserer seg ikke til det akkurat. Om trådstarter må pusse opp leiligheten sin for at datteren hennes skal orke å være der over lengre tid så er det noe som ikke stemmer, når leiligheten kanskje ikke ser så ille ut som hun frøkna skal ha det til.

MEN, nå las jeg mer av det du har skrevet her i tråden og det er høyst sannsynlig at datteren din er påvirket av faren sine meninger og tanker. Har han satt henne opp mot deg kanskje? Det er uansett utrolig dårlig gjort av datteren din å si slike ting, hadde det der vært min datter hadde jeg satt foten hardt ned. Og det er det du må gjøre. Ja, du elsker henne, du vil henne bare det beste og vil være med henne så mye som du kan - men du må ikke la deg tvinnes rundt lillefingeren! Du skal ikke måtte tilrettelegge ALT etter en 15 år gammel jentes kriterier. Og leiligheten bærer preg av at du har lite penger? Hva har det egentlig å si?

Send henne en melding eller få henne til å komme på besøk og ta en prat med henne. Om hun slår seg vrang og bare slenger dritt og nekter å ha en seriøs diskusjon og prat med deg, så får du be henne komme tilbake når hun har blitt voksen og ta ting som det kommer. Hun bør høre din side av "historien" også. Trist når slikt skjer, men det kommer seg til slutt. Sier som noen andre i denne tråden sa, hun blir voksen en dag og da kommer hun tilbake.

[Japp]

Faren sier at han hater meg på livstid for den personen jeg var da vi var sammen. Jeg var kun interessert i andre menn, sier han. Derfor har han dømt meg for livet. Jeg, på min side vet ar jeg ikke hadde øyne for andre enn han. Men datteren tror på faren sin. Jeg elsker henne uansett. Men som min mor sier: uansett fortid er det dumt å dømme meg på livstid. Det er i nuet vi lever. Datteren blir påvirket av han. Jeg tror at han er psykopat..men det ser ut til at han er glad i datteren vår. Sålenge hun er fornøyd har jeg det bra...uansett..

Anonymous poster hash: e1b60...991

Så trist at far steller opp dattera di mot deg, for det er det han gjør.

Vi får håpe sannheten kommer for en dag!

[xinnia]

Dette er litt som å lese om konflikten jeg hadde med min eldste datter da hun var på den alderen, faren var akkurat lik som din X ... han fikk henne til å flytte på hybel da hun var 16 .

Da min datter var ca 18 så ble ting bedre.. og siden hun var 20 har vi hatt verdens beste forhold og hun ringer meg minst 2 ganger om dagen og vi kan prate om alt og ingenting.:-)

Datteren din sliter, det er masse hormoner, og mye som skjer i kroppen,livet er kanskje ikke såå bra hos faren? og dessverre lar hun det nå gå utover deg som er mamma.

Prøv for alt hva det er verdt å IKKE la det gå innover deg ( vet det er fryktelig vanskelig) Og for all del, IKKE vær lik faren og sleng "dritt tilbake".og ikke press henne.

Send henne sms om at du er der for henne alltid og at du elsker henne, at døren din alltid er åpen.. La henne komme til deg, forhold deg rolig... ikke gidd å kontakt hverken faren eller stemoren, da får de bare enda ved på drittsnakkbålet.

x fingrene for at det løser seg for deg..

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste for forholdet deres akkurat nå er at du gir henne litt avstand. Hun trenger en liten pause fra moren sin, dessverre. Det er jo ikke rasjonelt og jeg tviler på faren er en bedre forelder enn du er, men når hun er såpass gammel er det viktigere at hun får litt følelsesmessig stabilitet.

Min bestevenninne hadde en lignende situasjon med sin mor da hun var 16. Hun ble plutselig kjempesur av å være i samme rom som henne og følte nesten litt avsky. Jeg så på fra sidelinjen og det fantes ikke noe vondt i moren, hun gjorde så godt hun kunne, men venninnen min var fylt av en blanding av hormonelt raseri og en liten tenåringsdepresjon, så det hjalp ikke. Hun flyttet inn med en eldre samboer veldig tidlig i forholdet deres, til morens protest, og de mistet nesten kontakten helt et par år. Tre år senere hadde venninnen min vokst litt opp, fått orden på sine følelser og livet sitt og var klar for å ta opp forholdet igjen. Siden da har de vært perlevenner, de gjør ting sammen hele tiden, hun stortrives bare med å småprate og gjøre hverdagslige ting med moren sin. Og de hadde virkelig ingen grunn for konflikten i utgangspunktet, det var "kun" store kommunikasjonsvansker.

Anonymous poster hash: 4b317...19c