Jeg er i begynnelsen 30-årene og er barnløs og singel - rart?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung dame på 32, snart 33 år, og jeg er singel og barnløs ...

Jeg begynte å tenke veldig på dette da jeg begynte i ny jobb i høst/vinter, og alle damene på jobben fortalte om seg selv. Noen hadde mann, mens noen var alene, men alle hadde barn, og de eldste hadde små barnebarn..
Greit, de er jo alt fra 35 til 60, og jeg er den yngste så langt...

Så satt jeg der og følte meg så rar, jeg er jo 32 år og jeg har liksom ikke kommet lenger? Jeg fortalte jo at jeg var singel og hadde ingen barn, og alle bare "åååå...men du har fortsatt tid"

Følte et lite stress inni meg ... men jeg får jo ikke gjort noe med det for øyeblikket. Det som skjer, det skjer jo...

Det jeg tenker mye på er at jeg kanskje kommer til å angre om jeg aldri får muligheten til å få barn? Hva om jeg sitter der singel og barnløs når jeg blir 40? Da er iallfall tiden knapp!

Hjertestressogsukk fra meg!

Anonymous poster hash: e7c56...d87

[AnonymBruker]

Du må nesten finne ut om du ønsker mann og barn eller ikke. "det som skjer, det skjer" fungerer jo bare om du ikke har noen preferanser.

Anonymous poster hash: 9df3e...c64

[AnonymBruker]

Du må nesten finne ut om du ønsker mann og barn eller ikke. "det som skjer, det skjer" fungerer jo bare om du ikke har noen preferanser.

Anonymous poster hash: 9df3e...c64

Men jeg kan jo ikke bli sammen med noen som jeg mistrives med? Jeg må nesten møte noen som jeg har god kjemi med og som jeg trives med?

Det er jo snakk om å møte en livspartner man kan være seg selv med, og som føles som en ekstra god bestevenn...

Anonymous poster hash: e7c56...d87

[AnonymBruker]

Ærlig talt, for noen ubetenksomme kolleger! Hvorfor tror alle damer at det er enhver kvinnes førsteprioritet å få barn?? Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 34, dog med mannen jeg har vært sammen med i 15 år, men vi har altså prioritert utdanning og jobb før vi valgte å få barn.

Jeg har flere venninner på din alder som er single og barnløse. For et par av dem er nok dette selvvalgt- de ønsker ikke barn, men for de andre er det fordi de har prioritert utdanning og jobb, samt at de ikke har truffet mannen de ønsker å få barn med. For flere kvinner er det faktisk slik at man ikke vil få barn med "hvemsomhelst" bare for å få barn.

Hev deg over toskete kvinnfolk som prøver å trykke deg ned fordi de ikke forstår at andre velger annerledes enn dem, og prøv å ikke la deg stresse- synes jeg leser over alt at flere og flere førstegangsmødre er nærmere 40.

Anonymous poster hash: 48a6b...c19

[AnonymBruker]

Synes det er litt rart ja. Jeg er 31 og er ferdig med mastergraden, har jobben i boks, og har begynt å stifte familie.

Anonymous poster hash: 933d3...bf3

[Gjest elle82]

Nei det er ikke rart i det hele tatt, det er da mange på din alder som er den situasjonen. Noen har valgt det selv, andre ikke.

Jeg er selv 31 og har barn, men synes ikke det er mer normalt enn at jeg ikke skulle hatt det.

[AnonymBruker]

Synes det er litt rart ja. Jeg er 31 og er ferdig med mastergraden, har jobben i boks, og har begynt å stifte familie.

Anonymous poster hash: 933d3...bf3

Så fint for deg da, at du må se ned på oss som er single og uten barn. Er ikke så lett å finne en mann skjønner du. Syns du er veldig nedlatende. Sånne som deg gjør at vi føler oss utilstrekkelige

Anonymous poster hash: 95d83...923

[nattsvermer]

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Jeg personlig synes det er rarere at folk stresser så fælt og må ha mann og barn fordi det er "forventa"...

Slapp av, vær deg selv, og for all del, ikke få barn med den første og beste bare fordi "alle andre" har mann og barn

[AnonymBruker]

Synes det er litt rart ja. Jeg er 31 og er ferdig med mastergraden, har jobben i boks, og har begynt å stifte familie.

Anonymous poster hash: 933d3...bf3

Det overrasker meg at du har en mastergrad.

Anonymous poster hash: ea7b5...4b6

[AnonymBruker]

Men jeg kan jo ikke bli sammen med noen som jeg mistrives med? Jeg må nesten møte noen som jeg har god kjemi med og som jeg trives med?

Det er jo snakk om å møte en livspartner man kan være seg selv med, og som føles som en ekstra god bestevenn...

Anonymous poster hash: e7c56...d87

Selvsagt, men jobber du ordentlig med å få kjæreste?

Anonymous poster hash: 9df3e...c64