Hvordan føles det egentlig å være sammen med en mann som gradvis får måne?

[AnonymBruker]

Vi er alle i begynnelsen av 30-årene, og de fleste venninnene mine har samboere med hår,

men et par har samborere som har begynt å få måne ...

Jeg vet at hun ene syns det er trist, men er jo fortsatt like glad i samboeren sin.

Hun andre ble lettere hysterisk og prøver å gjøre alt for at samboeren skal beholde den fine hårmanken sin.

Selv er jeg og et par venninner fortsatt single, og jeg legger merke til at vi er litt opptatt av håret til menn? At vi kanskje heller ser på de mennene som ikke har måne?

Jeg vet at menn med måne kan være like bra som de uten, men likevel tar jeg meg i å se etter de med en fin hårmanke,

for de som har måne pleier jo å barbere av håret sitt, og det ser jo mye bedre ut når man fortsatt er ung.

Ikke meningen å såre dere menn som begynner å få måne, eller som har måne ... men det være lov til å diskutere dette.

Hvordan føles det for dere kvinner som er sammen med menn med måneantydning? Skulle dere ønske at dere ventet med å slå dere til ro til dere var litt opp i årene som meg?

Anonymous poster hash: d7f33...ffe

[AnonymBruker]

Jeg har aldri brydd meg om sånt til jeg faktisk fikk en type med måne. Jeg brydde meg egentlig ikke, men ikke faen om jeg hadde orket det igjen. Bygge opp ego til en mann på den måten, hele tiden måtte støtte usikkerheten hans. Det var jo ikke noe problem, men han gjorde det til det!

Anonymous poster hash: 5668d...55b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri brydd meg om sånt til jeg faktisk fikk en type med måne. Jeg brydde meg egentlig ikke, men ikke faen om jeg hadde orket det igjen. Bygge opp ego til en mann på den måten, hele tiden måtte støtte usikkerheten hans. Det var jo ikke noe problem, men han gjorde det til det!

Anonymous poster hash: 5668d...55b

Du må huske på at du kun har vært sammen med en mann med måne - kanskje en annen er mer sikker på seg selv?

Anonymous poster hash: d7f33...ffe

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg har tenkt så veldig mye over det. Bryr meg rett og slett ikke.

Anonymous poster hash: d053f...db4

[Mb26]

Har heller ikke tenkt så mye over det siden jeg fortsatt er veldig ung og det har aldri vært noe problem. Men når jeg tenker over det så ser jeg jo at det er fler menn med måne enn uten i min omgangskrets.. Har også merket at de liker å tøyse med det :-) er sikkert en liten brekk på selvtilliten for noen, men da burde de spørre seg selv; hva er vel en liten måne mot et fantastisk menneske ellers?;-) dessuten har vi jo luer..

Uff, husker en stakkar på VGs som hadde måne, 17 år gammel :-/ så utrolig tynt hår..

[AnonymBruker]

Her fikk mannen noe som viste seg å være alopecia universalis. Det begynte med "måne", og i løpet av 1,5-2 mnd var alt håret på absolutt hele kroppen borte.

Det var nok ille for oss begge da det sto på, men kanskje verst for meg faktisk. Jeg elsket å kose med håret hans, og det kommer jeg kanskje aldri til å få gjøre igjen. Jeg har nok måtte sørge over hans hårtap. Han selv har tatt det overraskende bra, selv om det nok var ille god ham før alt var borte. Nå kan vi tøyse med det, for eksempel kan jeg si "åh, jeg misunner deg de glatte leggene dine!" På dager hvor jeg syns det er fryktelig slitsomt å finne fram høvelen.

Jeg kunne aldri bedt ham om å skjule det underveis, eller be ham skaffe seg parykk. Han er en selvsikker type som bærer seg selv med stolthet. At jeg skulle begynne å stresse med hans manglende hår, ville nok ikke imponert ham, heller tvert imot!

Men hvordan det føles å være sammen med ham? Jeg elsker fyren, og vil være sammen med ham resten av livet. Om han får tilbake håret eller ikke er ikke så farlig

Anonymous poster hash: 9885f...799

[AnonymBruker]

"There is no s u n shine when youre gone"

Hva i huleste, folk spør om mye rart!

Eller det var kanskje spørsmålstillingen?

Eksen min mistet hår tidlig, kjørte cab, og fleipet med at panneluggen kom i veien i vinden. Om att og om att.

Milde måne, kunne ikke brydd meg mindre! Dessuten er menn med barbert hode, sexy, om de velger å ta det bort.

Uansett alder.

Nei. Jeg ser etter helt andre ting enn hår og måner.

Alt ligger i smilet ;-)

Anonymous poster hash: 14855...f22

[Lou Salome]

Det føles fint. Og meget vanlig ( å være en kvinne som er sammen med en mann som er over 30 og har antydning til måne). For et merkelig spørsmål. Jeg mistenker deg TS for å være en mann som begynner å bli tynn i håret og sliter med det.

Jeg, og mine venninner, har aldri vært opptatt av håret til menn. Og mannen min heller ikke. Å bli 'lettere hysterisk' på mannens vegne, så latterlig. Alle vet jo at det ikke går, og ingen over 30 tror vel at en norsk mann vil ikke kommer til å få måne. Og hvem er sammen med mannen sin pga " den fine hårmanken", eller har det øverst på listen over ønskede egenskaper?

Forfengelige menn er turnoff, når det gir seg utslag i klaging over slike "problemer".

[AnonymBruker]

Typen min begynte å miste håret ganske tidlig. Han var vel 18 da de første hårstråene begynte å falle av. Nå er han 29 og har mistet en goood del mer. Men det har aldri plaget meg Jeg synes han blir finere på håret for hver dag som går

Han misliker det nok litt, men det er ikke noe han klager over hele tiden.

Anonymous poster hash: 571c6...649

[Fuglen]

Det føles fint. Og meget vanlig ( å være en kvinne som er sammen med en mann som er over 30 og har antydning til måne). For et merkelig spørsmål. Jeg mistenker deg TS for å være en mann som begynner å bli tynn i håret og sliter med det.

Jeg, og mine venninner, har aldri vært opptatt av håret til menn. Og mannen min heller ikke. Å bli 'lettere hysterisk' på mannens vegne, så latterlig. Alle vet jo at det ikke går, og ingen over 30 tror vel at en norsk mann vil ikke kommer til å få måne. Og hvem er sammen med mannen sin pga " den fine hårmanken", eller har det øverst på listen over ønskede egenskaper?

Forfengelige menn er turnoff, når det gir seg utslag i klaging over slike "problemer".

Jeg har faktisk dette ganske høyt oppe på listen over preferanser. Men det er jo godt å høre at vi kvinner foretrekker forskjellige ting

[AnonymBruker]

Jeg er 26 og norsk mann, selv om jeg ikke kjenner noen med måne så er det jo utrolig mange som har fått store viker og tynt hår. Synes ikke det er spesielt pent det heller. Men man så lenge mange nok mister håret(og det gjør de jo) så blir det jo ikke stygt, man sammenligner seg jo med de rundt en.

Anonymous poster hash: c3bbb...7ed

[Edvarda]

Det spilte ingen rolle for meg at exen mistet håret, han var en flott mann. Hår er helt irrelevant.

Men noen nevnte her at de endte opp som ego-pleier på grunn av mannens hårtap, og det er sikkert litt stusselig. Omtrent som for en mann som hele tiden må forsikre dama om at rumpa hennes ikke er for stor, sikkert

[AnonymBruker]

Mannen min mistet håret tidlig i 20 årene. Har ikke gjort meg noenting, hvorfor skulle det egentlig det? Nå bryr ikke han seg heller så da er det jo greit.

Han klipper håret helt kort, han er bare sexy synes nå jeg. Hvis de skal ha langt hår eller hentesveis når de har måne og store viker så der det litt rart ut, litt krampaktig.

Nei, håret er noe av det siste jeg ser på en mann, om ikke det er ekstremt av et aller annet slag da.

Anonymous poster hash: 223db...db1

[Novemberellie]

Håret må være noe av det jeg bryr meg minst om når det gjelder utseendet til en mann (med mindre det er langt, don´t like it!)

Det de jo kan gjøre er å shave hele hodet! Ganske så sexy på mange menn!

Endret 21. februar 2014 av Novemberellie

[AnonymBruker]

Mannen min hadde allerede tydelig begynnende måne og høye viker da jeg møtte ham da han var 22, og jeg hadde ikke noe problem med det.

Jeg tenkte egentlig ikke noe over det i det hele tatt.

Nabogutten er 24, og har en bar flekk på hodet, han er i alle fall populær hos jentene, ikke noe problem der.

Anonymous poster hash: 99965...865

[Anciol]

Pfft eg bryr meg ikke , gubben min er like skjønn selv om han har litt måne:)

[oslojente1980]

Kjæresten min begynner å bli tynnere på toppen, men det er et godt stykke igjen til å få måne. Jeg bryr meg ikke. Synes han er fin som han er <3

[AnonymBruker]

Jeg synes det bare er deilig at mannen min vil bli gammel med meg! Han blir finere og finere, og puppene mine siger jo mer og mer for hvert år som går også.

Anonymous poster hash: 64649...5f1

[AnonymBruker]

Jeg forelsket meg i min nåværende kjæreste til tross for at han hadde måne. Han var ganske ung da håret begynte å forsvinne.

Kunne faktisk ikke brydd meg mindre, han er fantastisk fin tvers igjennom uansett.

Anonymous poster hash: 3263a...b4e

[Majott]

Jeg kan godt forstå at endel menn synes det er vanskelig å miste håret, og få måne. Som kvinne har jeg alltid vært stolt over håret mitt, og det er endel av min identitet. Så det hadde vært veldig trist for meg å miste det, se at det gradvis ble tynnere, og at det ble måne der oppe.

I et sånt tilfelle hadde det vært fint med litt trøst og oppmuntring fra partneren, og motsatt hvis han syntes jeg var patetisk og latterlig om jeg følte det sånn.

For meg er det ikke negativt med måne, og det hadde ikke hatt betydning om jeg skulle finne en ny mann. Han jeg er gift med har en fin hårmanke i en alder av 45, men om han mistet håret og fikk måne, så hadde han vært like tiltrekkende som før.

Når jeg ser på menn og vurderer hvor pene de er, så er det ikke håret jeg ser på. Det er helheten som er viktig.