Blir snart gal av at mormor overstyrer meg!

[Mamma til jente]

For å gjøre en lang historie så kort som mulig.......

Jeg har en datter på 6 år som ofte er på besøk hos besteforeldrene sine, noe hun elsker :-) Saken er den at jeg har en søster som jeg de siste 10 årene har hatt ett fryktelig dårlig forhold til av alvorlige grunner. Så alvorlige er disse at jeg ikke ønsker at min datter skal omgås henne uten at jeg er til stedet. Min søster har ikke hatt kontakt med henne i årene hun har levd på tross av at jeg har bedt henne møte meg så vi kan finne en løsning til det beste for datteren min. Og datteren min vet knapt hvem hun er.

Dette er min mor fullstendig klar over men på tross av det inviterte hun min søster hjem til de sist gang min datter var på besøk hos de.

Jeg blir så skuffet og lei meg for at min mor ikke kan respektere de reglene jeg har satt. Det er jo kun det at jeg vil være tilstede når hun skal treffe datteren min så jeg er sikker på at min datter føler seg trygg i og med at min søster kan være meget ustabil.

Hva tenker dere om det faktum at bestemoren overstyrer meg? Hvordan ville dere reagert og evt tatt det opp. Problemet mitt er jo at slik oppfører hun seg i mange sammenhenger, hun ignorerer alle regler vi har satt med tanke på alt fra tannpuss til Å spise godteri etc etc. Hun tror på en måte att hun har rett til å sette egne regler for barnet vårt.

Håper noen kan gi meg noen tips, jeg er helt utslitt av hvordan hun hele tiden styrer vårt liv.

[Gjest Mupsi]

Få noen andre til å passe ungen? Du får bare si at det her går ikke lenger og kutte drastisk ned på kontakten.

[GammelKaktus]

Hvis hun ikke gjør som hun får beskjed om så må du jo bare si hun ikke for passe på henne mer. Ditt barn dine regler.

[Mamma til jente]

Tenker som dere men jeg syntes det er så leit at det skal bli sånn:-(

Forstår ikke at det kan være så vanskelig og akseptere enkelt ting. Hadde det handlet kun om sjokoladepålegg eller snop kunne jeg nok klart å leve med det.Men dette handler noe mye mer alvorlig sett i fra mitt ståsted.

[AnonymBruker]

Du tror ikke mor bare prøver å være misforstått hjelpsom da?
At hun vet at du ønsker at søsteren din skal møte datteren din, men at hun ser at dere to ikke får til en løsning, så ønsket hun å kunne hjelpe alle sammen? At det er så enkelt?

Hun tenker kanskje ikke over forskjellen i at hun som er mor til den ene og mormor til den andre vil kunne vurdere situasjonen annerledes enn du som er mor til en og søster til den andre?

Anonymous poster hash: 29ea6...2d7

[Mamma til jente]

Du tror ikke mor bare prøver å være misforstått hjelpsom da?

At hun vet at du ønsker at søsteren din skal møte datteren din, men at hun ser at dere to ikke får til en løsning, så ønsket hun å kunne hjelpe alle sammen? At det er så enkelt?

Hun tenker kanskje ikke over forskjellen i at hun som er mor til den ene og mormor til den andre vil kunne vurdere situasjonen annerledes enn du som er mor til en og søster til den andre?

Anonymous poster hash: 29ea6...2d7

Jeg tror så absolutt hun vil hjelpe og jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for min mor. Men jeg har forklart henne gang på gang at dette er noe søsteren min og jeg må løse som voksne mennesker.

Og at en konsekvens av å undergrave meg og mine regler kan være en veldig usikker liten jente som må ta silling til en voksenkonflikt hun så absolutt bør være skånet for

[Medusa13]

Om man får spise litt ekstra godteri eller droppe tannpussen innimellom de få gangene man er hos mormor synes jeg er et luksusproblem. Det med søsteren din er hakket verre, hvis det virkelig er slik at hun er ustabil og det kan oppleves som skremmende for datteren din.

Blås i alt det andre med godteri og tannpuss. Gi klar og entydig beskjed om det med søsteren din, og forviss deg hver gang datteren din skal på besøk dit om hun tenker å invitere henne eller ikke. Du må nesten spørre for hver gang. Kort og greit.. Uten mere kommentarer. Svarer mormor bekreftende så må du bare si at da vil du ikke at datteren din skal være der

[Gjest Sala21]

Er ikke enig i at du skal blåse i de litt mindre problemene fordi at de er reelle også. Har ikke barn selv men har ofte sett på andre bestemødre som lokker barna med godteri hvis de er urolig med bordet, ikke vil ha middag osv. Hvis foreldrene vil at barnet skal sitte ved bordet når det spiser er det utrolig dumt at bestemor setter på TV for at barna kan sitte der fordi det da blir stille.

Hvis jeg får barn kommer jeg til å si ifra for som andre sa over her; dine barn, dine regler:)

[Medusa13]

Er ikke enig i at du skal blåse i de litt mindre problemene fordi at de er reelle også. Har ikke barn selv men har ofte sett på andre bestemødre som lokker barna med godteri hvis de er urolig med bordet, ikke vil ha middag osv. Hvis foreldrene vil at barnet skal sitte ved bordet når det spiser er det utrolig dumt at bestemor setter på TV for at barna kan sitte der fordi det da blir stille.

Hvis jeg får barn kommer jeg til å si ifra for som andre sa over her; dine barn, dine regler:)

Jo mer tid man bruker på små filleting, jo mindre fokus får man på det som virkelig er alvorlig og problemet, med det resultat at man til slutt ikke ender opp med noen god løsning

[Mamma til jente]

Om man får spise litt ekstra godteri eller droppe tannpussen innimellom de få gangene man er hos mormor synes jeg er et luksusproblem. Det med søsteren din er hakket verre, hvis det virkelig er slik at hun er ustabil og det kan oppleves som skremmende for datteren din.

Blås i alt det andre med godteri og tannpuss. Gi klar og entydig beskjed om det med søsteren din, og forviss deg hver gang datteren din skal på besøk dit om hun tenker å invitere henne eller ikke. Du må nesten spørre for hver gang. Kort og greit.. Uten mere kommentarer. Svarer mormor bekreftende så må du bare si at da vil du ikke at datteren din skal være der

De detaljene overser jeg med glede ;-)

Problemet mitt denne gangen er at hun gjorde det bak min rygg på tross av alt jeg har sagt til henne vedrørende denne saken. Sist gang fikk jeg vite det av min datter når hun kom hjem. Hun undergraver meg og trosser meg helt bevisst. Jeg vil jo i det lengste holde datteren min unna denne konflikten, men nå er jeg helt rådløs

[Mamma til jente]

Jeg ønsker ikke å rakke ned på noen, dette er noe som bekymrer meg og av erfaring er de ofte lettere å lufte slike problemstillinger i ett forum hvor ingen kjenner noen personlig.

Jeg kan overse mange ting og ja jeg synes også at det skal være noe "spesielt" å være hos besteforeldre med al det innebærer på "godt og vondt" ;-)

I denne saken handler det om en person (søster) som er villig til å bruke alt og alle for å "hevne`" seg på meg (og jeg tror det handler litt om at jeg etter at jeg fikk barn ikke lar meg "herse" med lengre) og det skremmer meg. Hun har aldri tidligere vært spesielt interessert i tantebarnet sitt men jeg har merket at jo mer likegyldig jeg er til alle hennes ubehagelige henvendelser jo verre blir hele situasjonen.

Vi har truffet henne i byen hvor hun bare går rett forbi oss, hun møter opp på avslutningsfester i barnehagen(uten invitasjon) uten å snakke med verken oss eller barnet. Hun har en egen evne til å dukke opp på steder vi oppholder oss og det setter jo meg i en meget vanskelig situasjon for det er begrenset hvor mye og ikke minst hvordan jeg skal forklare dette for en jente på knapt 6 år. Jeg ønsker jo ikke på noen måte at hun skal bli dratt inn i denne konflikten og måtte ta stilling til hvorvidt tanten hennes er "gal" eller ei.....Jeg mener generelt sett at barn skal skånes så lang det er mulig, men nå vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skal håndtere dette lengre

Endret 22. februar 2014 av Mamma til jente

[Medusa13]

De detaljene overser jeg med glede ;-)

Problemet mitt denne gangen er at hun gjorde det bak min rygg på tross av alt jeg har sagt til henne vedrørende denne saken. Sist gang fikk jeg vite det av min datter når hun kom hjem. Hun undergraver meg og trosser meg helt bevisst. Jeg vil jo i det lengste holde datteren min unna denne konflikten, men nå er jeg helt rådløs

Er det bevisst tror du, eller er det rett og slett slik at hun ikke skjønner det?

[Mamma til jente]

Er det bevisst tror du, eller er det rett og slett slik at hun ikke skjønnere det?

Jeg tror det er helt bevisst, hun har bestemt over hele familien i alle år.....Og de senere årene har flere og flere av de tatt avstand fra henne......

Det gjør meg vondt å se for hun er den eneste gjenlevende av besteforeldre datteren min har og jeg vil jo så gjerne at de skal ha ett god forhold med mange gode minner. Og det i seg selv gjør jo at jeg synes de er forferdelig tris hvis de ikke skal tilbringe tid sammen pga denne konflikten jeg har med søsteren min

Endret 22. februar 2014 av Mamma til jente

[Medusa13]

Jeg ønsker ikke å rakke ned på noen, dette er noe som bekymrer meg og av erfaring er de ofte lettere å lufte slike problemstillinger i ett forum hvor ingen kjenner noen personlig.

Jeg kan overse mange ting og ja jeg synes også at det skal være noe "spesielt" å være hos besteforeldre med al det innebærer på "godt og vondt" ;-)

I denne saken handler det om en person (søster) som er villig til å bruke alt og alle for å "hevne`" seg på meg (og jeg tror det handler litt om at jeg etter at jeg fikk barn ikke lar meg "herse" med lengre) og det skremmer meg. Hun har aldri tidligere vært spesielt interessert i tantebarnet sitt men jeg har merket at jo mer likegyldig jeg er til alle hennes ubehagelige henvendelser jo verre blir hele situasjonen.

Vi har truffet henne i byen hvor hun bare går rett forbi oss, hun møter opp på avslutningsfester i barnehagen(uten invitasjon) uten å snakke med verken oss eller barnet. Hun har en egen evne til å dukke opp på steder vi oppholder oss og det setter jo meg i en meget vanskelig situasjon for det er begrenset hvor mye og ikke minst hvordan jeg skal forklare dette for en jente på knapt 6 år. Jeg ønsker jo ikke på noen måte at hun skal bli dratt inn i denne konflikten og måtte ta stilling til hvorvidt tanten hennes er "gal" eller ei.....Jeg mener generelt sett at barn skal skånes så lang det er mulig, men nå vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skal håndtere dette lengre

Ordet "konflikt" blir nesten for enkelt i denne sammenheng. Høres mer ut som om det er psykiatri/personlighetsforstyrrelse inne i bildet her, og det er ikke lett for pårørende og hanskes med. Du må jo bli overnervøs av hele situasjonen. Skjønner godt at du ikke vil involvere datteren din i henne.

Det normale hvis man har noen som står nær med slike personlighetstrekk er forvirring, frykt, depresjon, refsel for at vedkommende skal forsvinne ut av livet sitt osv. osv. Jeg tenker her på din mor, som kanskje også har blitt utsatt for manipulasjon og stilltiende trusler fra denne søsteren. Det kan hende at hun rett og slett har følt seg presset til å la henne komme når datteren din var der. Vet du om moren din også har vært utsatt for søsteren din på en slik måte? Har man en eller annen mental lidelse, så rammer det oftest ikke bare en person men alle i ens omgivelser.

Kanskje du skulle ta kontakt med en støtteforening for pårørende psykisk helsevern(som LPP). Har hun en diagnose med personlighetsforstyrrelse el. så ligger det mye nyttig ute på nett med hvordan håndtere en slik situasjon. Kanskje særlig hvis du søker deg frem på engelskspråklig forum. Bortsett fra dette er det vel ikke stort å si for å trøste deg, for dette er tunge saker som ikke lar seg løse med enkle midler. Skjønner du er redd

[Mamma til jente]

Ordet "konflikt" blir nesten for enkelt i denne sammenheng. Høres mer ut som om det er psykiatri/personlighetsforstyrrelse inne i bildet her, og det er ikke lett for pårørende og hanskes med. Du må jo bli overnervøs av hele situasjonen. Skjønner godt at du ikke vil involvere datteren din i henne.

Det normale hvis man har noen som står nær med slike personlighetstrekk er forvirring, frykt, depresjon, refsel for at vedkommende skal forsvinne ut av livet sitt osv. osv. Jeg tenker her på din mor, som kanskje også har blitt utsatt for manipulasjon og stilltiende trusler fra denne søsteren. Det kan hende at hun rett og slett har følt seg presset til å la henne komme når datteren din var der. Vet du om moren din også har vært utsatt for søsteren din på en slik måte? Har man en eller annen mental lidelse, så rammer det oftest ikke bare en person men alle i ens omgivelser.

Kanskje du skulle ta kontakt med en støtteforening for pårørende psykisk helsevern(som LPP). Har hun en diagnose med personlighetsforstyrrelse el. så ligger det mye nyttig ute på nett med hvordan håndtere en slik situasjon. Kanskje særlig hvis du søker deg frem på engelskspråklig forum. Bortsett fra dette er det vel ikke stort å si for å trøste deg, for dette er tunge saker som ikke lar seg løse med enkle midler. Skjønner du er redd

Tusen tusen takk

Dette er en tanke jeg har hatt som jeg helt ærlig ikke har turt å tenke helt ut.....Den tanken har blitt litt for skremmende. Uten å virke helt paranoid, så tror jeg hun manipulerer min mor for å ramme meg. Årsaken til at jeg tror det er at jeg tidligere har sett henne gjøre lignede i andre "settinger". Så din beskrivelse bekrefter er min mistanke. "Problemet" for min søster slik jeg ser det er at jeg er psykisk sterk og gir henne motstand, noe som resulterer i at hun ikke ønsker å møte meg så vi kan ta en "prat". Jeg har tilbud henne mange mange ganger å møtes slik at vi kanskje kan finne en løsning uten respons....Det er de jo enklere i hennes verden å "ta tak i en dame på 70 år :-( ( jeg foreslo også at vi kunne bestille time på ett familierådgivningskontor. Da var svaret; hvorfor de, fordi du skal fremstille meg som gal)

Supert tips, i min egen fortvilelse har jeg ikke engang tenkt tanken på at de finnes:-)

Tusen millioner takk for engasjemenet ditt

[Medusa13]

Tusen tusen takk

Dette er en tanke jeg har hatt som jeg helt ærlig ikke har turt å tenke helt ut.....Den tanken har blitt litt for skremmende. Uten å virke helt paranoid, så tror jeg hun manipulerer min mor for å ramme meg. Årsaken til at jeg tror det er at jeg tidligere har sett henne gjøre lignede i andre "settinger". Så din beskrivelse bekrefter er min mistanke. "Problemet" for min søster slik jeg ser det er at jeg er psykisk sterk og gir henne motstand, noe som resulterer i at hun ikke ønsker å møte meg så vi kan ta en "prat". Jeg har tilbud henne mange mange ganger å møtes slik at vi kanskje kan finne en løsning uten respons....Det er de jo enklere i hennes verden å "ta tak i en dame på 70 år :-( ( jeg foreslo også at vi kunne bestille time på ett familierådgivningskontor. Da var svaret; hvorfor de, fordi du skal fremstille meg som gal)

Supert tips, i min egen fortvilelse har jeg ikke engang tenkt tanken på at de finnes:-)

Tusen millioner takk for engasjemenet ditt

Tror kanskje ikke familierådgivingskontor - iallefall ikke i første omgang. Jeg tror dette er noe du bør ta alene først. Sjekk for eksempel her (http://lpp.no/). Nei du fremstår absolutt ikke som paranoid, for slik du beskriver søsteren din ligger dette langt over hva som kan betraktes som normal atferd.

Man kan jo skylde på konflikt fra barndomstiden, men noe har også satt denne gang. Hvis det er snakk om personlighetsforstyrrelse her, så er det helt typisk at de ikke vil prate om det. De er også flinke til å sette igang intense krangler og dramaer, for så å legge skylden på deg og komme med usaklige argumenter. Vet ikke hvor god du er i engelsk, men linker deg til et pdf. dokument hvor du kan identifisere de ulike typer av personlighetsforstyrrelser(det er to forskjellige systemer som brukes til diagnoser) og hvilke kriterier som må foreligge. Det kan i det minste gi deg et lite hint om hva du bør søke videre om på nettet hvis du kjenner igjen søsteren din ekstra i noen av disse.

http://www.psi.uba.ar/academica/carrerasdegrado/psicologia/sitios_catedras/practicas_profesionales/610_clinica_cuadrosfront_psicosis/material/dsm.pdf

[Mamma til jente]

Tror kanskje ikke familierådgivingskontor - iallefall ikke i første omgang. Jeg tror dette er noe du bør ta alene først. Sjekk for eksempel her (http://lpp.no/). Nei du fremstår absolutt ikke som paranoid, for slik du beskriver søsteren din ligger dette langt over hva som kan betraktes som normal atferd.

Man kan jo skylde på konflikt fra barndomstiden, men noe har også satt denne gang. Hvis det er snakk om personlighetsforstyrrelse her, så er det helt typisk at de ikke vil prate om det. De er også flinke til å sette igang intense krangler og dramaer, for så å legge skylden på deg og komme med usaklige argumenter. Vet ikke hvor god du er i engelsk, men linker deg til et pdf. dokument hvor du kan identifisere de ulike typer av personlighetsforstyrrelser(det er to forskjellige systemer som brukes til diagnoser) og hvilke kriterier som må foreligge. Det kan i det minste gi deg et lite hint om hva du bør søke videre om på nettet hvis du kjenner igjen søsteren din ekstra i noen av disse.

http://www.psi.uba.ar/academica/carrerasdegrado/psicologia/sitios_catedras/practicas_profesionales/610_clinica_cuadrosfront_psicosis/material/dsm.pdf

Jeg visse ikke bedre og tenke at de ville være bedre enn ingenting;-)

Vi er skilsmissebarn og jeg hadde egentlig aldri noe problem med det. Hun har brukt store deler av livet sitt på å være bitter. De siste 15 årene av live hans var han dødssyk etter en arbeidsskade og jeg pleiet han selv, noe jeg i dag er evig takknemlig for selv om det selvfølgelig var tøft til tider. Hun var ikke tilstede på noen måter i alle disse årene, hun bebreidet han for skilsmissen. I det øyeblikket han døde ringte jeg henne, når hun så han ligge der døende tror jeg hun fikk litt å tenke på........Etter det ble forholdet til min søster dårligere og dårligere. Og alle de, i mine øyne ondskapsfulle tingene mot meg begynte å skje.....Og dessverre ekskalerte det når jeg fikk min datter.

Engelsken min er ganske bra så gjett om jeg skal lese meg opp på dette:-)

Endret 22. februar 2014 av Mamma til jente