Mamma er sjalu på Svigermor

[AnonymBruker]

ADVARSEL! Langt innlegg.

Jeg begynner og tro, eller vet egentlig at min mor er ekstremt sjalu.

Da tenker jeg på svigermor hovedsaklig, men også andre.

Jeg er veldig glad i min mor, men nå føler jeg vi blir skyvd mer å mer fra hverandre.

Mamma er en veldig sterk kvinne---> Utad.

Hun har sterke meninger. Er absolutt ikke redd for å si hva hun mener og kan oppfattes som veldig direkte og frekk/storkjeftet i sine uttalelser og kommentarer uansett hvem det er hun snakker til.

Hun har alltid vært sånn og det er sånn jeg kjenner mamma.

Det er ikke før nå de siste årene, når jeg selv begynner og bli voksen at jeg reagerer på mye av det hun sier.

Jeg har en sønn på 3,5 år. Som jeg har sammen med en jeg var sammen med før.

I tillegg har jeg tvillinger på snart 5 mnd med min nåværende samboer.

Da det ble slutt mellom meg og han jeg har størstemann med, så måtte jeg og sønnen min bo hjemme hos mamma. Det var fordi jeg var student og ikke klarte å forsørge oss begge helt alene. Vi bodde i hjemmet hennes i 1 år. Det gikk utrolig nok ganske bra.

Så fikk jeg ny kjæreste. Og forholdet mellom mine foreldre og svigerforeldrene mine begynte ganske bra. Vi bor på gård sammen med foreldrene hans, da han har tatt over etter sin far, så de bor bare rett over gårdsplassen fra oss. Mine foreldre bor ca 3 km unna. Det har ikke vært noe problem for meg.

Alt så ut til å gå veldig greit. Både forholdet mellom meg og svigers og mellom foreldrene mine og svigers.

Så kom tvillingene.

1 uke etter vi kom hjem fra sykehuset, så kom mamma å pappa på besøk hjemme hos oss etter at både de og svigers hadde vært uttallige besøk på sykehuset.

Jeg var så sliten og hadde nettopp begynnt å komme litt tilbake til meg selv igjen, da min mor bryter sammen på kjøkkenet hjemme hos oss og sier at hun ikke føler at vi har det samme forholdet lenger og at svigers alltid er her når de skal komme, slik at de aldri får tid alene med bare oss.

Jeg skjønnte ingenting... hvor i all verden kom det fra?

Ja, de har vært her en del etter vi kom hjem, men ikke så mye at jeg har tenkt over at det er plagsomt. Og tvillingene er deres første barnebarn, så de er selvfølgelig stolte besteforeldre som vil se dem og kose med dem mest mulig.

Så kunne hun fortelle at hun har følt det slik lenge, men bare ikke villet sagt noe.

Så gjør det at jeg tenker... er de her såå mye? Tja, de er kanskje det.?. åsså ble jeg litt smittet av det mamma sa å reagerer med å bli lei av at de kommer inn døra ved hver anledning. Om mamma ikke hadde sagt noe, så hadde jeg ikke brydd meg om det. Samtidig så har svigerforeldrene mine tatt i mot gutten min som jeg hadde fra før med åpne armer og behandler han som barnebarnet sitt på lik linje med de to andre. Det er hun også sjalu for. For det er jo "hennes" barnebarn, ikke deres.

Så etter at hun tok opp det så føler jeg stemningen har vært anspent.

Mamma kommer stadig med spydige/frekke kommentarer om ting de gjør eller sier. (bare til meg, ikke foran dem)Hvordan de opptrer med barnebarna er ikke riktig.. og at de er mest glad i henne som bestemor og ikke svigerforeldrene mine. Hun sier det på en måte som tull, men det blir bare så teit, når jeg vet at hun ikke liker dem.

Etter barna ble 3 mnd, begynnte jeg så smått å trene igjen. Det var såå deilig å komme igang etter et tungt svangerskap. Samboeren min spiller fotball.. så ett par av gangene i uka der vi trener samtidig, så har vi spurt både foreldrene mine og svigers om å sitte barnevakt etter de er lagt ned for natta.

Mamma kommer igjen med sine sterke meninger og sier at vi er aldri hjemme, å stakkars unger som må være så mye uten foreldrene sine osv. Derfor har det blitt slik at vi som oftest spør svigers om barnevakt istedefor mamma.

I barnedåpen, av alle sammenkomster så ble det snakk om at jeg skulle på trening kvelden etter, å at jeg ikke kunne dra så lenge jeg ikke hadde barnevakt.Svigermor sier at hun skal være hjemme, så hun kan passe på mens jeg er borte i 1 1/2 time. Så sier mamma igjen at vi aldri er hjemme med ungene selv å at hun gidder ikke å sitte barnevakt for at vi skal få dra hvor vi vil. Det sier hun høyt.. foran alle.. Å så sier hun til svigermor "bare vent.. dere skal bli bra lei av å sitte barnevakt hver kveld dere også..det gjør FAEN ikke jeg" Det sier hun også høyt foran alle og svigermor sitter nesten å gaper å skjønner ingenting. Jeg skjemmes så fælt av henne der å da.. men jeg sa ingenting for jeg ville ikke lage no mer styr.

Vi hadde barnedåpen hjemme hos oss. Vi hadde innvitert bare nærmeste familie og faddere, så vi trengte ikke så stor plass. Mamma ringte meg kvelden før å spurte om vi hadde satt ut navneskilt ved bordene enda.. Jeg hadde brukt heele dagen på å sette istand og ordne klart, så jeg var akkurat ferdig med navneskiltene når hun ringte, så jeg svarte ja. Så sier hun at om det var mulig så trengte jeg ikke å plassere hun å pappa ved siden av bestemor og bestefar under middagen. (De er uenige... eller mamma er uenig med dem, men de er ikke klar over at det er noe i det hele tatt) så sier jeg bare at det der vil jeg ikke blandes inn i og at det var unødvendig av henne å bekymre meg med det nå! Da ble hun sint og sa at jeg burde kunne gjøre det, da hun har gjort såå mye for meg hun også. (aner ikke hva hun snakket om da..) åsså la hun på!! Jeg ble så irritert at jeg brydde meg ikke om å ringe henne opp igjen. Men hun sendte meg tekstmelding to minutter etterpå å skrev "sorry for at jeg tok det opp....." å det mente hun på en furtete måte. Jeg gidda ikke svare henne mer den kvelden. Å vi snakka ikke mer om det dagen etter heller. For det var dåpsdagen og da orket jeg ikke å begynne å krangle med henne.

Vi serverte sodd, så mamma tilbød seg å ta på seg den delen å øse opp å sende bortover bordet.

Svigermor hadde lånt meg masse skåler og fat dagen før og hadde funnet frem to fine øser for å bruke i soddterrinnen under serveringen. De var laget av sølv og hun hadde så lyst til at vi skulle bruke dem. Å det ble jeg gla for, fordi de eneste øsene jeg hadde var svarte stygge plastøser fra IKEA. Så når mamma kom for å sende soddet nedover bordet så la svigermor merke til at øsene hennes ikke ble brukt, å spurte derfor om hun kunne bytte slik at vi fikk brukt dem. Å mamma sier at det ikke har noe å si, å at det skal jo bare øses på sodd, å ikke akkurat stå til utstilling. Men svigermor sier at hun vil bruke dem, å om hun kan bytte. Da sier mamma, mens alle sitter ved bordet å venter på maten at "jeg må vel bytte øser da, hvis ikke begynner vel ******* å grine"

Herreguuud tenkte jeg.. sååå flaut. Hun skjemmer meg såå ut at jeg skulle ønske at jeg kunne stikke hodet under en stol!!... Svigermor sa ingenting.. men jeg så at det ble skikkelig ekkelt for henne.

Jeg hadde bestemmt meg for å ta opp alt dette med mamma. Men jeg er så redd.. Jeg er redd for at forholdet vårt skal bli ødelagt og at vi ikke skal ha kontakt mer. Så jeg har ikke turt å konfrontere henne med det.

Til nå har jeg ungått henne mye, men ikke så mye at hun blir mistenksom. De gangene vi er sammen nå, så er det alltid en eller annen spydig kommentar om andre for å fremheve seg selv på noen måte.

Jeg er drittlei av at hun bare skal få holde på sånn.. å har flere ganger sagt til meg selv at neste gang det kommer en kommentar så kommer jeg til å si fra.

Men det har jeg ikke gjort.

SÅ...til dere som har hatt tolmodighet nok til å lese hele dette innlegget, kanskje har noen gode råd å komme med? Eller bare si deres mening.

Takk

Anonymous poster hash: 8d0ee...a8f

[AnonymBruker]

Jeg synes mora di oppfører seg som en bortsjemt drittunge!

Anonymous poster hash: c5883...fed

[Pooo]

Vi har et lignende problem med vår mor (3søstre). Hun skjemmer oss ikke ut, men klager stadig over at hun får for lite tid ift svigerforeldre. Etter at den ene søsteren min fikk barn ble det værre.

Det var rett og slett fælt når hun ringte, alltid klaging. Når en søster ikke var der fikk de andre høre hvor skuffet hun var over prioriteringene til den datteren/søsteren etc. Vi prøvde først å si at 'hvis du skal klage, så gidder ikke vi høre, dette er bare misunnelse og tull'.

En alvorsprat var det som måtte til, hun tok det til seg. Hun ville selvsagt ikke at vi skulle komme mindre på besøk, eller miste kontakten...

Mitt råd:

Hvis du ikke snakker med moren din kommer du til å bli utslitt, og etterhvert så sint at det ødelegger forholdet. 'Grip tyren ved hornene'

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor en del mammaer ikke fatter at de støter barna sine fra seg, når alt de vil er å ha de inderlig nært seg.....

Aner ikke hva du bør gjøre jeg. Men føler med deg! Mora til eksen min var litt lik....

Anonymous poster hash: 7f8ad...796

[AnonymBruker]

Hadde kjeftet henne huden full for lenge siden!

Anonymous poster hash: da6cb...623

[AnonymBruker]

Har heller ikke så mange gode råd til deg, men kan si litt om hva jeg ville gjort. Er ikke i helt samme situasjon som deg altså, men har en mamma som slenger ut en haug med upassende kommentarer og gjør meg fryktelig flau i mange situasjoner. Jeg har innsett at det er verst når andre er til stede og at hun rett og slett er sjalu på et par familiemedlemmer som jeg har svært godt forhold til. Dette gjelder særlig mine tantebarn, som altså er hennes barnebarn. Hun blir oppriktig såret når 4 åringen vil sove hos tante i stedet for hos bestemor, men jeg får jo ikke gjort noe med det. Da oppfører hun seg skikkelig barnslig og det blir flaut på hennes vegne dersom andre er til stede.

I ditt tilfelle ville jeg faktisk tatt en fortrolig prat med svigermor. Du skriver at hun tydelig reagerer på flere av uttalelsene din mamma har kommet med, men at hun muligens ikke helt forstår hva som skjer. Videre virker det som om du har et godt og nært forhold til din svigermor? Vær ærlig med henne og si litt om hva du tenker i forhold til din mamma. Si at du synes dette er flaut og er usikker på hva du skal gjøre videre. Spør gjerne svigermor om råd dersom det faller seg naturlig. Jeg ville gjort mye for å beholde god kontakt med en svigermor som din, det virker som om hun er utrolig hjelpsom og hyggelig. Samt at hun absolutt vil deres beste. Legg for all del vekk tanken på at de er hos dere for ofte dersom du egentlig synes det er hyggelig å ha besøk av dem, la ikke mamma ødelegge dette. Det er ikke svigerforeldrene dine sitt problem at mamma er sjalu på dem.

Ang barnevakt for å trene osv, så er dette selvsagt helt ok. Du vet jo det, men ikke la deg påvirke av at mamma sier noe annet. Dere er heldige som har barnevakter så nært og som er villige til å sitte et par timer opptil flere ganger i uka. Jeg er sikker på at de får et utrolig godt forhold til alle 3 barna etter som de vokser opp, ikke la mamma ødelegge dette heller.

Kanskje mamma føler at du "skylder henne noe" siden du fikk bo hos henne i 1 år? Kanskje du føler du skylder mamma noe? Uansett kommer du muligens ikke vekk fra å ha en samtale med henne, men tenk på om det kan hjelpe å starte med svigermor?

Anonymous poster hash: da5c1...db0

[AnonymBruker]

Jeg forstår mammaen din jeg, selv om hun oppfører seg idiotisk. Hun ser at du og barna har fått et veldig godt og nært forhold til svigermor, og hun føler seg nok overflødig.

Inviter henne og la henne være alene sammen med dere, uten at svigers er der også. Kan skjønne at hun syns det er irriterende at de alltid er der.

Ville nok også tatt en prat med svigermor og forklart at mora di føler seg tilsidesatt og at det er derfor hun er frekk.

Anonymous poster hash: 5c18a...d7f

[AnonymBruker]

Jeg forstår mammaen din jeg, selv om hun oppfører seg idiotisk. Hun ser at du og barna har fått et veldig godt og nært forhold til svigermor, og hun føler seg nok overflødig.

Inviter henne og la henne være alene sammen med dere, uten at svigers er der også. Kan skjønne at hun syns det er irriterende at de alltid er der.

Ville nok også tatt en prat med svigermor og forklart at mora di føler seg tilsidesatt og at det er derfor hun er frekk.

Anonymous poster hash: 5c18a...d7f

Jeg tenker akkurat det samme.

Mor di føler at hun har mistet deg litt og at det alltid er andre tilstede når hun treffer deg. De fleste mødre, og fedre, ønsker litt alenetid med barna sine, også som voksen.

Hun savner deg og hun opplever sikkert at du straffer henne ved å heller være sammen med svigermor.

Anonymous poster hash: 980e8...1da

[AnonymBruker]

ADVARSEL! Langt innlegg. Jeg begynner og tro, eller vet egentlig at min mor er ekstremt sjalu.Da tenker jeg på svigermor hovedsaklig, men også andre. Jeg er veldig glad i min mor, men nå føler jeg vi blir skyvd mer å mer fra hverandre.Mamma er en veldig sterk kvinne---> Utad.Hun har sterke meninger. Er absolutt ikke redd for å si hva hun mener og kan oppfattes som veldig direkte og frekk/storkjeftet i sine uttalelser og kommentarer uansett hvem det er hun snakker til.Hun har alltid vært sånn og det er sånn jeg kjenner mamma. Det er ikke før nå de siste årene, når jeg selv begynner og bli voksen at jeg reagerer på mye av det hun sier. Jeg har en sønn på 3,5 år. Som jeg har sammen med en jeg var sammen med før.I tillegg har jeg tvillinger på snart 5 mnd med min nåværende samboer.Da det ble slutt mellom meg og han jeg har størstemann med, så måtte jeg og sønnen min bo hjemme hos mamma. Det var fordi jeg var student og ikke klarte å forsørge oss begge helt alene. Vi bodde i hjemmet hennes i 1 år. Det gikk utrolig nok ganske bra. Så fikk jeg ny kjæreste. Og forholdet mellom mine foreldre og svigerforeldrene mine begynte ganske bra. Vi bor på gård sammen med foreldrene hans, da han har tatt over etter sin far, så de bor bare rett over gårdsplassen fra oss. Mine foreldre bor ca 3 km unna. Det har ikke vært noe problem for meg. Alt så ut til å gå veldig greit. Både forholdet mellom meg og svigers og mellom foreldrene mine og svigers. Så kom tvillingene.1 uke etter vi kom hjem fra sykehuset, så kom mamma å pappa på besøk hjemme hos oss etter at både de og svigers hadde vært uttallige besøk på sykehuset.Jeg var så sliten og hadde nettopp begynnt å komme litt tilbake til meg selv igjen, da min mor bryter sammen på kjøkkenet hjemme hos oss og sier at hun ikke føler at vi har det samme forholdet lenger og at svigers alltid er her når de skal komme, slik at de aldri får tid alene med bare oss.Jeg skjønnte ingenting... hvor i all verden kom det fra?Ja, de har vært her en del etter vi kom hjem, men ikke så mye at jeg har tenkt over at det er plagsomt. Og tvillingene er deres første barnebarn, så de er selvfølgelig stolte besteforeldre som vil se dem og kose med dem mest mulig.Så kunne hun fortelle at hun har følt det slik lenge, men bare ikke villet sagt noe. Så gjør det at jeg tenker... er de her såå mye? Tja, de er kanskje det.?. åsså ble jeg litt smittet av det mamma sa å reagerer med å bli lei av at de kommer inn døra ved hver anledning. Om mamma ikke hadde sagt noe, så hadde jeg ikke brydd meg om det. Samtidig så har svigerforeldrene mine tatt i mot gutten min som jeg hadde fra før med åpne armer og behandler han som barnebarnet sitt på lik linje med de to andre. Det er hun også sjalu for. For det er jo "hennes" barnebarn, ikke deres. Så etter at hun tok opp det så føler jeg stemningen har vært anspent.Mamma kommer stadig med spydige/frekke kommentarer om ting de gjør eller sier. (bare til meg, ikke foran dem)Hvordan de opptrer med barnebarna er ikke riktig.. og at de er mest glad i henne som bestemor og ikke svigerforeldrene mine. Hun sier det på en måte som tull, men det blir bare så teit, når jeg vet at hun ikke liker dem. Etter barna ble 3 mnd, begynnte jeg så smått å trene igjen. Det var såå deilig å komme igang etter et tungt svangerskap. Samboeren min spiller fotball.. så ett par av gangene i uka der vi trener samtidig, så har vi spurt både foreldrene mine og svigers om å sitte barnevakt etter de er lagt ned for natta.Mamma kommer igjen med sine sterke meninger og sier at vi er aldri hjemme, å stakkars unger som må være så mye uten foreldrene sine osv. Derfor har det blitt slik at vi som oftest spør svigers om barnevakt istedefor mamma.I barnedåpen, av alle sammenkomster så ble det snakk om at jeg skulle på trening kvelden etter, å at jeg ikke kunne dra så lenge jeg ikke hadde barnevakt.Svigermor sier at hun skal være hjemme, så hun kan passe på mens jeg er borte i 1 1/2 time. Så sier mamma igjen at vi aldri er hjemme med ungene selv å at hun gidder ikke å sitte barnevakt for at vi skal få dra hvor vi vil. Det sier hun høyt.. foran alle.. Å så sier hun til svigermor "bare vent.. dere skal bli bra lei av å sitte barnevakt hver kveld dere også..det gjør FAEN ikke jeg" Det sier hun også høyt foran alle og svigermor sitter nesten å gaper å skjønner ingenting. Jeg skjemmes så fælt av henne der å da.. men jeg sa ingenting for jeg ville ikke lage no mer styr. Vi hadde barnedåpen hjemme hos oss. Vi hadde innvitert bare nærmeste familie og faddere, så vi trengte ikke så stor plass. Mamma ringte meg kvelden før å spurte om vi hadde satt ut navneskilt ved bordene enda.. Jeg hadde brukt heele dagen på å sette istand og ordne klart, så jeg var akkurat ferdig med navneskiltene når hun ringte, så jeg svarte ja. Så sier hun at om det var mulig så trengte jeg ikke å plassere hun å pappa ved siden av bestemor og bestefar under middagen. (De er uenige... eller mamma er uenig med dem, men de er ikke klar over at det er noe i det hele tatt) så sier jeg bare at det der vil jeg ikke blandes inn i og at det var unødvendig av henne å bekymre meg med det nå! Da ble hun sint og sa at jeg burde kunne gjøre det, da hun har gjort såå mye for meg hun også. (aner ikke hva hun snakket om da..) åsså la hun på!! Jeg ble så irritert at jeg brydde meg ikke om å ringe henne opp igjen. Men hun sendte meg tekstmelding to minutter etterpå å skrev "sorry for at jeg tok det opp....." å det mente hun på en furtete måte. Jeg gidda ikke svare henne mer den kvelden. Å vi snakka ikke mer om det dagen etter heller. For det var dåpsdagen og da orket jeg ikke å begynne å krangle med henne. Vi serverte sodd, så mamma tilbød seg å ta på seg den delen å øse opp å sende bortover bordet.Svigermor hadde lånt meg masse skåler og fat dagen før og hadde funnet frem to fine øser for å bruke i soddterrinnen under serveringen. De var laget av sølv og hun hadde så lyst til at vi skulle bruke dem. Å det ble jeg gla for, fordi de eneste øsene jeg hadde var svarte stygge plastøser fra IKEA. Så når mamma kom for å sende soddet nedover bordet så la svigermor merke til at øsene hennes ikke ble brukt, å spurte derfor om hun kunne bytte slik at vi fikk brukt dem. Å mamma sier at det ikke har noe å si, å at det skal jo bare øses på sodd, å ikke akkurat stå til utstilling. Men svigermor sier at hun vil bruke dem, å om hun kan bytte. Da sier mamma, mens alle sitter ved bordet å venter på maten at "jeg må vel bytte øser da, hvis ikke begynner vel ******* å grine"Herreguuud tenkte jeg.. sååå flaut. Hun skjemmer meg såå ut at jeg skulle ønske at jeg kunne stikke hodet under en stol!!... Svigermor sa ingenting.. men jeg så at det ble skikkelig ekkelt for henne. Jeg hadde bestemmt meg for å ta opp alt dette med mamma. Men jeg er så redd.. Jeg er redd for at forholdet vårt skal bli ødelagt og at vi ikke skal ha kontakt mer. Så jeg har ikke turt å konfrontere henne med det.Til nå har jeg ungått henne mye, men ikke så mye at hun blir mistenksom. De gangene vi er sammen nå, så er det alltid en eller annen spydig kommentar om andre for å fremheve seg selv på noen måte.Jeg er drittlei av at hun bare skal få holde på sånn.. å har flere ganger sagt til meg selv at neste gang det kommer en kommentar så kommer jeg til å si fra.Men det har jeg ikke gjort. SÅ...til dere som har hatt tolmodighet nok til å lese hele dette innlegget, kanskje har noen gode råd å komme med? Eller bare si deres mening. Takk Anonymous poster hash: 8d0ee...a8f

en ting jeg hang meg oppi... Hva var det din mor serverte sodden med, siden hun ikke brukte de fine øsene? La du ut de stygge øsene også, hvorfor det egentlig?:Ø

Anonymous poster hash: f8209...be9

[AnonymBruker]

Godt mulig at hun savner deg, men jeg hadde ALDRI funnet meg i en slik oppførsel. Snakk med henne, hør på henne og forklar henne hvorfor hun ikke kan fortsette. Snakk også med svigermor der du forklarer litt, hvis ikke så vil du støte henne vekk. Lykke til!

Anonymous poster hash: 39e54...7cd

[ViljaH]

en ting jeg hang meg oppi... Hva var det din mor serverte sodden med, siden hun ikke brukte de fine øsene? La du ut de stygge øsene også, hvorfor det egentlig?:Ø

Anonymous poster hash: f8209...be9

Hvorfor kopierer du det kjempelange innlegget, siden blir unødvendig lang og scrollete. Vet du ikke at det er en knapp Reply som lar deg svare uten sitat! Latskap.

[Gjest elle82]

Utrolig dårlig og barnslig oppførsel av din mor! Det virker jo nesten som hun prøver å ødelegge for deg.

Jeg ville sagt i fra at slik oppførsel er helt uakseptabel, og at hvis det skjer igjen blir hun ikke invitert på sammenkomster mer. Om hun savner deg eller ikke er likegyldig synes jeg, det er ikke normalt det hun gjør. For all del ikke la henne ødelegge familien din og det gode forholdet du har til svigerforeldrene dine!

[AnonymBruker]

Dårlig oppførsel og psykisk utpressing, det er ikke noe annet å si om den saken. Du skriver at hun har vært slik hele livet, det er vel ingen som har sagt henne imot eller gitt henne noen vanskeligheter, så da blir det ofte slik at de forventer at hele verden dreier seg om dem. Til slike folk MÅ man si fra, hvis ikke blir det bare verre. Om man lar seg herse med kommer det bare til å fortsette, noen mennesker fortstår dessverre ikke annet enn makt. Skjønner at det er sårt at det er din egen mor det er snakk om, men hun kan jo ikke fortsette å oppføre seg sånn i selskaper og ikke minst mot deg - sin egen datter.

Husk at barna også blir eldre etterhvert og vil til syvende og sist også legge merke til hva som foregår, dere kan ikke la din mor diktere selskapene deres og drive med mobbing og psykisk utpressing i deres nærvær. Om hun ikke skjønner det er det jo veldig trist at hun forkludrer muligheten til samvær med sine egne barnebarn, men håper dere skjønner at barnas behov må være første prioritet uansett.

Anonymous poster hash: cdb56...b4b

[kaprifolen]

Moren din oppfører seg ufint, og må få høre at dårlig oppførsel får konsekvenser. Samtidig passer du på å anerkjenne hennes såre følelser og understreker at dere ikke kommer til å droppe henne fordi svigermor bor nærmere.

Men at oppførselen hennes gjør det utrivelig.

Jeg ville forklart saken for den stakkars svigermoren også.

[AnonymBruker]

Hvorfor kopierer du det kjempelange innlegget, siden blir unødvendig lang og scrollete. Vet du ikke at det er en knapp Reply som lar deg svare uten sitat! Latskap.

hvis man ikke vet at en slik knapp finnes, er det da fremdeles latskap? Er på mobil i tillegg, så det er vanskelig.

Anonymous poster hash: f8209...be9

[Jade]

Forklar for svigermoren din at du ikke står for det moren din sier, og hvordan hun oppfører seg. Snakk også med moren din, og prøv å få henne til å forstå at du er glad i henne som før.

[AnonymBruker]

hvis man ikke vet at en slik knapp finnes, er det da fremdeles latskap? Er på mobil i tillegg, så det er vanskelig.

Anonymous poster hash: f8209...be9

Den ligger jo ved siden av, evt. helt nederst. Du trenger ikke å sitere innlegget til TS. Alle som leser i tråden har fått det med seg.

Anonymous poster hash: aa3d4...cb0

[Gjest .-L-.]

Jeg synes du skal si til din svigermor at du synes din mor er ekkel mot henne, og at du reagerer på oppførselen. Så burde du også konfrontere din mor..

[Gjest Genic]

en ting jeg hang meg oppi... Hva var det din mor serverte sodden med, siden hun ikke brukte de fine øsene? La du ut de stygge øsene også, hvorfor det egentlig?:Ø

Anonymous poster hash: f8209...be9

Hun gikk vel i skuffen og fant en øse, da.