Hvorfor henvender folk seg til andre istedenfor meg?

[AnonymBruker]

Har mange eksempel på folk som ikke snakker til meg, men henvender seg til andre.

Eksempel:
Jeg hadde jobbet nesten et halvt år i ny jobb, da det kommer en dame
fra en annen avdeling og spør kollegaen min som står 1 meter unna meg.
"hvem er hun, er hun ny?" mens hun peker på meg.

Hallo! kan du ikke bare spørre meg, istedenfor kollegaen som står 1 meter unna meg? Jeg prøvde å få blikkontakt med henne mens jeg smilte, men neida, hun så ikke min vei en gang.

Dette skjedde også flere ganger på jobb, folk fra andre avdelinger kommer bort til kollegaen min, som sitter vedsiden av meg, og spør hvem jeg er - istedenfor å spørre meg.

Dette skjer ikke bare på jobbfronten heller.

Jeg vet ikke hvorfor, jeg er alltid imøtekommende og blid, men det er nesten ingen som henvender seg til meg personlig, men spør om meg til andre.

Hvorfor deeet?? Jeg er verken skummel, døv eller blind, så jeg bare lurer.

Jeg kan ta med et eksempel til.

Om jeg er ute med en venninne, og det kommer noen å spør om veien, så spør de alltid den jeg er sammen med, men ikke meg. Som sagt, så møter jeg alle med et smil, så jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke tør å spørre meg om noe.

Hva tror du? Jeg blir gal snart..

Anonymous poster hash: 13ea0...6bd

[Libertas]

Kanskje du er veldig pen, så de føler seg underlegne og blir nervøse?

[snusmumriken]

Veldig rart! Kanskje du skal spørre dem neste gang?

Har dessverre ingen anelse hvorfor det skjer - er klar over at handicappede folk (dessverre) opplever dette, men du nevner ikke noe slikt, da er jeg blank!

[AnonymBruker]

Kanskje du er veldig pen, så de føler seg underlegne og blir nervøse?

Eller bare stikk motsatt..

Anonymous poster hash: fd581...002

[AnonymBruker]

TS her

Om folk unngår å snakke med meg på bakgrunn av at jeg kanskje har et mindre pent utseende, får bare være. For sånne mennesker er jeg ikke interresert i å ha noe å gjøre med uansett

Men man skulle jo tro at det å være hyggelig, blid og imøtekommende kunne gjøre opp for et mindre pent utseende..

Anonymous poster hash: 13ea0...6bd

[bettsa]

Har opplevd dette flere ganger selv, i en periode opplevde jeg det daglig.

Jeg møter også folk med et smil.

Folk spør andre om meg mens jeg hører på, hvorfor ikke spørre meg direkte?

Skjer slikt igjen kommer jeg til å si: jeg er ikke døv, du kan heller spørre meg direkte.

[AnonymBruker]

Er du beskjeden? Noen kan utstråle "ikke snakk til meg". Ikke fordi de ikke vil ha kontakt eller er sure, men fordi de kanskje er litt usikre..

Tviler på at det har noe med utseendet ditt å gjøre i hvert fall. Men nokså merkelig å ikke snakke direkte til deg.

Når jeg og folk som fremstår mer utadvente enn meg er ute og går, så henvender folk seg oftest til den for å spørre om veien e.l. Mens om jeg er ute med folk som virker mer inadvente, så er det meg folk henvender seg til.

Anonymous poster hash: afd13...b15

[Ferny]

TS her

Om folk unngår å snakke med meg på bakgrunn av at jeg kanskje har et mindre pent utseende, får bare være. For sånne mennesker er jeg ikke interresert i å ha noe å gjøre med uansett

Men man skulle jo tro at det å være hyggelig, blid og imøtekommende kunne gjøre opp for et mindre pent utseende..

Anonymous poster hash: 13ea0...6bd

Tviler på at du er "mindre pen", som du skriver. Du er sikkert helt normal, sånn som de aller fleste andre. Og folk går ikke rundt og vurderer hvordan folk ser ut hele tiden. Jeg gjør i hvert fall ikke det.

Og motsatt: veldig sjeldent jeg ser noen jeg finner attraktive, og da føler jeg meg kanskje litt underlegen. Men hva - det skjer en gang i skuddåret (bokstavlig talt...).

Kanskje kollegaen din syntes det var mer trygt å henvende seg til en hun kjente fra før. Folk er ofte mer opptatt av seg selv og sitt - de ofrer ikke alle andre så veldig mange tanker hele tiden (ikke fremmede i hvert fall).

[Gjest Coolaid]

Har opplevd det samme, mest i privatlivet hvor jeg har blitt oversett eller behandlet respektløs av en del mennesker. For eksempel har noen spurt meg om ting, men de er egentlig ikke interessert i å høre svaret på det de valgte å spørre meg om!!!!. Har også vært slik at jeg har vært oversett av familie og venner fordi det forventes alltid at jeg er så snill og grei og tåler alt. Man er der alltid uansett og stiller opp så da gjør det ikke så mye.....

Løste dette med å hevde meg og forbedret selvtilliten min. Og nå godtar jeg ikke mer tull.

Tror også sånne ting kan ha med at man sender ut en energi av dårlig selvtillit ubevist.

Endret 20. februar 2014 av Coolaid

[AnonymBruker]

TS her

Jeg skulle gjerne likt å visst hvorfor dere som henvender dere til andre istedenfor til personen det gjelder.

Hva tenker dere som gjør dette? (om det er noen her som gjør det da )

Anonymous poster hash: 13ea0...6bd

[AnonymBruker]

Forresten.. Jeg er selv veldig opptatt av blikkontakt.Og henvender meg til den jeg først får det med, om jeg skal spørre om veien etc.

Har jeg blikkontakt med en gammel kollega og en jeg ikke har sett før står litt lenger bort, med øyefokus et annet sted, ville jeg kanskje si "Er han ny her?" og så sett mot den nye og smilt, sagt hei om han så mot meg og introdusert meg.

Anonymous poster hash: afd13...b15

[AnonymBruker]

Er du eller ser du veldig ung ut? På jobb må man ofte vise at man er god faglig ovenfor andre kvinner så de respekterer deg hvis du er ung (og pen) f.eks. Du må fortjene oppmerksomheten på et vis.

Anonymous poster hash: c0994...8b5

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, veldig ofte. Som i dag i lunsjen. Alle satt ved langborde, den jeg satt ved siden av snudde seg mot sidekvinnen på sin venstre side og pratet, ikke et ord til meg på høyre side. Prøver å hevde meg ved å være aktiv selv, stille hyggelige spørsmål til folk og ha god humor. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Noen miljøer og mennesker er veldig klikkete og lite inkluderene. Uheldigvis for meg er jeg en av dem som tilsynelatene har lite utstråling og har lett for å bli oversett.

Anonymous poster hash: f4e76...45d

[AnonymBruker]

Hvorfor henvender folk seg alltid til meg? Er verken penere, styggere, mer eller mindre utadvendt enn andre.

Noen sier at det er fordi jeg virker ærlig, vennlig og hjelpsom. Det er vel der det ligger da.

Anonymous poster hash: f4f5b...34a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme, at du ubevisst utråler beskjedenhet eller usikkerhet. Antageligvis har du ikke spesielt høy selvtillitt.

Anonymous poster hash: 9cfbd...12e