så forelsket...

[AnonymBruker]

Okei, her kommer det. Blir et langt innlegg, men må få dette ut på en måte!

Det har seg sånn at i mai ifjor møtte jeg en gutt. Han er 6 år eldre enn meg, og kanskje på et annet stadie i livet. Han er nå ferdig utdannet og jeg skal begynne å studere.

Jeg møtte han på en fest, husker ikke så alt for mye av det, men vi ble venner på facebook og han tok kontakt dagen etterpå da jeg var dratt. Hadde ikke sex den natten. Så tok han videre kontakt ved et par anledninger i mai og juni. Begynnte og prate en del i juli og da jeg møtte han igjen i august hadde vi sex. Og etter det hadde vi det ganske ofte, han ringte med alltid når han drakk og jeg ditto. Men så kom slutten av august og han skulle flytte tilbake til hjembyen og jeg til utlandet.

Etter dette snakket vi av og til og han spuret om jeg ikke snart skulle på besøk til byen hvor han bodde og slke ting. Og det skulle jeg jo, så da endte det opp med at vi hade en fantastisk natt da jeg var der. Så reiste jeg jeg tilbake til utlandet. Etter dette snakket vi litt frem og tilbake og, men ble mindre og mindre. Så kommer romjulen og nyttår og jeg er hjemme i hjembyen min i norge, hvor han også kommer på besøk i romjulen da han skulle møte mange kompisser han studerte med. Og hva skjer, jo med en gang han blir full er det meg han ringer og vil være med. Og jeg vil jo være med han og og vi har 3 fantastiske netter og dager, og jeg møter kompissene hans under en fest og han skryter da av meg og sier jeg er kul og ikke virker som jeg er så ung som jeg er. Men når vi er ilag kommer han alltid med spydigheter og disser meg, jeg er liten, tilbakestående, dverg, ja spnne småting. Blir ikke sur av dette, men skjønner ikke hvorfor han skal være sånn.

Nå har det seg hvertfall sånn at vi bor i samme by og har vært med han et par ganger, men nå klarer jeg ikke få han ut av hodet. Har følt jeg har vært litt småforelsket siden november/desember. men nå er det helt krise. Jeg tenker på han hele tiden og vil bare være med han. Men er livredd for å si noe og bli avvist(har veldig problemer med å åpne meg). Og jeg er redd han ikke vil ha meg og jeg mister det "lille" vi har. Drømmer til stadighet om han om natten og tenker på han nesten hele dagen.

Noen tips her? Noen som har vært i samme situasjone eller noe lignende? Noe tips til hva jeg skal gjøre?

Anonymous poster hash: 0700b...32a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 0700b...32a

[Ferny]

Jeg tenker at det er litt sært at han kommer med spydigheter - med mindre han sier det veldig spøkefullt, og dere har en litt "sånn" tone mellom dere på tull. Hvis ikke er han jo direkte frekk og ekkel, og jeg hadde nesten tatt det som et tegn på at han ville ha meg på litt avstand eller noe sånt.

Jeg synes heller ikke det er noe bra tegn at han kontakter deg mest i fylla (eller har dette endret seg?).

Men nå bor dere jo i samme by, så du har jo gode muligheter for å finne ut av ting fremover. Det er veldig lov å spørre faktisk, gutter gjør det også (*BANK I BORDET*). "Hva er greien mellom oss, holder dette på å utvilke seg til noe mer, jeg håper du også tenker at dette er noe mer, jeg regner med du ikke treffer noen andre etc.". Det virker som om jenter ikke tør å spørre, fordi man virker needy eller sånn. Men enten tenker han det ene, eller så tenker han det andre. Og det forandrer seg ikke av at du spør. Og gutter lurer ofte på det samme. Greit å bare få det avklart. Dere har jo holdt på ganske lenge, og hvis du liker han mer og mer, så er det greit å vite om du skal satse eller skygge banen.