Til dere som har gjort det slutt med noen før:

[AnonymBruker]

Kjærsten min gjorde det slutt med meg etter 3 år...det begynte med at han sa han var usikker på oss i en krangel, deretter vinglet han frem og tilbake, så sa han at han ville at vi skulle fortsette fordi vi hadde så mye fint, deretter bestemte han seg brått for å gjøre det slutt.

Han hadde ingen egentlig grunn, annet enn at han var usikker på om vi hadde en fremtid og om han hadde rette følelsene.

Jeg flyttet ut fra han på dagen og har ikke snakket med han siden..jeg nekter å ta kontakt, det er opp til han når han vet hvor jeg står.

Mitt spørsmål er da: til dere som har gjort det slutt av lignende grunner...er det håp for oss? angret dere etter en stund? når er det vanlig at savnet kommer..etter hvor lang tid helt uten? er det bedre å kutte all kontakt, slik at man virkelig kjenner på det? Jeg blir bekymret for at han beveger seg raskt videre og ikke tenker på meg i det hele tatt! Har ikke hørt noe fra han på 2 uker...noe jeg tar som et dårlig tegn

Anonymous poster hash: bc563...01c

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med samboer etter 4 år. Det kom nok som lyn fra klar himmel for ham. Det var mange grunner til at jeg gjorde det slutt, fra klesvask og økonomi til følelser og kjæresteri.

Jeg flyttet ut samme dag, og har knapt snakket med ham siden, til tross for at vi hadde et hus å selge og mange ting å flytte over lange avstander.

Det har aldri vært noe håp for oss i ettertid. Det har aldri vært aktuelt for meg, og jeg tror han har tenkt det samme.

Anonymous poster hash: 348ec...1dd

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med samboer etter 4 år. Det kom nok som lyn fra klar himmel for ham. Det var mange grunner til at jeg gjorde det slutt, fra klesvask og økonomi til følelser og kjæresteri.

Jeg flyttet ut samme dag, og har knapt snakket med ham siden, til tross for at vi hadde et hus å selge og mange ting å flytte over lange avstander.

Det har aldri vært noe håp for oss i ettertid. Det har aldri vært aktuelt for meg, og jeg tror han har tenkt det samme.

Anonymous poster hash: 348ec...1dd

wow, såpass ja. Da føltes det vel som en lettelse og riktig for dere begge?

Så hvis jeg ønsker at han skal savne meg og alt det der, så er det dumt å kutte kontakten? da kommer man lettere over hverandre? Hmm...jeg føler ikke vi hadde noen store grunner...vi hadde det som regel kjempe fint!j Jeg er redd han tok et forhastet valg.

Anonymous poster hash: bc563...01c

[Kjempeliten]

Jeg slo opp med min ex. Selvfølgelig er det vanskelig for den som slår opp også.. Og en stund angret jeg meg, men klarte å ikke gå tilbake til ham...

Man har jo vært sammen og opplevd mange fine stunder, og det er det man etterhvert gjerne begynner å legge vekt på senere, og ikke grunnen til at man slo opp.. Man er jo plutselig "helt alene".

Men når noen slår opp så er det jo en grunn til det. Selv om savnet kommer senere og man blir sammen igjen så kommer de negative greiene tilbake igjen med mindre begge jobber med seg selv og forholdet og klarer å endre det.

Men for noen har de jo bare sluttet å være forelska i kjæresten og det er ikke nødvendigvis noe "galt" i forholdet.

Jeg syns ikke du skal håpe noe her, uansett hvor mye du prøver å lokke ham tilbake... Det beste er å gå videre.. Som sagt er det en grunn for at noen slår opp, og det skal mye til for at den forsvinner vil jeg mene.

[AnonymBruker]

Veldig klar over at det virkelig kan være slutten og at det er dumt å håpe..har bare ikke den feelinga på at det er helt over. Vet om uttallige mange forhold hvor folk har gått fra hverandre og blitt sammen igjen..har giftet seg og vært lykkelige! Utrolig nok..derfor klarer jeg ikke å legge vekk alt håpet!

Anonymous poster hash: bc563...01c

[AnonymBruker]

Slo opp med min ex for noen år siden. Har vært singel siden den gang. Tenker av og til på henne. Om hvordan livet ville vært viss vi fortsatt var sammen....Vi flyttet fra hverandre etter et par dager. Det kom som et sjokk for henne. Men jeg var ikke klar for å binde meg å starte familie osv. Vi var vel ikke de rette for hverandre, selv om hun påstod det. Egentlig føler jeg at jeg ikke fortjente henne...men nå er hun sammen med en annen, og jeg håper hun blir lykkelig.

Anonymous poster hash: befa9...79c

[Peter007]

Kjærsten min gjorde det slutt med meg etter 3 år...det begynte med at han sa han var usikker på oss i en krangel, deretter vinglet han frem og tilbake, så sa han at han ville at vi skulle fortsette fordi vi hadde så mye fint, deretter bestemte han seg brått for å gjøre det slutt.

Han hadde ingen egentlig grunn, annet enn at han var usikker på om vi hadde en fremtid og om han hadde rette følelsene.

Jeg flyttet ut fra han på dagen og har ikke snakket med han siden..jeg nekter å ta kontakt, det er opp til han når han vet hvor jeg står.

Mitt spørsmål er da: til dere som har gjort det slutt av lignende grunner...er det håp for oss? angret dere etter en stund? når er det vanlig at savnet kommer..etter hvor lang tid helt uten? er det bedre å kutte all kontakt, slik at man virkelig kjenner på det? Jeg blir bekymret for at han beveger seg raskt videre og ikke tenker på meg i det hele tatt! Har ikke hørt noe fra han på 2 uker...noe jeg tar som et dårlig tegn

Anonymous poster hash: bc563...01c

Ut fra det du skriver virker du angre men ikke vise du angrer på at du flyttet ut.

Skjønner ikke helt din holdning til dette da du virker vinne den mentale kampen. Dette for du egentlig vil det skal være dere to. Dette da igjen du bekymrer deg for at han har glemt deg, og går videre uten deg i tanken.

[AnonymBruker]

wow, såpass ja. Da føltes det vel som en lettelse og riktig for dere begge?

Så hvis jeg ønsker at han skal savne meg og alt det der, så er det dumt å kutte kontakten? da kommer man lettere over hverandre? Hmm...jeg føler ikke vi hadde noen store grunner...vi hadde det som regel kjempe fint!j Jeg er redd han tok et forhastet valg.

Anonymous poster hash: bc563...01c

Jeg kan bare snakke for meg selv, og det var det rette for meg. Vi var sammen lenge, og hadde mange fine opplevelser sammen som jeg bærer med meg. Noen ting savner jeg.

Jeg tror og håper han har det bra nå!

Jeg vil se for meg at dersom du er redd for at han skal glemme deg, må du gi noen "drypp" og vise at du eksisterer. Samtidig var der han som gjorde det slutt, og selv om dette virker forhastet for deg, kan dette være en nøye gjennomtenkt avgjørelse for ham.

Anonymous poster hash: 348ec...1dd

[OppNedPåAlt]

Jeg slo opp med min, han var verdens snilleste, men etter mye på og av fra min side så måtte jeg bare gå. Det kom litt brått på, ettersom vi uken før hadde bestemt oss for å prøve igjen. Men det var visst helt feil. Når jeg slo opp så tenkte jeg at det kan være jeg gir slipp på verdens herligste fyr og aldri kommer til å finne noen lignende. Har aldri angret. Selv når jeg har blitt dumpa av folk jeg har holdt på med og er lei meg og sånn, så har jeg aldri ofret exen min en tanke...

Av og til så er ikke følelsene slik man ønsker at de skal være. Og man kan prøve og prøve å føle det annerledes, men er ikke alltid noe en bestemmer...

[Wonders]

For min del var det slutt når jeg sa det var slutt. Så meg aldri tilbake heller.

Det er bare å bli ferdig emosjonelt med dette kapittelet å gå videre.

Man får ikke noe godt ut av ting som er allerede på skråplanet og avsluttet etter hva jeg har opplevd. Noen passer bare ikke sammen.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, og det var det rette for meg. Vi var sammen lenge, og hadde mange fine opplevelser sammen som jeg bærer med meg. Noen ting savner jeg.

Jeg tror og håper han har det bra nå!

Jeg vil se for meg at dersom du er redd for at han skal glemme deg, må du gi noen "drypp" og vise at du eksisterer. Samtidig var der han som gjorde det slutt, og selv om dette virker forhastet for deg, kan dette være en nøye gjennomtenkt avgjørelse for ham.

Anonymous poster hash: 348ec...1dd

Jeg forstår det..2 uker før hadde vi det kjempefint, og han kjøpte en nydelig gave til meg, vi var ute å spiste og pleiet forholdet...så plutselig, en krangel og dette skjer. Tror bare ikke han orket å kjempe og på et tidspunkt var lei, han tenkte vl over det en ukes tid og tenkte/tenker at det er riktig.

Jeg lurer på om han fortsatt føler det eller om han sliter for å komme seg gjennom det..

Hva menes med små drypp? hvordan kan jeg det, uten å diskutere bruddet eller mase på han?

Anonymous poster hash: bc563...01c

[AnonymBruker]

En annen ting: vi bodde sammen, og alle tiingene mine står der fortsatt..er det ikke litt rart at han ikke har sendt melding og lurt på når jeg skal hente det og hva som er planen videre? har dessuten ekstra nøkkel. Men ikke hørt noe..kanskje han også er redd for å gi slipp på alt? :/

Anonymous poster hash: bc563...01c

[Gjest Heartbeat]

Når jeg gjør det slutt så ER det slutt også. da er følelsene mine gått over og jeg går videre.

Jeg har tatt det opp i forkant at følelsene bleknet pga oppførselen hans osv, men når det ikke når inn, får han bare godta at det blir slutt pga at følelsene mine dør sakte men sikkert ut

[AnonymBruker]

Jeg forstår det..2 uker før hadde vi det kjempefint, og han kjøpte en nydelig gave til meg, vi var ute å spiste og pleiet forholdet...så plutselig, en krangel og dette skjer. Tror bare ikke han orket å kjempe og på et tidspunkt var lei, han tenkte vl over det en ukes tid og tenkte/tenker at det er riktig.

Jeg lurer på om han fortsatt føler det eller om han sliter for å komme seg gjennom det..

Hva menes med små drypp? hvordan kan jeg det, uten å diskutere bruddet eller mase på han?

Anonymous poster hash: bc563...01c

Det kan jo hende han ville fortsette som vanlig selv om han gjorde det slutt. Kanskje han var i tvil, men ikke ville "utsette" deg for noe som ikke var avgjort enda. Dette er det bare eksen din som vet. Det er mange grunner der ute.

Drypp kan være så mangt, kanskje en "feilsendt" melding eller "fyllemelding" (som selvsagt ikke er tilfeldig at du sender), at du mangler noe ("har du sett de øredobbene jeg fikk av mamma?) eller noe sånt. Jeg ser for meg litt dagligdagse henvendelser, som er mer eller mindre "tilfeldige".

Og den eneste måten å få tilbake tingene dine på er å prate med ham. Som nevnt snakket ikke eks og jeg noe særlig sammen til tross for hussalg og flytting, det gikk mye over epost, sms og Facebook.

Anonymous poster hash: 348ec...1dd

[Trymmir]

Av erfaring har det for min del ikke kommet noe godt ut av å bli sammen med eksen igjen. Man vet hva man har, men ikke hva man går til og da er det fort gjort å bli grepet av panikk, som man igjen tror er anger og trygler om å få komme tilbake.
Så er alt bra den første måneden, føles nyforelska og alt er flott...helt til det dabber av og man er der man var før bruddet.

Sier ikke det er slik for alle, men det er som oftest en grunn til at det blir slutt. Jeg gjentok vel tabben 3-4 ganger før jeg innså at det beste for begge bare var å komme seg videre.
Nå er vi begge lykkelige på hver vår kant. Har knapt kontakt og trives med det

[Inwe]

Slo opp med min samboer etter vi hadde vært sammen nesten 5 år. Flytta ut på dagen, etterpå hadde vi litt kontakt da vi måtte få leid ut leiligheten og sånne ting. Nå snakker vi aldri sammen. Var aldri er alternativ for meg å prøve på nytt.