Har egentlig ikke lov til å være sliten..

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har 50/50-omsorg (annenhver uke) og jeg føler egentlig ikke at jeg har lov til å klage, ettersom jeg har såpass mye "fri".

Men i det siste har jeg blitt mye fortere sliten og lei enn før. Barnet er 3,5 år.

Barnet er jo i "den alderen", men jeg er bare så lei tilværelsen og føler meg som en håpløs mor mesteparten av tiden.

Uken som barnet er hos meg er ganske rutinert, men så fort vi får litt dødtid, sliter jeg.

Halve huset ser ut som Lekeland og det er masse å finne på både ute og inne. Men barnet eier ikke tålmodighet og er verdens mest rastløse.

Leking er gøy i 5 minutter, så må vi finne på noe annet. Uansett hvor kreativ jeg prøver å være; sette oss ned med modelleire, maling o.l. så faller det ikke i smak.

Når det er middag, klarer han ikke å sitte stille og spiser minimalt.

Da har jeg stått på kjøkkenet i 30-45 min å laget ordentlig middag, og egentlig bare til meg selv..

Etter det skal vi slåss om å dusje, slåss om å pusse tenner, slåss om å ta på klær, slåss om å sove, slåss om å synge natta-sang, slåss om å lese bok.. Dagen etter starter på samme måte, helt til jeg skal hente i barnehagen igjen og vi skal slåss om å dra hjem..

I tillegg føler jeg at denne 50/50-ordningen gjør at det ikke er noe kustus på ungen, for jeg tror han får lov til mye mer hos faren sin enn hos meg. Han hører ikke etter når jeg ber han om noe og føler at jeg hever stemmen mer enn jeg bør, bare for å bli hørt og å gjøre meg forstått.

Jeg lurer ofte på hva jeg gjør feil, finnes det ikke foreldrekurs? Hvordan hanskes med trassne barn? Hvordan få mer tålmodighet?

Er dette vanlige følelser?

Anonymous poster hash: 8528a...8a9

[AnonymBruker]

Aner ingenting om litt større barn, men min eldste på snart 2år har en litt dårlig periode nå (tenner tror jeg). Alt er feil, og han skriker stort sett "Nei!" uansett hva vi foreslår. Kan være strålende blid, men at en legokloss står på feil sted kan være nok til at det blir helt krise.

Veldig slitsomt, og jeg lurer stadig på hva man gjør for å unngå at det blir slik. Her vet jeg at det går litt i perioder, så jeg smører meg med tålmodighet. I tillegg har han dårlig språk enda, og er nok mye frustrert over å ikke gjøre seg forstått.

Har vel egentlig ingen gode tips til deg, ville bare si at jeg forstår frustrasjonen din. Men det er sikkert ikke enkelt å være 50/50-barn heller, tenker jeg.Kanskje du skulle spørre helsesøster? Hs her har snakket om et kurs som heter "De utrolige årene" eller noe sånt, som tilbys i noen kommuner.

Anonymous poster hash: c9c73...193

[AnonymBruker]

Google er min venn

De utrolige årene

Anonymous poster hash: c9c73...193

[Semydfe]

Vet at det ikke er dette du spør om, men våger meg å kommentere allikevel: Kan det være at 50/50 er grunnen til problemene? Forestiller meg at det ikke er så gunstig når barnet et såpass ungt.

Må være vanskelig å forholde seg til to ulike regimer i så ung alder.

Har du og far god nok tone og kommunikasjon til å samkjøre regler og rutiner slik at hverdagen ikke endrer seg så mye for barnet?

[Missy1]

Vet at det ikke er dette du spør om, men våger meg å kommentere allikevel: Kan det være at 50/50 er grunnen til problemene? Forestiller meg at det ikke er så gunstig når barnet et såpass ungt.

Må være vanskelig å forholde seg til to ulike regimer i så ung alder.

Har du og far god nok tone og kommunikasjon til å samkjøre regler og rutiner slik at hverdagen ikke endrer seg så mye for barnet?

Tenkte akkurat det samme. Kan tenke meg det er forvirrende og slitsomt for et så ungt barn å flytte frem og tilbake mellom mor og far. Det er vel heller ikke anbefalt å ha 50/50 når barnet er så ungt?

[Gjest Magdalene]

Tror du må prøve å snu tankegangen din.

Du sier dere sloss for å dusje, sloss for å pusse tenner etc..

MÅ han dusje hver kveld?

Tannpuss er jo en selvfølge da. Hva med at han får være med å kjøpe tannbørste?

Han er 3,5år og er jo i en alder hvor man kan forklare de ting, og prate til/med de.

[Pusheen]

Jeg og eksen har 50/50, og de første mnd var det mye tull og jeg ble kjempesliten. Nå har det gått en stund, og hun har slått seg til ro og alt er normalt igjen. Hun har selvfølgelig dårlige dager som alle andre, men er nok bare en vanesak. I tillegg tok jeg meg sjøl i å gi litt etter før, fordi jeg var alene med henne, og ikke orka slossinga. Men nå har jeg tatt meg sjøl i nakken, vært bastant på ting som jeg mener hun ikke kommer utenom (tannpuss, dusjing, smake på middag osv). Nå har hun skjønt at grensene ikke kan tøyes og hun er mye mer samarbeidsvillig nå.

[Skogsprinsessa]

Helt umulig for meg å si hva du gjør "feil" uten å observere samspillet mellom dere i grunn Men jeg tenker også på denne 50/50fordelingen. Jeg tror IKKE at dette er til det beste for barna, og særlig ikke så små. Så vidt jeg vet frarådes vel denne fordelingen fram til barna er sju år? Tror det er barne- og familietjenesten eller noe sånt som fraråder det.