Gravid etter ma, hvor fort ble du gravid igjen?

[AnonymBruker]

Hei.

Alle dere som har opplevd en ma og som måtte ta medisinsk abort. Hvor lang tid tok det før du ble gravide igjen? Blødde du lenge etter medisinsk abort og når fikk du mensen igjen?

Jeg har nettopp opplev dette og sitter i et vakum føles det som. en sorg jeg ikke trodde var mulig, samt forferdelige smerter etter med.abort.

Hadde satt stor pris på å høre andres erfaringer.

P.s hvis dette ligger under feil forum og støter noen ber jeg på forhånd om unnskyldning, jeg fant ikke noen sted som var mere passende.

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[AnonymBruker]

Måtte ikke ta medisinsk, hadde MA, fosteret døde i uke 9 og det kom ut av seg selv i uke 11.

Jeg ble gravid igjen med en gang, uten mensen i mellom.

Begynte med sex igjen så fort blødningene stoppet.

Anonymous poster hash: 21061...d0a

[AnonymBruker]

Takk for svar:-) Gikk det bra i den graviditeten da? GYn som jeg snakket med sa at vi burde vente to mens før jeg ble gravid igen, men hvis jeg ble det så var det ingen krise, men risikoen for å miste igjen var vist litt større da

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forskjell på en MA og en SA?

Anonymous poster hash: 2280f...083

[AnonymBruker]

Ma= fosteret kommer ikke ut av seg selv, kan ligge dødt i flere uker i mors liv. må ha hjelp enten ved medisinsk abort eller utskrapning

Sa, spontan abort, forsteret støter ut av seg selv.

Slik jeg har blitt forklart det.

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[AnonymBruker]

Takk for svar:-) Gikk det bra i den graviditeten da? GYn som jeg snakket med sa at vi burde vente to mens før jeg ble gravid igen, men hvis jeg ble det så var det ingen krise, men risikoen for å miste igjen var vist litt større da

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

Ja, jeg ble gravid igjen med en gang men jeg mistet da i uke 6.

Etter dette så ble jeg mer sint på at jeg hadde såpass uflaks, men likevel prøvde vi bare rett på igjen etter blødningsslutt. Da ble jeg gravid i prøveperiode 2.

Så det gikk jo uansett veldig raskt!

Jeg var veldig utafor etter MA og var sykmeldt i noen uker etterpå, dette hadde skjedd hjemme, og jeg hadde rier hele dagen og jeg hadde blod langt oppover armene så det var ikke bare det å miste, men også det at det var så traumatisk hjemme.

Selv om jeg mistet igjen i uke 6 så betyr jo ikke det at det skal skje for deg, det er veldig mange som blir gravide igjen med en gang hvor det går bra for

Når jeg ser tilbake på opplevelsene så hadde jeg gjort det samme igjen, prøvd på så fort blødningene stoppet osv. Man kan sørge over det man mistet, det at man så for seg en baby og at fremtiden gikk litt i knus nå som dette har skjedd, men så fort man står der med en positiv test igjen så har du nok fått gitt dette som ikke hadde livets rett en plass i hjertet ditt, og du kommer ikke til å glemme, men tenke tilbake på at det skjedde og etterhvert at det var bra det skjedde tidligere enn senere enn at barnet var sykt.

I tillegg..når du sitter der met et lite knøtt om ikke så altfor lenge så er det utrolig å tenke på at hadde det ikke vært for den vanskelige situasjonen du er i akkurat, så hadde du ikke hatt den babyen du får

Anonymous poster hash: 21061...d0a

[AnonymBruker]

T.s her tusen takk for flott svar rett over her.. det var gode ord å ta med seg i denne tunge tiden. Er sykmeldt en uke, dette er det verste jeg har vært med på, og den medisinske aborten unner jeg ikke min verste fiende å gå gjennom.

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[AnonymBruker]

T.s her tusen takk for flott svar rett over her.. det var gode ord å ta med seg i denne tunge tiden. Er sykmeldt en uke, dette er det verste jeg har vært med på, og den medisinske aborten unner jeg ikke min verste fiende å gå gjennom.

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

Nei det er forferdelig vondt. Husker da plutselig fukt og blod kom og jeg løp til doen mens jeg skrek "nå kommer det, nå kommer det, nei nei nei!" etter å ha hatt riene hele dagen.

Nå er du gjennom det fysiske, selv om du nå må gi det en plass mentalt og bearbeide.

En annen ting som jeg tenkte mye på da det skjedde var at jeg ikke ville være bitter. Bitterhet gjør det enda verre, tenke at det var urettferdig eller hvorfor det skjedde meg. For det må jo skje noen, noen MÅ være del av statistikken, og det ble meg. Tror aksept er viktig. Det skjedde..det er vondt, og man kan sørge. lett å bli mye tankespinning når man sitter hjemme (som jeg også gjorde i 3 uker) så ville vært bevisst på å gå tur, gå til frisøren, ny frisyre/hårfarge, noe som kan holde deg opptatt litt, selv om du også må bearbeide.

Anonymous poster hash: 21061...d0a

[AnonymBruker]

Fornuftige tanker over der, jeg er ikke bitter, men prøver å holde meg litt opptatt. Var så inderlig rart, den dagen den medisinske aborten skulle skje så var jeg ikke trist, og jeg tenkte det var da rart, men dagen etter når alt var over gikk luften fullstendig ut av meg. Da kom tårene, jeg tror kroppen var i en slags kriseberedskap pga smertene og det den skulle gjennom at kroppen ikke tillot alle andre følelser. Merkelig. jaja de kom jo til gangs nå da så.

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[kaprifolen]

Hadde ikke medisinsk abort, men utskrapning i narkose. Gikk 4 mnd fra utskrapning til jeg testet positivt, og fikk verdens beste unge i andre enden av et sunt svangerskap!

[tundike]

Kjenner igjen følelsene dere beskriver. Her tok det 9 måneder fra fullført ma med cytotec til jeg var gravid igjen. Nå er jeg halvveis i svangerskapet og jeg har sett en frisk gutt på ultralyd :-) det tok tid, men nå har det meste av sårheten etter tapet blitt erstattet med framtidshåp. Stor klem til deg!

[Kissin]

Jeg oppdaget MA i uke 8 og måtte ta medisinsk abort for å få alt ut. Blødde ikke så lenge etterpå, og testet positivt på EL-test ikke lenge etter. Det tok ca 6 mnd før jeg ble gravid igjen, noe føltes uendelig lenge. Jeg ble nemlig gravid på første forsøk og var helt sikker på at jeg skulle bli gravid med en gang igjen. To dager etter positiv test så begynte jeg å blø + smerter, så da skjønte jeg at det var en SA. Ble rimelig oppgitt og lei da, siden vi ble så veldig glade siden det endelig klaffet. Så tok det 1 syklus før jeg var gravid igjen, og da gikk det helt fint! Har i dag en liten gutt på 1 år!

Det er fryktelig tungt med MA/SA når det står på, og jeg var veldig stresset og bekymret når jeg var gravid igjen og klarte liksom ikke å tro på at dette skulle gå bra. I etterkant tenker jeg at jeg på en måte er glad det skjedde, for ellers hadde vi jo ikke fått akkuratt han - vår nydelige lille gutt!!

Vil gi deg en klem og ønske deg lykke til i neste graviditet. Du vet jo at du kan bli gravid - selv om det er en veldig mager trøst når man er midt oppi det

[AnonymBruker]

T.s her tusen takk for alle som tar seg tid til å svare og dele såre erfaringer, og etterhver gode for mange av dere. Håper det sitter her også snart, vi brukte nemmelig 2,5 år på at dette skulle gå..

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[Blip]

Hei

jeg hadde en MA med utskrapning etter at fostret sluttet å utvikle seg i uke 10.

Fikk beskjed om å vente 3 mnd før jeg prøver å bli gravid igjen (venter ennå på at de månedene skal bli ferdige). Jeg blødde ca 10 dager etter utskrapningen og mensen var tilbake på plass på dagen 28 dager etter igrepet. Nå er jeg akkurat ferdig med syklus nummer 2 og den kom også som den skulle.

For selv å ikke gå helt ned i graven så har jeg fokusert på at siden kroppen avsluttet graviditeten selv så var det sikker noe som ikke stemmte med fosteret, dette hjalp meg til å ikke ta det så tungt. Det hjalp også å høre fra min GU at en SA/MA er helt normal ved første graviditet og at det ikke en noen grunn til å bekymre seg for at det er noe galt med en selv. Så jeg venter nå i spenning på at 3. mens skal komme så jeg kan begynne å prøve igjen.

[AnonymBruker]

Hei

Vet hvordan du har det...

Jeg hadde MA etter å ha blitt gravid på 1. forsøk, og hadde da både medisinsk abort + utskrapning. Det var helt uvirkelig når det stod på, alt falt på en måte i grus...

Blødde/hadde utflod i 1-2 uker etterpå. Vi fikk beskjed om å bare vente til 1 mens før vi prøvde igjen. (Noe vi gjorde). Ble gravid igjen etter 3 mnd. Det endte dessverre med ny MA... :cry: Tok 4 mnd før vi ble gravide etter denne aborten. Har nå kommet godt uti svangerskapet, så jeg regner med det skal gå bra nå

Er veldig tungt når man må begynne prøvingen igjen, og tiden føles uendelig lang. Bare noen få mnd føles som år... nesten....

Men man må bare prøve å tenke på andre ting, være opptatt med andre ting, så man ikke går rundt å tenker på det hele tiden. Det hjalp hvertfall for meg. Og som regel blir man jo gravid igjen og som regel går det også bra 2. gang. Vi hadde litt mer uflaks enn gjennomsnittet kanskje.

Lykke til videre og prøv å tenke positivt!

Anonymous poster hash: aec0d...273

[Meg88]

Hei. Åh, kjenner meg så godt igjen i alle tankene ovenfor. Selv mistet vi i uke 8 rett før jul. Det hele endte til slutt med utskraping. Blødde i noen dager, og startet prøvingen med en gang. Nå viser det seg at vi ble gravide igjen på første firsøk, kun ca. 12 dager etter utsrapingen. Hittil ca. 9 uker og krysser alt som krysses kan for at det skal gå bra denne gangen. Vet virkelig ikke hva jeg gjør hvis jeg mister igjen. Trorikke jec makter å gå igjennom samme belastningen igjen. Ikke samme gleden ved denne graviditeten, men vi lever i håpet. Har bestilt tidlig UL i neste uke (10+4) og gleder oss veldig til det. Lykke til med ventingen, prøvingen og spenningen til dere alle! :-)

[AnonymBruker]

En MA er så beintøft, for sjokket kommer som lyn fra klar himmel.

Jeg er dessverre en av de som har opplevd det. Vi har slitt i 10 år med å bli gravide og er 100% avhengig av hjelp med assistert bedfruktning for å lykkes. Jeg ble gravid for snart 1 år siden, men fikk sjokkerende beskjed om MA på obligatorisk tidlig ul. Jeg hadde ingen anelse om at noe var galt, og hele livet mitt ble snudd på hodet på sekundet. Sorgen og tomheten MAen bar med seg, har satt sitt preg på meg i lang tid. Jeg fikk rask medisinsk abort, men det er det tøffeste jeg har vært gjennom rent mentalt. Blødningene og smertene var selvsagt grusommt, men det mentale var tøffere. Jeg følte meg så tom og tvers igjennom trist. Det tok mange uker før jeg klarte å legge det litt bak meg.

Blødningene mine varte i ca 3 uker, men de var veldig små på slutten. 4 uker etter cytotec, var alt ute av kroppen og jeg fikk negativ graviditetstest.

Siden vi benytter oss av assistert befruktning, måtte vi vente minst 2 sykluser før vi kunne prøve igjen. Dette for at kroppen skulle hente seg inn og slimhinnen skulle bygge seg fint opp igjen.

Nå er jeg gravid igjen. Jeg ble gravid 5 mnd etter selve aborten, og denne gangen ser det ut til å gå bra. Vi har sett levende foster på tidlig ul og hørt hjertelyd hos legen. Allikevel har jeg høye skuldre og er redd for et nytt stort sjokk slik som sist.

Jeg skulle så inderlig gjerne vært MAen min foruten, men når det først ble så ille, har jeg forsøkt å bruke hendelsen til noe positivt. Det å være gravid igjen nå, har gjort meg så utrolig ydmyk og takknemmelig for at det faktisk går an å lykkes. mens de aller fleste gravide som har termin rundt min dato tar alt som en selvfølge og handler babytøy allerede i uke 8, har jeg en holdning om at jeg må ta en dag av gangen og se ting litt an. Heldigvis er statistikken på vår side når man har mistet tidligere. Sjansen for å oppleve det to ganger på rad er veldig liten.

Jeg var ikke borte fra jobb med enn 2 dager (og så kom helga) i forbindelse med min MA. Jeg ville prøve å komme tilbake til normal hverdag igjen så fort som mulig, men jeg burde nok vært hjemme lenger. Tårene kom når jeg minst ventet det og arbeidsdagene var utrolig tøffe.

Anonymous poster hash: cdcd6...a9f

[kaprifolen]

T.s her tusen takk for alle som tar seg tid til å svare og dele såre erfaringer, og etterhver gode for mange av dere. Håper det sitter her også snart, vi brukte nemmelig 2,5 år på at dette skulle gå..

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

Ikke gi opp håpet! Tok flere år her også, og vi skulle egentlig ha ivf. Men så satt det jo, selv om vi mistet. Neste ble der, og neste der igjen sneik seg inn før vi fikk sukk for oss! jeg ble gravid med MA høst 2011, fødte høst 2012, og føder igjen sommer 2014. Så det finnes håp!!<3

[AnonymBruker]

Så godt å høre kaprifolen:-) Lykke til med neste om bare noen få mnd. Godt å høre gladhisorier!

Ts

Anonymous poster hash: c1f4c...a69

[kaprifolen]

Håper din blir en gladhistorie snart også! Lykke til!<3