Avskyr den jeg tiltrekkes...

[Gjest pluviophile]

Long story short; Han jeg tidligere var sammen med har en del mindre positive trekk, i alle fall ovenfor meg. For å ikke gjøre det for gjennomsiktig, så er dette en av de evinnelige "gå-fra-ham-med-det-samme"-sakene.

Jeg gikk fra ham. Jeg står veldig trygt på egne ben, og vi har fortsatt å kommunisere. Ene dagen liker jeg ham (verken elsker eller er forelsket i), andre dagen hater jeg ham intenst.

Likevel ser jeg at vi innmellom finner tilbake til det "gode" vi hadde, det vi hadde felles, og da blir jeg usikker på hva i all verden som foregår...

Jeg kommer aldri til å flytte sammen med ham igjen. Jeg har med tiden lyst til å date andre. Men vi har et "kompisgrunnlag" som er utrolig godt. Og noen ganger sex som er veldig mer enn enn OK.

Hva ER det som foregår? Jeg er rimelig klar i hodet, og skjønner at han legger seg mer i selen enn jeg gjør. Når vi har gode dager er alt ganske nærme sånn som det var, minus følelsene fra min side. Samtidig kjenner jeg innimellom et par små "flashbacks" fra det som var - forelskede følelser.

Jeg kjenner godhet for de gode sidene ved ham, tenning på det fysiske, ren avsky (og nesten hat) for hans dårligste sider.

Den viktigste grunnen til at vi holder sammen, er barn - ikke fellesbarn, men vi har begge pålagt oss omsorgsforpliktelser ovenfor et barn. Dette er nok den mest kompliserende biten - vi møtes gjennom dette barnet. Utrolig positive stunder, men samtidig så vanskelige. Noen ganger går jeg omveier om ham, andre ganger fungerer det knirkefritt.

Kan noen vær så snill gi meg noen gode ideer om hvordan jeg skal håndtere dette???

Endret 19. februar 2014 av pluviophile

[AnonymBruker]

Du er bare forvirret av hele relasjonen mellom dere. For guds skyld ikke start noe nytt forhold med noen andre, da forvirra damer ofte er utro og ulykkelig hvis hvis de ikke får oppleve denne "følelsen" du snakker om. Best å være enten alene eller så får du leve i usikkerhet sammen med denne personen.

Anonymous poster hash: 514ce...bb9

[AnonymBruker]

Ts.

Et forhold er gjennom en del faser og opplevelser. Jeg var i veldig lik situasjon som din, nærmest identisk, etter at jeg flyttet fra min eks.

En minnes jo både godt og vondt, og en deler gode ting bare en som par opplever.

Dermed ikke rart at varme følelser kan dukke opp.

Tror du er på vei til å komme over ham jeg, for det virker som du har bestemt deg for å bo alene. Bra! (regner med at det var gode grunner til at du gikk).

Vær bare obs på at han kan e t t e r h v e r t finne en ny før deg eventuelt.

Ikke gå i fella da og ta ham tilbake pga sjalusi! For som sagt, så tror jeg du bør fortsette å stå på egne ben :-)

Veldig bra dere møtes med dette barnet da! Regner med at det er viktig for barnet.

Anonymous poster hash: 5c8a7...9f4

[AnonymBruker]

Får legge til at hvis det blir f o r komplisert i møter med barnet, så kanskje dere bør vurdere andre omsorgspersoner for det, eventuelt møte det hver for dere?

Syns bare det er bra dere tar forpliktelsene på alvor :-)

Anonymous poster hash: 5c8a7...9f4

[Gjest pluviophile]

Takk for gode råd. Måtte tygge på disse et par dager før poletten trillet ned.

Jeg ser at jeg lengter tilbake til den utrolig heftige tiden som forelskede, og jeg har nok hatt et ubevisst håp om å finne tilbake til den jeg trodde han var.

De siste dagene har han dessverre gitt meg en bekreftelse at det som vi hadde kun var oxytocin...

Nå jobber jeg hardt med å klare å kutte båndene, og prøver å tenke ut en god løsning ifht. barnet. Det viktigste er at han ikke er en del av livet mitt lenger.