Hvordan ville dere reagert på 15-års aldersforskjell?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om du ser en 20-år gammel jente med en 35 år gammel mann?

Eller en 30 år gammel dame med en 45 år gammel mann?

Eller hva med en 40 år gammel dame med en 55 år gammel mann?

Jeg er 34, blir det rart om jeg dater en 50 år gammel mann?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[AnonymBruker]

Pappa er 45 og han gifta seg nettopp med ei dame på 30. Ser ikke problemet hadde derimot stussa hvis de var 20 og 35 eller 30 og 15.

Anonymous poster hash: 16c0a...e6d

[Gjest Ciegus]

Det er 16 år mellom meg og samboeren min, så jeg kan nesten ikke synes at det er rart om noen andre har den samme aldersforskjellen.

[AnonymBruker]

Det er 16 år mellom meg og samboeren min, så jeg kan nesten ikke synes at det er rart om noen andre har den samme aldersforskjellen.

Hvor gamle er dere, da?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Gjest heihade]

Jeg klarer bare ikke å komme over den der "herlighet h*n var 15 år når h*n ble født"-tanken. Så kunne ikke vært i et slikt forhold selv. Men andre sine forhold er ikke mitt problem eller noe jeg legger meg borti.

Endret 19. februar 2014 av heihade

[AnonymBruker]

Jeg klarer bare ikke å komme over den der "herlighet h*n var 15 år når h*n ble født"-tanken. Så kunne ikke vært i et slikt forhold selv. Men andre sine forhold er ikke mitt problem eller noe jeg legger meg borti.

Så det hadde vært greiere om han var 10 år når jeg ble født?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Gjest heihade]

Så det hadde vært greiere om han var 10 år når jeg ble født?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Nå går jeg ut ifra at du mener en eventuell kjæreste for meg og isåfall hans alder, siden jeg skrev i innlegget mitt av jeg driter i andres forhold og deres aldre.

Men ja og nei. 10 er bedre. Men ikke nok.

[Gjest Ciegus]

Hvor gamle er dere, da?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Ble sammen da jeg var 20, 7 år siden.

[AnonymBruker]

Nå går jeg ut ifra at du mener en eventuell kjæreste for meg og isåfall hans alder, siden jeg skrev i innlegget mitt av jeg driter i andres forhold og deres aldre.

Men ja og nei. 10 er bedre. Men ikke nok.

Ble litt nyskjerrig ... under 5 år?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Gjest heihade]

Ble litt nyskjerrig ... under 5 år?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Under fem år opp og ned går fint for meg, ja. Det handler ikke bare om når man ble født, men også at man vil leve så lenge som mulig sammen og oppleve de samme tingene. Ikke være med en pensjonist når du selv er 45 eller bli enke når du selv er 55.

[AnonymBruker]

Under fem år opp og ned går fint for meg, ja. Det handler ikke bare om når man ble født, men også at man vil leve så lenge som mulig sammen og oppleve de samme tingene. Ikke være med en pensjonist når du selv er 45 eller bli enke når du selv er 55.

Vet om en dame som ble enke da hun var 46, og mannen var 50.. De var begge i god form, så å ha en jevnaldrende mann er ingen garanti!

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[AnonymBruker]

Jeg tenker på denne mannen dag og natt, og jeg har virkelig lyst til å bli bedre kjent med han, og kanskje det utvikler seg. Har en god følelse, og føler vi har en god kjemi sammen.

Jeg tenker det er bedre å ha noen gode år sammen, enn å ha mange dårlige med noen andre...

Har aldri møtt noen som jeg har følt dette for før ... gruer meg egentlig til reaksjoner fra andre...

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Gjest heihade]

Vet om en dame som ble enke da hun var 46, og mannen var 50.. De var begge i god form, så å ha en jevnaldrende mann er ingen garanti!

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Alle vil alltid "vite om en". Det gjør lite med sannsynligheten, riktignok. Man kan leve til 120 også, men det gjør det ikke kult å ha en impotent mann når du selv bare er såvidt i overgangsalderen.

Endret 19. februar 2014 av heihade

[AnonymBruker]

Vet om en dame som ble enke da hun var 46, og mannen var 50.. De var begge i god form, så å ha en jevnaldrende mann er ingen garanti!

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Alle vil alltid "vite om en". Det gjør lite med sannsynligheten, riktignok. Man kan leve til 120 også, men det gjør det ikke kult å ha en impotent mann når du selv bare er såvidt i overgangsalderen.

Desto viktigere å spise sunt og å mosjonere regelmessig, da har man bedre helse!

Men om du møtte mannen i ditt liv, og han var 15 år eldre enn deg, ville du virkelig latt han gå?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Lully]

Så lenge begge partene trives i forholdet, ser jeg virkelig ikke problemet. Min oppfatning er at kjærlighet går på tvers av alder og strekker seg langt utover en eventuell ramme på 3, 5, eller 10 år. Dette er jo selvfølgelig en veldig individuell sak, men personlig tror jeg ikke man blir lykkeligere av å sette så mange begrensninger for seg selv. Hvis to mennesker elsker hverandre, hvorfor skal de la seg hindre av et aldersspenn?

[Gjest heihade]

Desto viktigere å spise sunt og å mosjonere regelmessig, da har man bedre helse!

Men om du møtte mannen i ditt liv, og han var 15 år eldre enn deg, ville du virkelig latt han gå?

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Mest sannsynligvis ikke, hvis jeg allerede visste at han var "mannen i mitt liv".

Hvis jeg derimot hadde møtt en flott mann som er femten år eldre, som jeg mistenkte at ville blitt en flott partner hvis jeg ble bedre kjent med ham, hadde jeg nok unngått å bli bedre kjent.

(U?)heldigvis for meg så blir jeg ikke så lett tiltrukket av menn og bruker god tid på å falle. Enten sparer det meg hjertesorg eller så sparer det meg for kjærlighet i det hele tatt.

Det jeg føler jeg må påpeke her er at det jeg sier nå er kun meninger. Jeg tror ikke at jeg har rett, objektivt sett, jeg bare sliter med å se det på en annen måte når det kommer til mitt eget liv.

Endret 19. februar 2014 av heihade

[AnonymBruker]

Mest sannsynligvis ikke, hvis jeg allerede visste at han var "mannen i mitt liv".

Hvis jeg derimot hadde møtt en flott mann som er femten år eldre, som jeg mistenkte at ville blitt en flott partner hvis jeg ble bedre kjent med ham, hadde jeg nok unngått å bli bedre kjent.

(U?)heldigvis for meg så blir jeg ikke så lett tiltrukket av menn og bruker god tid på å falle. Enten sparer det meg hjertesorg eller så sparer det meg for kjærlighet i det hele tatt.

Det jeg føler jeg må påpeke her er at det jeg sier nå er kun meninger. Jeg tror ikke at jeg har rett, objektivt sett, jeg bare sliter med å se det på en annen måte når det kommer til mitt eget liv.

Jeg har aldri hatt kjæreste, fordi jeg har aldri møtt noen, rett og slett. Og nå har jeg møtt noen, så jeg heller faller ikke lett.

Uansett, så må jeg blir bedre kjent med han, så får vi se om det er noe å satse på eller ikke.

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

[Gjest Ciegus]

Jeg tenker på denne mannen dag og natt, og jeg har virkelig lyst til å bli bedre kjent med han, og kanskje det utvikler seg. Har en god følelse, og føler vi har en god kjemi sammen.

Jeg tenker det er bedre å ha noen gode år sammen, enn å ha mange dårlige med noen andre...

Har aldri møtt noen som jeg har følt dette for før ... gruer meg egentlig til reaksjoner fra andre...

Anonymous poster hash: 459fe...a6e

Reaksjonene fra andre er, etter min erfaring, ingenting å frykte. De fleste har ingen problemer med å akseptere det. Når du i tillegg er i 30 årene er det jo ingenting andre skal bry seg med.

Jeg er enig i heihade sine betraktninger, men på tross av dette har jeg valgt å dele livet med den mest fantastiske mannen som finnes. Hvis du tåler tanken på å sannsynligvis bli pensjonist alene, så kjør på. :-)

[Gjest Mupsi]

Så lenge begge parter er over 20 så bryr jeg meg egentlig ikke.

[Blod]

Hvorfor skal dere bry dere om hva andre tenker? Det betyr ingen verdens ting, for det dere har betyr noe for kun dere to.