Flyttesjuka..

[Gjest heartsease]

Jeg og min mann kommer fra litt forskjellige delervav landet, jeg fra nord og han fra innlandet/østlandet.. jeg fra by, han fra bygd.. nå bor vi på østlandet i kjøre avstand til Oslo.

Det har vært greit så lenge vi studerer og sånn, men nå jobber vi begge to og ser for oss å kjøpe et "hjem" snart, da vi bor i en liten leilighet. Begge to har utdannelse det er mulig å få jobb med de fleste plasser tror jeg.

Så er spørsmålet, hvordan havnet dere der dere bor? Var det et bevisst valg eller tilfeldigheter? :-)

Jeg har min søster og nevø her i nærheten og vil jo ha de så nærme som mulig. Men de har kjøpt tomt på hennes mann sine hjemtrakter. -og dit flytter jo ikke vi uansett.

Også vil jeg bo på landet og han i byen, jeg kan bo nesten hvor som helst men gjerne med familie rundt.. kunne gjerne tenke meg å flytte nærmere min familie nordpå eller hans her nede.. Min mann bryr seg ikke så veldig, men han vil ikke flytte hjem (fordi drt visstnok er kjedelig der) og han vil heller ikke til Finnmark hvor jeg kommer fra..

Synes dette er veldig vanskelig !! ;-)

[Gjest heartsease]

Også regner jeg med folk skjønner at "by" er et relativt begrep når man snakker om Oslo og Finnmark ;-)

[AnonymBruker]

Jeg og min mann kommer fra litt forskjellige delervav landet, jeg fra nord og han fra innlandet/østlandet.. jeg fra by, han fra bygd.. nå bor vi på østlandet i kjøre avstand til Oslo.

Det har vært greit så lenge vi studerer og sånn, men nå jobber vi begge to og ser for oss å kjøpe et "hjem" snart, da vi bor i en liten leilighet. Begge to har utdannelse det er mulig å få jobb med de fleste plasser tror jeg.

Så er spørsmålet, hvordan havnet dere der dere bor? Var det et bevisst valg eller tilfeldigheter? :-)

Jeg har min søster og nevø her i nærheten og vil jo ha de så nærme som mulig. Men de har kjøpt tomt på hennes mann sine hjemtrakter. -og dit flytter jo ikke vi uansett.

Også vil jeg bo på landet og han i byen, jeg kan bo nesten hvor som helst men gjerne med familie rundt.. kunne gjerne tenke meg å flytte nærmere min familie nordpå eller hans her nede.. Min mann bryr seg ikke så veldig, men han vil ikke flytte hjem (fordi drt visstnok er kjedelig der) og han vil heller ikke til Finnmark hvor jeg kommer fra..

Synes dette er veldig vanskelig !! ;-)

Vi har det også slik at våre foreldre bor på hver sin del av landet. Vi bor nærmest hans familie. Han har ikke nevneverdig god kontakt med dem. Det er rett og slett på grunn av at her i området er det størst jobbmuligheter for ha, og jeg er ikke helt ferdig som student enda. Jeg har også fått meg en vikarjobb her. Det startet egentlig med at vi flyttet til området her da svigers leier ut noen leiligheter her. Vi har flyttet fra den nå, men bor fremdeles i samme område. Svigers ønsker egentlig at vi skulle bodd nærmere de, men det er det ingen vits i. Jeg tror ikke vi får noe bedre forhold av det. Dessuten er det slik at en gang jeg var sliten og trengte egentid, så spurte jeg mannen om han og barnet kunne ta en dagstur bare til svigers (kanskje eventuelt med overnatting) så jeg fikk litt ekstra tiltrengt egentid. Svaret hans var at han heller ville betale for at jeg skulle få overnatte alene på hotell, enn at de skulle reise til dem.

Så vi holder oss her vi bor nå.

Anonymous poster hash: 44741...e90

[MockingJay]

Hvorfor vil han ikke til Finnmark? Har han kanskje et litt forvrengt bilde til hva som er her oppe?

Har han vært på besøk hos foreldrene dine før?

[AnonymBruker]

Vi blir i området der vi har vokst opp og der vi har familie. Altså Oslo. Har lekt med tanken om å flytte til andre og mer naturskjønne, landlige omgivelser, men klarer ikke helt å løsrive oss så det har vi innsett at ikke blir noe av. Det er i Oslo/Oslogrensa vi føler oss hjemme! Er litt misunnelige på de som klarer å etablere seg steder der ingen har tilhørighet...

Er det ingen steder der dere ville følt tilhørighet begge to?

Anonymous poster hash: 185f1...632

[AnonymBruker]

Vi har bosatt oss midt mellom foreldrene våre, men langt nok unna til at det ikke er naturlig å bare "stikke innom" 😜 Vi er heldige som har foreldre som bor i samme landsdel da. Bosatte oss slik fordi vi har tilhørighet her, passe sentralt (litt by/litt bygd/litt skog og fjell) og sist og helt klart viktigst barna treffer besteforeldrene sine ganske ofte (to-fire ganger i måneden).

Kartlegg hva som er viktig for dere: eks. størrelse på byen mannen din vil bo i, avstand til flyplass slik at dere enkelt kan komme dere til hjemplassene deres, ønsker dere barn; vurder mulighet for barnevakt/at barna får bli kjent m besteforeldrene sine.

Husk også at selv om dere bosetter dere et sted, betyr ikke det at dere ikke kan ombestemme dere senere.. 😉

Anonymous poster hash: f7ca2...6c3

[AnonymBruker]

Hehe, denne tråden vil jeg følge med på, for det er hovedtingen jeg og min kjære krangler om. Jeg vil bo i min hjemby og han i sin. de er 50 mil fra hverandre og begge kan få jobb i begge byene... Begge er sta en må vinne og en må tape... akkurat for øyeblikket bor vi faktisk i forskjellige byer...

Anonymous poster hash: b6b72...2c3

[Gjest heartsease]

Takk for gode svar :-):-)

Ja det er ikke bare bare! Vi har vært sammen veldig lenge så vi har et nært forhold til foreldrene på begge kanter. Å finne en mellomting mellom østlandet og Finnmark blir jo egentlig det samme som å bo et sted ingen av oss kjenner noen. Han et veldig jakt og frilufts interessert og har hytte på fjellet i hjemtraktene som vi bruker mye. Min familie har også hytte på hjemtraktene mine med de samme fasilitetene (hytta ligger langt borte og min far er aktiv i jaktlag, jeg var og aktiv der før)

Men virker som det sitter veeldig langt inne for mannen min å knytte seg til ny hytte og nye jaktkamerater. Der syns nok jeg han er litt urimelig, fordi jeg ikke har kunnet jakte med han her nede, de er en kompisgjeng og kjærester er strengt forbudt (ikke at jeg vil være med på guttetur heller)..

Har forklart han at folk der jeg kommer fra er veeldig inkluderende og alle er med på allt som skjer av sosiale ting, både damer, menn og unger :-) så tror ikke det vil være så vanskelig å tilpasse seg.

I og med min søster også bor på østlandet tar jo mine foreldre turen hit med gjevne mellomrom. Litt mer fremmed for svigers å reise nordpå sånnsett..

Men jeg haf liksom en liten ide om at, siden han uansett ikke vil bo nærme hjembygda syns jeg det er litt dumt å bli værende her bare fordi vi da kan på hytta som ligger 3 timer unna.. bor vi der hvor jdg kommer fra, kan vi bo landlig men allikevel korg vei fra mine foreldre og venner og har tilgang til naturen på alle kanter :-)

Det skal ikke være lett

[Majott]

Vi bor i Troms pga mannens jobb i forsvaret, og det er langt unna begges familier. I starten var det greit, men etterhvert føler vi begge savnet av familiemiddager, julefeiringer uten å reise langt, helgesamvær osv. Nå treffer vi foreldrene våre ca 3 ganger i året, og det er for lite for oss begge. Særlig ettersom de begynner å bli gamle. Ettersom vi har forpliktelser her, er det ikke bare å reise så ofte som vi har lyst heller.

Tenk på framtida, og hvordan dere vil ha det da. Hva som er bekvemt og greit for dere begge.

[Gjest heartsease]

Vi bor i Troms pga mannens jobb i forsvaret, og det er langt unna begges familier. I starten var det greit, men etterhvert føler vi begge savnet av familiemiddager, julefeiringer uten å reise langt, helgesamvær osv. Nå treffer vi foreldrene våre ca 3 ganger i året, og det er for lite for oss begge. Særlig ettersom de begynner å bli gamle. Ettersom vi har forpliktelser her, er det ikke bare å reise så ofte som vi har lyst heller.

Tenk på framtida, og hvordan dere vil ha det da. Hva som er bekvemt og greit for dere begge.

Ja noen kan sikkert etablere seg hvor som helst, men tror ikke vi er typen til det.

Det er som du sier veldig godt å ha familie rundt seg :-) og etter å ha bodd så langt hjemmefra disse årene må jeg si jeg lengter hjem til mamma å pappa og alle der hjemme, selvom vi har det veldig greit her også :-)

Tror det er lurt som du sier -å tenke nøye gjennom dette, har ikke lyst til å flytte mye heller, når det er snakk om sånne avstander også.. vi vil jo gjerne ha barn etterhvert også :-)