Fortelle henne eller ei...

[AnonymBruker]

Disclaimer: Jeg ser at dette ble veldig langt, så om du ikke liker lese mer enn et avsnitt kan du bare trykke på tilbakeknappen med en gang.

Lang historie kort, det venninne/kollega av meg ble litt før jul singel etter et lengre forhold. Vanligvis gjør jeg mitt beste for å ikke få følelser for kollegaer, men siden denne damen er det nærmeste jeg har kommet (min) drømmedame på mange år senket jeg guarden når hun begynte å flørte med meg. Det må også sies at vedkommende er i min daglige omgangskrets, og mens hun var opptatt og utilgjengelig var (og er forsåvidt fremdeles) hun en av mine aller beste venner.

Jeg kan ikke unngå jevnlig kontakt med henne, så å ikke beholde en god tone er ikke et alternativ.

Det er mulig det bare er forelskelseshormonene mine som kødder med meg, men jeg opplever i alle fall at hun i det siste har blitt litt mer avvisende, eller rettere sagt, veksler mellom å være litt avvisende mot meg og å være flørtete. Jeg lurer litt på om hun har fått en anelse om at jeg er blitt interessert i noe mer enn bare vennskap og at hun derfor også har blitt usikker på hvordan hun skal forholde seg til meg. I tillegg er hun jo nysingel og *kremt* nyter det til det fulle (for ordens skyld, det er selvsagt helt greit. Jeg hadde ikke vært avvisende dersom ei annen flott dame viet meg oppmerksomhet). Det gjør da at jeg er veldig usikker på om hun er interessert eller ei.

Så til det jeg gjerne vil ha litt hjelp med. Det jeg tidligere har gjort har vært å holde dette for meg selv og håpe på at hun faller for meg likevel, evt gir tydeligere tegn for interesse. Dette har jeg aldri hatt noe hell med (ingen overraskelse det kanskje). Fordelen er jo selvsagt at man unngår en eventuell klein samtale og man kan late som ingenting. Forelskelser går jo over etterhvert. Ulempen er jo at det i praksis garantert ikke blir oss og at jeg vil ha det rimelig kjipt mens jeg forsøker å komme over henne.

Det jeg kunne tenke meg å prøve denne gangen er å spørre henne rett ut om hun kunne tenke seg å bli med på date med meg. Jeg regner forsåvidt ikke med et ja, men håper jeg vil klare å forklare at jeg synes det er best å spille med åpne kort og at jeg ikke vil bli vrang og vanskelig om hun avviser meg (det skulle jo være selvsagt, men det er det jo ikke alltid). Man har jo tross alt ikke 100% kontroll på hjertet og man faller jo ikke for folk for å være kjip.

Oppsider: Jeg får lettet hjertet mitt og slipper å gruble. Kanskje sier hun ja, evt kanskje sår jeg et frø og hun blir mer interessert ved en senere anledning (ok, det er kanskje tvilsomt). Ved et nei vet jeg hvor landet ligger og kan virkelig gå løs på å bli kvitt forelskelsen.

Ulempe: Jeg driter meg ut og klarer ikke overbevise henne om at ting ikke trenger endre seg så mye og det blir veldig mange kleine øyeblikk fremover.

Det jeg så trenger av dere, kjære kg-ere som har lest så langt ned, er flere potensielle fordeler og ulemper ved siste alternativ. Jeg innrømmer at jeg ikke har skjønt hvordan kvinnehjerner fungerer, så hvordan dere kan reagere på at en venn gjerne vil mer vil jeg gjerne vite mer om.

Jeg tenker forøvrig at dette er noe man bør ta ansikt til ansikt fremfor sms eller facebookchat (eller lignende), men kanskje jeg legger for mye i det? Tanken var uansett ikke å fortelle at jeg har falt pladask, jeg vil jo ikke skremme henne bort Jeg er i slutten av tyveårene og hun i midten av dem.

Herregud så langt dette ble, men jeg håper på litt tips fra tålmodige sjeler :-)

Anonymous poster hash: c4e24...d47

Anonymous poster hash: c4e24...d47

[Gjest Ingaborga]

Få en venn til å sende en melding der h*n spør om du har sjangs på henne, sånn som i femte klassen!

Kødda, du får nesten bare veie fordelene opp mot ulempene og se hva som blir best for deg, og hvis følelsene bare vokser mens du prøver å bestemme deg så synes jeg du burde ta en sjans og gå for det

[AnonymBruker]

Go ahead, tenker jeg! Synes det virker lovende

Samtidig lurer jeg på hvorfor du konkluderer med at det "garantert ikke blir dere likevel". ?

Anonymous poster hash: 19444...977

[lillsunshine]

Du må huske at hun nettopp har blitt singel fra et langvarig forhold. Det er riktignok noen som hopper raskt inn i et nytt forhold, men noen vil nok foretrekke å være singel en stund for å sortere ut følelser, fokusere på seg selv o.s.v.

Det kan være grunnen at er litt avvisende nå, mulig hun merker det og ikke orker å engasjere seg i noe nytt enda, samtidig som hun liker deg.

Du bør kanskje ha tolmodighet, men du kan gjerne fortelle henne eksplisitt at du er interessert i henne, så vet hun det.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal foreta deg så mye her. Ikke be henne på date, det blir for direkte. Jeg synes det er best om hun selv finner ut at hun er interessert. Og da skjer jo gjerne ting av seg selv.

Anonymous poster hash: 929aa...a45

[AnonymBruker]

TS her...

Til du som lurer på hvorfor jeg tror det garantert ikke blir noe av dersom jeg ikke gjør noe. Tja, egen erfaring og obeservasjon av andre? Som mann skjer det sjelden noe dersom man ikke tar initiativ selv. Det er forsåvidt noe jeg har akseptert, men jeg liker det jo ikke. [offtopic]Et lite tips. dersom dere jenter tar initiativ selv blir det tatt godt imot av de fleste gutter. De som ikke liker det er bare interessert i et hakk til i beltet [/offtopic]

Til dere andre: takk for innspillene deres! Jeg var i utgangspunktet ganske bestemt på å ta "praten" med henne, men etter å ha disutert litt for og i mot med ei felles venninne/kollega dropper jeg det. Venninner deler som kjent det meste, og hun mente nok jeg var såpass langt inne i vennefella at jeg mest sannsynlig bare kom til å gjøre det kleint og ødelegge vennskapet. Så alt i alt er det nok greiest å droppe initiativet...

Anonymous poster hash: c4e24...d47