Hvordan blir folk flest kjærester?

[Gjest Forvirret!!]

Sikkert et ganske merkelig spørsmål vil mange tro...! MEN jeg kunne tenke meg å høre fra dere der ute hva som gjør at dere innleder forhold? Er det kraftige forelsker, langvarige vennskap som plutselig blusser opp, mye dating og grubling osv.. Hva er mest vanlig rett og slett?

Grunnen til at jeg spør er at jeg alltid havner i date/gruble-båsen fordi jeg ikke blir ordentlig forelsket. De gangene jeg er forelsket blir jeg enten litt for utålmodig eller ekstremt tilbakeholden; begge deler fører ingen vei forøvrig..

Nå dater jeg en potensiell kjæreste som er i grenselandet mellom venn og mulig kjæreste; vil så gjerne bli forelsket og kjenner en liten gnist innimellom, akkurat nå er gnisten nesten helt borte men jeg vil likevel fortsatt date ham. Han har allerede begynt å utvikle følelser for meg, så jeg vil så gjerne få mer følelser jeg også...! Redd for å såre ham.. Er det noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen og som kanskje til og med har opplevd å bli forelsket etter en sånn grubleperiode? Kan legge til at vi kun har datet i ca to uker, og flørtet endel noen uker før det, dessuten har jeg kjent han i ca et år via felles venner men da var han i forhold og jeg vurderte ham ikke på den måten. Jeg er ingen ungjente, bare typisk frustrert singel rundt 30..! Slike ting var faktisk meget enklere når man var yngre..

Veldig takknemlig for svar!! :-?

[Gjest Poirot]

Var mer og mer sammen med min beste venn. Etterhvert begynte jeg å få litt dårlig samvittighet om jeg flørtet med andre, ble med andre hjem osv. Da fant jeg ut at jeg tilslutt måtte velge. Jeg satset, på bestevennen min. Og nå skal vi gifte oss etter 7 år.

[Joplaya]

Hva er det å være forelsket da?

Jeg tror for noen vil der være hjertebank i lange tider. Mens for andre går hjertebanken fortere over. Å være forelsket tror jeg er individuelt.

[Gjest Lille Solstråle]

langvarige vennskap som plutselig blusser opp?

Jepp. Vi hadde vært bestevenner i et par år før vi ble sammen. Nå har vi vært sammen i ett

[Gjest 1111]

Et par dater og så var det gjort. jeg kysset han og nå har vi vært sammen i to år

[Gjest gjest1]

Gradvis over mange, mange år, har kjent hverandre siden vi var barn. Vennskapet gled sakte over i noe annet. Noe ingen av oss ville innrømme. Iallefall ikke jeg. En dag var det bare å legge ned festningen og innrømme at slik er det. Og at slik har det vært lenge.

Det er rart å oppdage at han som har vært ens bestekamerat så lenge plutselig en dag er uimotståelig :oops:

Han er uimoståelig.

[Gjest Mange grunner]

Folk blir kjærester av så mange grunner:

Vilje, kjedsomhet, forelskelse, vennskap, kjærlighet, sex (menn)ensomhet osv.

En bekjent av meg traff en mann på fest, ble med ham hjem, og uken etter var de plutselig samboere. De var sammen i 3 år men nå er det over.

Som sagt, det er så mange måter....

Noen blir det automatisk ved å rote i fylla, på byen, ONS, mens andre møter hverandre i seilforeningen sin.

Det viktige er kanskje at de personene som finner seg kjærester signaliserer at de vil "ha en". Innvendige tanker og grublerier blir til utadrettede signaler som noen der ute fanger opp.

Ble du klokere?

[Gjest Anonymous]

Intuisjon. Jeg traff min kjæreste på en chat på nettet. Vi diskuterte politikken i midtøsten. Jeg visste ikke alderen hans, eller hvordan han så ut. Jeg visste bare at jeg likte denne personen veldig godt. Det kilte i magen og jeg ble helt varm. Jeg ble forelsket etter en samtale på nettet. Helt merkelig. Han foreslo at jeg skulle sende han en sms og chatte mer en annen kveld. Nå har vi vært kjærester i over 2 år. Vi er fortsatt veldig forelsket og har det utrolig bra sammen.

Tror forelskelse og kjærlighet kan utvikles på ulike måter og med ulik hastighet, men god kjemi og gjensidighet er en forutsetning.

[Gjest Anonymous]

Jeg var i slutten av tredveårene og hadde bestemt meg for å ende mine single dager, problemet var bare hvordan. De fyrene jeg traff på byen eller via venner ble det bare tull med, så jeg satte en kontaktannonse på nettet. Fikk mail fra mange og et par av dem mailet jeg litt med og en ringte jeg også med - men jeg fikk ikke hjertebank av dem. Så meldte det seg en kar fra samme by som meg, og etter førti mail på en uke skjønte vi jo at vi bare måtte møtes - uten å ha utvekslet bilder eller snakket med hverandre på telefon. Full klaff på første date, nå har vi vært sammen i over to år.

[Gjest GreenSky]

Når du tar deg selv i å smile når du snakker eller tenker på han

Når du kjenner at det kribler litt i magen ved å tenke på han

Når du gleder deg til å treffe han

Når du plutselig synes at han er kjekk og søt (han var da ikke så kjekk og søt tidligere? :klø

Når du stesser med å finne ut hva du skal ha på deg ved neste treff

Når dere kan sitte og snakke i timesvis om ting og tang

Når du synes han har en søt kyssemunn

Når du elsker å ta på han - over alt

Når du får en varm følelse inni deg hver gang du får en sms eller hører stemmen hans på telefonen

Når du får dårlig samvittighet ved å flørte med andre

Og har han det på samme måten; Ja da er dere på god vei til å bli kjærester!

[Gjest gjesta]

Vi snakket på sammen på nettet, og det var tydelig at han var interessert i å møte meg. Jeg ville jo gjerne ha nye venner, og da vi møttes så jeg ikke på han som noe annet. Vi flørtet litt, og det var tydelig at han var forelsket i meg.

Plutselig var jeg invitert med hjem til foreldrene hans, og plutselig innså jeg at jeg også var forelsket. Da hadde det gått 1 mnd. fra vi møttes. Vi har snart vært sammen i 9 mnd. nå.

[la Flaca]

Ut i fra det du skriver konkluderer jeg med at du ikke har møtt den rette enda jeg. Selv om det er en drøss forskjellige måter å forelske seg og bli kjærester på syns jeg det høres litt feil ut om man må "anstrenge" seg veldig for det.

Jeg har alltid forelska meg hodestups. Mest i det ytre i utgangspunktet (aldri mannfolk jeg har kjent fra før), så har jeg landa litt på jorda etter å ha blitt kjent med vedkommende, deretter har forelskelsen lagt seg på et behagelig nivå.

Mannen min møtte jeg på by´n. Ble sjarmert i senk, ble med han hjem den kvelden og snakket hele natta. Neste morgen var vi faktisk kjærester vi. Ingen tvil om det!

Søstra mi giftet seg forøvrig med bestekompisen sin, så her finnes det nok ingen fasit!

[Gjest *Fiona*]

Har droppet hele greia... kjenner meg utrolig godt igjen og er dritt lei hele greia, rett og slett. De siste gangene jeg har datet har de blitt ekstremt pågående innen kort tid og innrømmet at de har blitt veldig betatt. Og jeg har vært temmelig svidd eter forrige forhold, så jeg har løpt som f... Nå har jeg det veldig ok alene, tanken på å kysse noen frister ikke, og tanken på å fysisik være sammen med noen gjør meg bare kvalm. Det skal jo sies at eksen og hans behandling har sin del av skylda for dette, og sånt tar sikkert tid. Men helt generelt, jeg synes sånn dating greier er så håpløst. Enig med tanken om at enten så ER dte noe i luften, eller så er det ikke - pang eller så går det bare over... Blir fort lei, jeg. På den annen side har jeg alltid sett for meg at det gode, langvarige forholdet oftest skjer melom to som har kjent hverandre en stund, gjerne i en nøytral setting, slik at man vet om det meste om hverandre på mindre sårbart grunnlag. Så fort følelsene kommer inn i bildet blir man jo helt rar i hodet og tar noen besynderlige avgjørelser

Så jeg har mer eler mindre forsonet meg med tanken på å bare forbli alene. Med mindre det skjer et mirakel (med to sko) så har jeg planlagt en fin alderdom, alene i en solstol på Rivieraen med et glass vin og en god bok... :o

[Gjest Singel Oslokvinne]

Helt enig med Fiona.

Jeg har også planlagt en alderdom alene i utlandet med champagne. Why not!

Dessuten opplever jeg at menn nå til dags er forpliktelsesvegrere. De vil bare more seg og ha sex. Kynisk er det hele blitt. Jeg trodde kjærlighet skulle være noe evig som begge parter gikk inn for å gjøre en innsats med. [slik som de løser konfliktene hos Dr. Phil.]

I tillegg blir det ikke bedre når jeg ser stadig flere og flere menn si offentlig at de "ikke tror på varig/livslang" kjærlighet og forhold.

Jeg blir totalt frustrert! Jeg stagnerer og gir opp. Jeg konkluderer med at det beste er å¨være alene. Jeg skal reise til utlandet på ferier alene og jeg skal klatre i fjell alene. Jeg skal gifte meg med meg selv. Så vet jeg at jeg er trofast mot meg selv for resten av livet!

Menn- forstår dem ikke- gir dem opp- har fått nok av dem.

[Gjest Anonymous]

Kanskje bedre å forelske seg i en annen kvinne med de samme verdier? Tror seriøst at to kvinner har minst like gode forutsetninger for å få et livslangt og godt kjærlighetsforhold. Personlig forelsker jeg meg i personlighet, utstråling og sjarm. Hvis kjemien stemmer, vi trives sammen og har det godt sammen, kunne min kjære like godt vært en kvinne som en mann.

[Gjest gjest1]

Satt en kveld og chattet på Spray. Pratet litt, og så gikk vi på cafe dagen etter (han bodde nesten i samme gate som meg!! ) Så gikk vi å spiste, og så ble vi kjærester den kvelden! Det var bare helt riktig!

Nå er vi sammen på 2.året, og har det fantastisk som samboere.

Caro

[~Viva~]

Kanskje bedre å forelske seg i en annen kvinne med de samme verdier? Tror seriøst at to kvinner har minst like gode forutsetninger for å få et livslangt og godt kjærlighetsforhold. Personlig forelsker jeg meg i personlighet' date=' utstråling og sjarm. Hvis kjemien stemmer, vi trives sammen og har det godt sammen, kunne min kjære like godt vært en kvinne som en mann.[/quote']

Jeg forelsker meg da også i de samme kvalitetene du nevner, men jeg kunne aldri bli forelsket i en kvinne. Kan ikke forklare nøyaktig hvorfor. Jeg ser dem bare ikke på den måten... Tenner ikke på mitt eget kjønn, og selv om det ikke er det kroppslige i og for seg en blir forelsket i, så er jo fysisk tiltrekning for meg iallfall et viktig kriterie for å få de velkjente sommerfuglene i magen.

Dessuten kan ikke forelskelse styres uansett. Det kommer når det kommer. For meg kom det etter at jeg hadde blitt godt kjent med ham, men før vi kunne kalles venner. Nå derimot, er det vennskapet vårt som er hovedgrunnen til at jeg kan si jeg elsker ham.

[Gjest Tilfeldigheter]

Mange blir kjærester bare fordi det passet slik akkurat da.

Ikke alle tenker så nøye over det og slikt. Mange gifter seg og blir sambore og leker voksne og får barn og slikt. Så kommer de plutseli gpå at det ikke var riktig likevel, også skiller de seg igjen.

Det å få seg kjæreste er ikke akkurat noe som en tenker nøye gjennom først på. Man bare får det plutselig.

Det kan være at man chattet på eros.no og kom i kontakt med noen deperate menn for så å velge en av dem. Eller det kan være at man er litt innadvendt og nerdete og derfor får kjæresten gjennom Spray eller postordre- brudgommer fra India.

Eller det kan bare være at man drar på sjekkern på byen og kommer hjem igjen med en gutt som man har rotet fælt med i fylla for så å vente på at han ringer deg for kino- mat- sex.

Folk i dag er ganske så overfladiske og det betyr at en kjæreste er som vaskepulver på Rema: man bare henter det fra hyllen der det er billigst.

Hilsen skuffet jente 29

[Gjest Hillary..]

Mange blir kjærester bare fordi det passet slik akkurat da.

Ikke alle tenker så nøye over det og slikt. Mange gifter seg og blir sambore og leker voksne og får barn og slikt. Så kommer de plutseli gpå at det ikke var riktig likevel, også skiller de seg igjen.

Det å få seg kjæreste er ikke akkurat noe som en tenker nøye gjennom først på. Man bare får det plutselig.

Det kan være at man chattet på eros.no og kom i kontakt med noen deperate menn for så å velge en av dem. Eller det kan være at man er litt innadvendt og nerdete og derfor får kjæresten gjennom Spray eller postordre- brudgommer fra India.

Eller det kan bare være at man drar på sjekkern på byen og kommer hjem igjen med en gutt som man har rotet fælt med i fylla for så å vente på at han ringer deg for kino- mat- sex.

Folk i dag er ganske så overfladiske og det betyr at en kjæreste er som vaskepulver på Rema: man bare henter det fra hyllen der det er billigst.

Hilsen skuffet jente 29

Akkurat dette har jeg også tenkt. Hvorfor skulle ellers halvparten av de som gifter seg skille seg?

Man har vel litt større sjanse for å greie seg gjennom både gode og onde dager hvis man elsker Mannen / Møkkafyren!

[Gjest tja...]

jeg tror i hvert fall det er feil å anstrenge seg for mye (det har i hvert fall IKKE funka for meg). Jeg tror tidspunkt har mye å si - er man midt i en stressende jobb- eller skolesituasjon og flytter fram og tilbake, skal det sikkert mer til å tenke på et seriøst forhold selv om man møter noen man blir betatt av.

Forelskelse og det å være betatt av noen er litt forvirrende begreper for meg - når jeg har vært kjempebetatt av noen sånn med en gang har det alltid skåret seg (kanskje jeg virker for desperat, selv om jeg faktisk er veldig kresen). Og jeg har vært veldig forsiktig med å involvere meg dersom jeg ikke har følt for det fra starten, noe som selsagt har hindret en del bekjentskaper og muligheter for å utvikle noe over tid.

Han jeg er sammen med nå møtte jeg på en studentfest, etter å ha lagt merke til han i noen sammenhenger tidligere . I utgangspunktet var det bare en greie, og jeg var ikke spesielt betatt i begynnelsen (kanskje fordi vi gikk så fort fram og han var villig til å være seriøs kjæreste nesten fra starten - da måtte det jo være noe feil med han...)men fordi vi faktisk trivdes sammen og det viste seg at vi hadde mange sammenfallende sære interesser og sider, var det vanskelig å avslutte det hele...og nå har vi kjent hverandre i halvannet år og jeg blir mer og mer glad i han - han er ikke bare kjekk og deilig, men noe så sjeldent som en omtenksom, morsom, seriøs og reflektert mann.