får ikke sett ham på 20 uker

[AnonymBruker]

Jeg er så frustrert, lei meg, forbanna. Endelig har jeg møtt en jeg trives sammen med, en jeg liker. Han behandler meg fint og alt er topp mellom oss. Av ulike årsaker (reise/jobb) får jeg ikke sett ham igjen før begynnelsen av juli! Planen nå er å sees neste uke før han drar, men jeg vet ikke engang om jeg vil det. Jeg har på en måte visst om dette fra jeg traff ham for noen måneder siden, men det sank ikke inn før nå i kveld når jeg tok en titt på kalenderen og regnet uker.

Jeg vet jeg ikke kan innstille meg på å vente heller. Ting kan skje, han kan møte noen osv osv. Det er bare idiotisk av meg å gå og vente så lenge. Men det gjør grusomt vondt nå. Skjønner ikke hvorfor jeg rotet meg oppi dette.

Anonymous poster hash: b224c...183

[AnonymBruker]

Jeg er så frustrert, lei meg, forbanna. Endelig har jeg møtt en jeg trives sammen med, en jeg liker. Han behandler meg fint og alt er topp mellom oss. Av ulike årsaker (reise/jobb) får jeg ikke sett ham igjen før begynnelsen av juli! Planen nå er å sees neste uke før han drar, men jeg vet ikke engang om jeg vil det. Jeg har på en måte visst om dette fra jeg traff ham for noen måneder siden, men det sank ikke inn før nå i kveld når jeg tok en titt på kalenderen og regnet uker.

Jeg vet jeg ikke kan innstille meg på å vente heller. Ting kan skje, han kan møte noen osv osv. Det er bare idiotisk av meg å gå og vente så lenge. Men det gjør grusomt vondt nå. Skjønner ikke hvorfor jeg rotet meg oppi dette.

Anonymous poster hash: b224c...183

jeg syns at hvis dere er i et forhold og hvis han er glad i deg og bryr seg om deg så vil han nok holde seg unna andre å holde seg til kun deg:) kommer helt ann på om du stoler nok på han til at det vil fungere. du må nesten bare finne ut av hva du vil selv! det er jo ganske lenge å vente, men du har vell ingen hast med å ha en ''partner'' så du kan jo prøve å tenke sånn at du gir han en sjanse og hvis han dummer seg ut så e det hannes tap:) kjærlighet er av og til et sjanse spill å ta

Anonymous poster hash: 346d5...282

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben -vi skulle kanskje hatt en tråd generelt for langdistanse-forhold, det er nemlig en tråd gående for oss som har kjærester fra utlandet og for mange av oss går det leeenge i mellom vi får sett hverandre. Får ikke sett min før det begynner å bli sommer i lufta jeg heller..

Men noen tips:

Skype! -prat sammen, se film sammen, bli kjent gjennom å skrive. Etterhvert begynner dere å pusse tenna sammen, spise middag og sovne sammen over skjermen også...

Lev livet ditt -setter du deg ned å depper så skjer det iallefall ingenting, da er det bedre å ikke ha "sett" hverandre på noen dager og heller ha noe å fortelle.

Og sist men ikke minst -ikke la distanse eller tid avgjøre om det kan bli dere to. Er det virkelig noe der så kommer dere til å finne ut av det uansett.

opp med hodet -finn løsninger!

Det ordner seg om dere virkelig vil prøve.

Anonymous poster hash: 7abb6...922

[following_angels]

HEY! Jeg vil være med i klubben. Jeg får ikke se kjæresten min før slutten av mai, og har ikke sett han siden begynnelsen av januar. Før det hadde jeg ikke sett han fra august til desember, så jeg vet godt hvordan det er! Og neste år gjør vi det samme om igjen....gaaah! Gjør meg gal!

Men tenk positivt. Det går vel fortsatt an å ha kontakt, selv om dere ikke er fysisk sammen? Skype, chat, telefon, dere kan sende videoer til hverandre, bilder. Uendelig mange muligheter. Dessuten blir man vant til å ikke se kjæresten hver dag. Nå er det en del av tilværelsen min, tenker sjelden over det. Savner han selvfølgelig masse, men når man ikke kan gjøre noe med det så lærer man seg å leve med det etterhvert.

Lykke til, tror det kan gå helt fint Og skjønner ikke hvorfor han skulle funnet noen andre heller, hvis dere har en avtale om å være kjærester og ikke se andre? Utro kan man være hele tiden, selv folk som bor sammen/er gifte og ser hverandre hver dag er utro.

Tenk positivt, det går nok bra

[AnonymBruker]

Jeg og vil være med i klubben!

Jeg har ikke sett kjæresten min siden midten/slutten av januar. ikke så lenge siden, men fy søren det gjør vondt allerede. Jeg får sett han et par uker i mai da, men så blir det igjen noen mnd før jeg ser han igjen i august. Så i første omgang går det over 3 mnd før jeg får sett han

Vi er i forskjellige land også, men flere timers tidsforskjell. Likevel har vi klart å enten skype, snakke på tlf eller sende meldinger og bilder på whatsapp hver dag. Jeg synes tiden går utroolig tregt, savner han enormt og lurer noen ganger på om det er verdt det. Det var jeg som dro da jeg fikk et tilbud jeg ikke følte jeg kunne si nei til. I dag var en tung dag, og jeg tenkte "faen heller, jeg driter i dette og setter meg på neste fly hjem". Men så snakket vi sammen, og det hjelp veldig.

Jeg vet ikke hvor definert forholdet deres er da, men vi har vært sammen et års tid, er samboere og er fast bestemt på at dette skal vi klare. Vi har snakket mye om hva vi synes er ok og ikke, hva som er utroskap, og har en avtale om å ikke skjule noe for hverandre. En eks av meg bor her feks, hvis jeg har møtt på han en dag forteller jeg alltid det. Fortell om hverdagene deres, del alt. Send bilder, god morgen - og nattamelding etc.

Vi har funnet noen måter å lette litt på det, men jeg synes ikke det er enkelt. Ikke fordi jeg tror noen av oss vil være fristet til å finne på noe, men fordi jeg savner han så sinnsykt. Klart, teite sjalusitanker dukker jo lettere opp, men da får man snakke rolig om dem og da.

Håper det går bra med oss alle!

Anonymous poster hash: 3d745...527

[Gjest Zeitgeist]

Jo - du må møte han! Den som intet våger, intet vinner.

Ja, tjue uker kan fortone seg som en evighet, men nå går vi våren så langsomt i møte og som det sies "lysere tider". Tiden kommer til å gå kjempefort. Tenk, det er bare ni måneder til jul

Bruk de kommunikasjonsmetodene som er nevnt ovenfor. Det eneste jeg vil tillegge er håndskrevne brev. Det er noe eget med et håndskrevet brev i dag. Man kan ta, føle, lukte på det. Sanseinntrykk som man ikke får via e-post, SMS, og lignende.

Finn felles interesser, og dyrk de - det går an selv over distanse. Aktiver deg selv slik at du har ting å fortelle.

Og hvis det lar seg gjøre - avtal faste "dater" for skype-ing eller chatting slik at dere begge kan konsentrere dere om hverandre.

Hvis muligheten er der, kanskje dere kan møtes på halvveien der ute i verden et steds? Selv om forholdet beklageligvis skulle ta slutt, så er du om ikke annet rikere på erfaring og inntrykk - hvilket i seg selv også er verdt noe.

Er han snill og god, så trø til. Det er som oftest verdt det. Er han dust, så trø ham i baken.