Ufølsom, men lett rørt

[AnonymBruker]

Hei. Jente på 20 år her. Jeg er en jente som er veldig ufølsom, blir aldri såret, da mine foreldre skilte seg gråt jeg ikke, brydde meg liksom ikke. Men når det kommer til ting man blir rørt av - tårer, filmer osv er jeg værst.

Jeg kan gråte over og se en barnefilm, eller å for eksempel se en kjærlighetsfilm. I dag begynte jeg å hylgråte fordi det var en gammel episode av mitt yndlingserie som gikk på tv med mange karakterer som ikke finnes lenger. Det er ikke sånn at jeg hulker, men tårene bare renner.

Syntes det er litt rart at det er sånn? alle blir sjokket hver gang jeg gråter pga film osv ettersom jeg er ufølsom ellers.

Anonymous poster hash: 0b526...d12

[AnonymBruker]

mente selvfølgelig taler*

Anonymous poster hash: 0b526...d12

[AnonymBruker]

Er ganske lik deg der, selv om vi ikke blir rørt av de akkurat samme tingene.

Kan jeg spørre deg om en litt personlig ting? Når du er i det "moduset", blir du noengang trist over å tenke på hvor ufølsom du er til vanlig?

Nå er jeg gutt btw

Anonymous poster hash: 7c938...306

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt som deg, for jeg kan bli ganske såret selv i det virkelige liv. Men jeg er ikke den som knytter meg så lett til folk, og jeg føler ikke like sterk empati med fremmede mennesker som jeg føler med dyr. Men jeg kan lett kjenne empati når jeg ser filmer. Jeg tror det er fordi hovedpersonene er mennesker jeg lett kan sympatisere med, de er gjerne attraktive og snille. Mens i det virkelige liv synes jeg ikke alle mennesker er så tillitvekkende. Tror det er et poeng der for meg.

Anonymous poster hash: 5e36f...984

[Gjest rådyr]

Jeg er som deg, men ble ikke rørt før jeg ble mor. Nå sipper jeg som en gud i begravelser og over triste filmer. Jeg har alltid hatt mer empati for dyr enn mennesker, selv om jeg overhode ikke har mistillit til mennesker. Tvert om tror jeg det beste om folk til det motsatte er bevist.

[Novemberellie]

Jeg var som deg helt til jeg kom i 30-åra. Da forstod jeg at jeg bare holdt alt inne og presset meg selv til å holde alt ute. Etter å ha gjort det siden jeg var barn gikk det ganske automatisk. Jeg gråt ikke i begravelsen til pappa engang. Kald og rolig som fjell.

Vær litt obs på at det plutselig kan 'sprekke' og du kan få noen uventede reaksjoner på mye. Det skjedde med meg.

[AnonymBruker]

Det kalles å være høysensitiv. Mange som er det.

Anonymous poster hash: 61bad...024