Hva gjør vi? Desperat.

[iligoz]

Vi har hatt en katt nå i fem år. Hun ble forlatt av moren sin, og har alltid vært litt "psykisk syk" på grunn av dette. Hun har ikke likt å ligge på fanget lenge, og har hatt andre særegne egenskaper som tyder på at hun fortsatt sliter litt med dette. Og dette er absolutt en katt som blir engstelig og urolig av for mye bråk rundt seg.

Etter vi fikk datteren vår har naturligvis katten vår trekt seg litt mer unna. Vi har prøvd å gi henne oppmerksomhet, men med en 3 åring springende i hus har hun foretrukket å være i fred. Tidligere i vinter begynte en av våre eldre naboer å gi henne mat på trappen, etter en stund begynte hun å ta katten vår inn (uten at vi visste om dette). Vi har snakket med henne, og sa at det var greit. Hun er en ensom gammel dame, som ikke er helt ved sine fulle fem. Hun kom gråtende på døren vår når hun ikke hadde sett katten på to dager - så hun er tydeligvis veldig knyttet til den og ensom.

Nå har det utviklet seg slik at hun BARE er hos naboen vår, og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Vi har prøvd å ta henne inn når vi ser henne utenfor, men hun vil bare ut igjen. Hun vil bare være hos den gamle naboen. Selv er jeg lei meg og synes det er trist at katten vår ikke vil "ha oss" lenger - og datteren min savner jo også pusekatten.

Jeg og mannen har snakket om å gå å snakke med naboen å si at hun ikke kan ta inn katten lenger. Men det er jo synd om katten vår trives så hos henne. Det er vel der hun finner fred og ro, i forhold til dette bråkehuset.
Hva hadde dere gjort?


(Bare så det er sagt; det har ingenting med mat og stell å gjøre - det får hun så mye hun vil av her i hus:)

[Ian]

Gi den til naboen

[Gjest Jørild]

Jeg hadde gitt henne til naboen og fått meg ny katt selv. Katten og naboen har tydelig noe spesielt sammen, jeg ville latt de ha det. Spesielt siden katten er skeptisk til barnet.

[Acalewia]

Jeg ville gitt den til naboen og heller fått en ny katt som kunne trives sammen med dere som familiepus.

[Whatwhat]

Gi den til naboen, er åpenbart at katten ikke trives hos dere så hvorfor tvinge den til å være der? Er ikke mange katter som er glad i små unger som løper rundt og bråker uansett.

[Berit]

Sier det samme som de over. La katten være der den har det best. Få dere en ny katt som vil bli trygg hos dere da den blir vant med barn fra begynnelsen av. Katten deres var jo litt utrygg i utgangspunktet.

[iligoz]

Takk for svar!

Det er det jeg har tenkt selv. Men føler litt som om jeg "svikter" henne. Vil liksom ikke gi henne fra meg, for er jo så utrolig glad i henne. Men skjønner godt at hun synes det er mer behagelig hos ei stille og eldre dame.

[Gjest lillelarve]

Uff, man bør ikke mate naboens katter, eller la de komme inn i huset og vanke. De vil komme tilbake for å få mer... Vi angret så da vi matet naboens katt kun fordi den så sulten ut.. Den ville bare tilbake; levde omtrent utenfor huset vårt... (Det skjer kanskje ikke alle, men... som regel kommer de tilbake).

Uansett; katten trives tydeligvis veldig godt der. Om naboen kunne tenke seg å ha katten, kunne dere gitt den bort og få en ny en? (Bare gi beskjed til naboen om å ikke ta inn eller mate den nye da...)

Eller snakk med naboen, og si at hun ikke må slippe den inn mer

Endret 18. februar 2014 av lillelarve

[Aurora M.]

Vel, jeg er uenig med majoriteten her. Jeg ville ikke ha overlatt ansvaret for en såpass ung katt til en "gammel dame som ikke er helt ved sine fulle fem."

Det første jeg tenker er: Hva når den gamle damen ikke lengre kan stelle seg selv? Tiden nærmer seg kanskje for at hun havner et annet sted der hun ikke kan ta pus med. Jeg er ikke generelt i mot at eldre mennesker får dyr, men da må en ha en klar "backup-plan", altså noen som står klar til å overta når den dagen kommer at de ikke lengre kan ta vare på dyret.

Det neste jeg tenker er: Hva forer hun katten med? Har dere kontroll på det? Eller er det slik at pus får "alt den peker på" og risikerer å bli syk av det?

Hva med oppfølging til veterinær, vaksiner, pelsstell osv? En ting er å ha en kosepus på besøk en gang i blant (eller ofte som er tilfellet her), en helt annen ting er å ha det fulle ansvar for et dyrs liv og helse så lenge det lever.

Slik jeg ser det er det to muligheter her: Det ene er at dere lar pus få komme på besøk til henne, men at den kun får mat hjemme hos dere. Altså, dere må nedlegge "mateforbud". På den måten kan de fortsatt ha glede av hverandre, men katten vil likevel vite hva som er hjemme.

Den andre muligheten er at dere lar henne delvis overta. Dvs. dere deler "omsorgen". Dere har kontroll over forinnkjøp (dersom det er nødvendig), og oppfølging til veterinær o.l., samtidig som dere er der den dagen hun trenger hjelp til pass el.event. ikke klarer med det mer.

Men da bør dere ikke skaffe dere en ny katt. Jeg er ganske overbevist om at denne katten ikke kommer til å sette sin fot hos dere mer om det skjer. Den har tydeligvis mer enn nok med barneståk, om den ikke skal håndtere en fremmed artsfrende i tillegg.

Slik jeg ser det, har dere fremdeles det hele og fulle ansvaret for denne katten. Det ansvaret innebærer også at en ved en event. omplassering (som jo er det dere har i tankene nå), overlater katten til et menneske som er fullt og helt i stand til å ta vare på den på alle områder så lenge den lever. Det fortjener pus.

Endret 18. februar 2014 av Aurora M.

[Gjest Jørild]

Vel, jeg er uenig med majoriteten her. Jeg ville ikke ha overlatt ansvaret for en såpass ung katt til en "gammel dame som ikke er helt ved sine fulle fem."

Det første jeg tenker er: Hva når den gamle damen ikke lengre kan stelle seg selv? Tiden nærmer seg kanskje for at hun havner et annet sted der hun ikke kan ta pus med. Jeg er ikke generelt i mot at eldre mennesker får dyr, men da må en ha en klar "backup-plan", altså noen som står klar til å overta når den dagen kommer at de ikke lengre kan ta vare på dyret.

Det neste jeg tenker er: Hva forer hun katten med? Har dere kontroll på det? Eller er det slik at pus får "alt den peker på" og risikerer å bli syk av det?

Hva med oppfølging til veterinær, vaksiner, pelsstell osv? En ting er å ha en kosepus på besøk en gang i blant (eller ofte som er tilfellet her), en helt annen ting er å ha det fulle ansvar for et dyrs liv og helse så lenge det lever.

Slik jeg ser det er det to muligheter her: Det ene er at dere lar pus få komme på besøk til henne, men at den kun får mat hjemme hos dere. Altså, dere må nedlegge "mateforbud". På den måten kan de fortsatt ha glede av hverandre, men katten vil likevel vite hva som er hjemme.

Den andre muligheten er at dere lar henne delvis overta. Dvs. dere deler "omsorgen". Dere har kontroll over forinnkjøp (dersom det er nødvendig), og oppfølging til veterinær o.l., samtidig som dere er der den dagen hun trenger hjelp til pass el.event. ikke klarer med det mer.

Men da bør dere ikke skaffe dere en ny katt. Jeg er ganske overbevist om at denne katten ikke kommer til å sette sin fot hos dere mer om det skjer. Den har tydeligvis mer enn nok med barneståk, om den ikke skal håndtere en fremmed artsfrende i tillegg.

Slik jeg ser det, har dere fremdeles det hele og fulle ansvaret for denne katten. Det ansvaret innebærer også at en ved en event. omplassering (som jo er det dere har i tankene nå), overlater katten til et menneske som er fullt og helt i stand til å ta vare på den på alle områder så lenge den lever. Det fortjener pus.

Snakk om å undervurdere gamle damer! Får håpe folk ikke tenker det samme om deg og dine katter om noen år.

[iligoz]

Vi har full kontroll på mat og veterinær altså. Vi vil gjerne unngå omplassering, og vi er fult klar over at vi har det fulle og hele ansvaret for katten. Jeg har aldri antydet at vi mener noe annet.
Dette er en katt som fløy inn og ut dørene i hytt og pine før, og nå "banker" hun så og si aldri på døren lenger. Og jeg kan ikke understreke godt nok om hvor glad vi er i denne katten og vil bare det beste for henne. Og har hun det bedre et annet sted, så er det vel egoistisk å tvinge henne til å bo her?

[AnonymBruker]

Skulle til å si noe av det samme som Aurora. At dere har delt ansvar for katten. At dere fortsetter som før. Kanskje dere kan gi naboen litt kattemat, så dere vet den får riktig mat. Men også ta inn katten til dere når katten føler for dette.

Ikke lett sak egentlig. Dere tar jo tydeligvis godt vare på katten, men barnet stresser katten, og den gamle damen har nok stor glede av en pus i hus også.

Anonymous poster hash: d7d54...e12

[Gjest Sille4]

Snakk om å undervurdere gamle damer! Får håpe folk ikke tenker det samme om deg og dine katter om noen år.

TS skriver jo at det er en eldre dame som ikke er ved sine fulle fem. Hvis hun f. eks er begynnende dement er det ikke alltid katten får riktig type næring. Jeg har hvert borti gamle mennesker som ikke er ved sine fulle fem som gir katten tobakk som mat og kakao til drikke. Så er vel ikke noe med å undervurdere, men hva realiteten kan være.

[AnonymBruker]

Så de fleste her inne har dem i sengen? Sorry at jeg maser, er ny i katteverden Hun haater å være i bur, da mjauer hun fælt ! Hehe

Anonymous poster hash: 3efbc...b76

[AnonymBruker]

Så de fleste her inne har dem i sengen? Sorry at jeg maser, er ny i katteverden Hun haater å være i bur, da mjauer hun fælt ! Hehe

Anonymous poster hash: 3efbc...b76

Er du i riktig tråd nå? Nei man har IKKE katter i bur. Man har de i bur om man skal ut å kjøre bil - ellers ALDRI. Og katten bestemmer gjerne selv hvor den vil være, så da hender det de havner i senga gitt.

Anonymous poster hash: d7d54...e12

[AnonymBruker]

Hvis naboen er villig, så ville jeg latt katten være hos henne
Katten til naboen vår trives ikke der (to barn på 4 og 6 år), så den har flyttet inn til bestemor.
Vi har gjort avtale om utgifter på ham, siden han slenger en tur innom der en gang i blant

Anonymous poster hash: 94ed4...63b

[Aurora M.]

Vi har full kontroll på mat og veterinær altså. Vi vil gjerne unngå omplassering, og vi er fult klar over at vi har det fulle og hele ansvaret for katten. Jeg har aldri antydet at vi mener noe annet.

Dette er en katt som fløy inn og ut dørene i hytt og pine før, og nå "banker" hun så og si aldri på døren lenger. Og jeg kan ikke understreke godt nok om hvor glad vi er i denne katten og vil bare det beste for henne. Og har hun det bedre et annet sted, så er det vel egoistisk å tvinge henne til å bo her?

Jeg skjønte det at dere har kontroll på ting nå, og at dere føler ansvar. Det jeg ville få tydelig fram var at det ansvaret innebærer også at en ved en event. omplassering (som det jo blir om denne damen tar over) ser godt an nye eiere, om de er i stand til å ta det fulle ansvaret for dyret framover. Gitt dine egne uttalelser om damen, er hun kanskje ikke helt i den situasjonen.

Det er nok ingen tvil om at hun har glede av pus, og at han har glede av henne! Jeg mener bare at du må tenke deg om mange ganger før du "stenger veien" tilbake med event. å gå til anskaffelse av en ny katt.

Jeg tror det aller beste ville ha vært at dere fortsetter å ha hovedansvaret, men at pus får noe "fritid" hos "damen sin" . Dere kan også gjøre en innsats med å gjøre det mer attraktivt å være hjemme. Jeg har kjent mange "rekere" som har vært på vei til å flytte inn til andre, der eierne har satt inn en sjarmoffensiv som selv ikke den staeste pus har kunnet motstå (fisk kan f.eks være et nøkkelord her ).

Ellers må dere jo selvfølgelig vurdere både damens alder og ressurser med tanke på om dette kan bli en permanent løsning, d.v.s så permanent at dere anskaffer dere en ny katt (for jeg er redd, med tanke på det du forteller om pusen, at det blir å "avskrive" denne). Da bør dere også ta med i vurderingen om hun har kattepass ved behov. Videre er det nå engang et faktum at gamle mennesker som bor alene og begynner å bli litt "rørete" som oftest ikke blir boende alene i særlig lang tid, men at det kommer en ny fase hvor de flytter i omsorgsbolig/sykehjem etc. der det er utelukket for pus å bli med.

Endret 18. februar 2014 av Aurora M.

[AnonymBruker]

Er damen syk? Dyr, spesielt katter, har en tendens til å være nær skapninger som er syk og skal dø. Hvis denne damen ikke virker som hun kommer til å være i denne verden så mye lenger, ville jeg gitt den til henne...selv om det er hardt.

Anonymous poster hash: 2726a...d4d

[AnonymBruker]

La katten få bestemme! Ikke la katten lide fordi ungen vil ha en hale å dra i...

Anonymous poster hash: bf4a4...6e9

[Alenia]

Jeg hadde latt den bo hos henne :-) og den er jo ikke langt unna dere så dere kan se til den hvis dere vil :-)