Er dette noe å satse på?

[AnonymBruker]

Hvis man får seg en kjæreste i en alder av 20/21 år, er det sannsynlig at det kommer til å vare så lenge?

Når man studerer forskjellige ting, har forskjellige interesser, det vil bli utvekslingsopphold inn i bildet(mao. perioder med avstandsforhold), man vil stadig vekk møte nye spennende folk..Er jo masse som skjer når man er i den alderen.

Det er greit man har kjemi og er fysisk tiltrukket av hverandre og det kanskje kan oppstå følelser, men er det egentlig liv laga når man bare er 20/21 år? Føler at mange gutter ikke helt har "rast fra seg" i den alderen.

Er det bedre å kanskje ta det med ro, og heller satse på å finne "den rette" senere?

Anonymous poster hash: f941d...e86

[AnonymBruker]

Kjenner ett par som har vært sammen siden de var 15, de er nå 32.

Ett annet par som ble sammen når de var 22, de er fortsatt sammen og er nå 33.

Og ett par som ble sammen når de var 29, men der ble det slutt før de var 31.

Så ingen garantier hverken ene eller andre veien.

Anonymous poster hash: 687ef...0b2

[Gjest Chloe87]

Det varierer vel fra person til person. Hvis jeg ser tilbake på hvordan jeg selv var da jeg var 21 så ser jeg at jeg hvertfall ikke var klar for noe forhold. Jeg var umoden, utagerende, selvsentrert, egoistisk og mye av tiden gikk til festing. På Valentines day ville jeg heller drikke fremfor å spise romantisk middag med kjæresten. Jeg hadde ikke fått rast fra meg, MEN dette var meg. Jeg tviler på at de fleste 21 åringer er slik jeg var.

Er begge modne, trofaste og lojale mot hverandre så tror jeg et forhold fint kan gå. Jeg så nettopp på et realityshow hvor et par hadde møtt hverandre da dem var 21. Nå har de vært gift i 30 år, så ja, det kan gå.

[Gjest New_Girl]

Vi møttes når vi var 22 år, studerte forskjellige ting og bodde på hver vår kant av landet. Har vært sammen i 10 år nå og gift med barn. Alt er mulig hvis man er villig til å jobbe litt for det. Mange, både gutter og jenter, kvier seg nok litt for å inngå veldig seriøse forhold på den alderen fordi man er redd for å gå glipp av noe. Der kommer nok an på hvem man møter og hva man vil.