Hvordan takler dere forelskede tenåringer? ;)

[Gjest Anonymous]

Ja,det spør jeg dere tenåringsforeldre om

Frøkna her i huset er så forelsket,og alt og alle skal bry seg om denne prinsen. Lekser,oppgaver hjemme og skole blir nedprioritert..

Men hun er jo så nusselig

[:-) anna]

Bare gru deg til det blir slutt. For da er det landesorg.

16-åringen her i huset gjorde det slutt med dama, og var helt knust etterpå. For det hadde vært så vondt å såre henne.

(Og jeg ble så stolt og rørt over at han er så lite kynisk av seg. )

[LilleBille]

Bare gru deg til det blir slutt. For da er det landesorg.  

[Gjest gjesta]

Jeg synes foreldrene mine taklet min forelskelse da jeg bodde hjemme veldig godt, selv om de fikk telefon og internettregninger på flere tusen kroner i måneden. Bor på landet og hadde ikke mulighet for adsl o.l da. Dessuten hadde jeg et storforbruk på kontanktkort, 2-3 i uka :o Ikke rart jeg var blakk.

Det ble verre da det ble slutt med denne drømmeprinsen. Etter 1 år med forelskelse på internett, og 4 måneder fysisk sammen og jeg var på tjukken. På julaften sendte han melding og takket for gaven, og jeg hadde ikke penger på kortet og ingen andre i familien hadde ikke med telefonene sine, så jeg ble så vrang at jeg kastet mobilen min i knollen på broren min mens han kjørte bil og var skikkelig fæl. Skammer meg nesten enda :oops:

[Gjest tusjen]

Stedatteren min har fått seg kjæreste. De er 15 begge to og jeg smiler når jeg tenker på det. Det er litt rart :-) .. Synes ikke det er så lenge siden hun var "liten".. Jeg prøver å oppføre meg som om det skulle være helt "normalt" .. Håper at det ikke skal bli så flaut da. Hun er i den syvende himmel ihvertfall og er litt ukonsentrert for tiden.. Jeg regner med at det roer seg litt etterhvert, men det har gått litt utover skolearbeidet. Jeg gruer meg også til "kjærlighetssorgen" kommer.. uff og uff...

Dessuten føler jeg meg litt gammel når jeg ser dem sammen.. men det er vel sånn det skal være..

hilsen tusjen

[ellapille]

La dem være ifred og respekter dem som om det skulle være den mest normale ting i verden å ha kjæreste.

Det er det jo også.

Men når man er 16 år og har dame for første gang(som sønnen min) så vil man virke mer voksen og bli respektert.

16 Åringen kan komme til meg å ha diskusjoner om kjæresten. Hva jeg synes om henne,om jeg liker henne,om jeg synes hun er snill ,koselig og om jeg synes hun er søt.osv. Og han snakker så stolt om henne,jeg ser det lyser av øynene hans og hadde det ikke vært for øra så hadde vel smilet gått helt rundt.