pappa glemte bursdagen min :(

[AnonymBruker]

Hei.. jeg har en pappa som rett og slett aldri er der for meg og bryr seg veldig lite.. jeg synes at bursdagen min er det eneste jeg forventer av han, siden han aldri ellers bryr seg.

Har jeg da rett å bli sint over at han faktisk har glemt bursdagen til datra si.. en gang i året kan han nå vise at han bryr seg..

Er sikkelig sint inni meg.. det er det eneste jeg har tenkt på i natt fordi jeg blir jo skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: fc606...049

[AnonymBruker]

Huff. Stakkars deg. Noen fedre skulle bare aldri ha blitt fedre spør du meg.

Jeg vet det er vanskelig, men han fortjener deg ikke i livet sitt, så det

beste du kan gjøre er å gå videre å glemme han. Den dagen kommer

da han muligens angrer seg, og da er det opp til deg hva du ønsker å

gjøre ut av det. Men jeg forstår at det ikke er lett.

Anonymous poster hash: 0628d...711

[AnonymBruker]

Huff. Stakkars deg. Noen fedre skulle bare aldri ha blitt fedre spør du meg.Jeg vet det er vanskelig, men han fortjener deg ikke i livet sitt, så detbeste du kan gjøre er å gå videre å glemme han. Den dagen kommerda han muligens angrer seg, og da er det opp til deg hva du ønsker ågjøre ut av det. Men jeg forstår at det ikke er lett. Anonymous poster hash: 0628d...711

Nei det er sant.. man blir skuffet gang på gang så hva er vitsen.. jaa enkelte skulle ikke vært fedre.. jeg er møkk lei så jeg får vell bare glemme og gå videre..

Men er vanskelig når man har så mye sinne for han.. ;o men takk for støtten betyr mye

Anonymous poster hash: fc606...049

[AnonymBruker]

pappa glemmer min bursdag også. jeg ringer han å sier -takk for gratulasjonen i år også..

da ler han bare og sier at han alltid glemmer det. og ja det stemmer. hvert eneste år glemmer han det.

i starten ble jeg veldig lei meg over det. men nå er det liksom blitt så vanlig.. og jeg bryr meg ikke lenger.

men skjønner derfor veeeldig godt hvor sårende det er for deg.

kanskje spesielt for deg hvis han aldrig ellers bryr seg da.

ikke noe hyggelig det. men du får ta det opp med han.

si at du blir lei deg av det.

du har all rett på å bli lei deg og sint.

men tror ikke det hjelper å kjefte på han da.

bare si at det betyr mye for deg om han hadde giddet og tatt seg bryet med å iallefall si gratulerer med dagen til deg og at det sårer når han glemmer det.. så kanskje han tar det til seg..

hvis ikke så får du bare prøve å glemme det. altså da er det jo ikke mer du får gjort desverre.

lykke til

du fortjener en far som bryr seg.

Anonymous poster hash: 37846...2c6

[AnonymBruker]

Det er kjipt, ja, når bursdager blir glemt! Mine foreldre glemte min bursdag også, da var jeg ca 15 eller 16 år. Husker at jeg var skuffet og lei meg. Og den opplevelsen satt dypt, for hver eneste bursdag i ettertid har jeg lurt på, og vært spent på, om de kom til å huske den.

Men er du sikker på at han ikke bryr seg, kanskje han rett og slett bare er litt (veldig) sløv, og ikke tenker over at andre kanskje synes bursdager er viktige?

Min mann er kjempesløv på slike dager, så jeg har rett og slett gått rundt og trodd at dette er en mannegreie. At menn/fedre rett og slett ikke bryr seg så mye om slike dager. Morsdagene her i huset blir glemt, han husker aldri på å kjøpe bursdagsgaver til meg, så det ender alltid med at jeg må ordne det selv. Og hvis jeg litt før bursdagen ymter frempå om at jeg ønsker meg konsertbillett til en konsert i gave, kan du vedde på at han ikke får ut fingeren før det er for sent, utsetter og glemnmer. Jeg tenker ofte på å "glemme" hans bursdag også, men vil jo at barna skal få oppleve bursdager i huset og koselige anledninger, så jeg må jo trø til med bursdagssang og kaffe på senga og kort og gave og kake etter jobben... Selv om jeg alltid har den manglende oppmerksomheten på min egen bursdag friskt i minnet.

På bursdager må man selv gjøre ting man vil. Gå på kafe og kjøpe seg det største kakestykket man ser, kjøpe en dyr/unødvendig men kul bursdagsgave, ringe en venninne og høre om hun vil være med poå kino el.l. Men kanskje sørge for at den som glemte dagen får dårlig samvittighet? Ja, det er lov, synes nå jeg.

Anonymous poster hash: 18ff2...469

[Gjest Doh]

Sånn er det her også, TS. Får gjerne melding et par dager senere, i fjor var unnskyldningen at han hadde så mye å gjøre... Jeg forventer ingen ting lenger, det er eneste måten man kan unngå å bli skuffa på. Men nå prøver jeg å skyve han så langt vekk jeg kan uten å kutte kontakten helt (han bryr seg ikke om andre enn seg selv, og jeg vil ikke at sønnen min skal måtte forholde seg noe særlig til han)

[Gjest Jørild]

Har sånn familie jeg og. De ringer en måned senere og hoster opp en dårlig unnskyldning om dårlig dekning og fuglene vet hva. Jeg velger å ikke bry meg så hardt, de er som de er.

[Gjest Blanchefleur]

Hei.. jeg har en pappa som rett og slett aldri er der for meg og bryr seg veldig lite.. jeg synes at bursdagen min er det eneste jeg forventer av han, siden han aldri ellers bryr seg.

Har jeg da rett å bli sint over at han faktisk har glemt bursdagen til datra si.. en gang i året kan han nå vise at han bryr seg..

Er sikkelig sint inni meg.. det er det eneste jeg har tenkt på i natt fordi jeg blir jo skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: fc606...049

Min far har glemt bursdagen min mange ganger, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg hadde aldri tvilt på hans kjærlighet til meg, å henge seg opp en latterlig ting som bursdag blir nå litt fåfengt. Lar du deg skuffe over det handler det nok om at han ikke er tilstede ellers i året heller.

[AnonymBruker]

Lar du deg skuffe over det handler det nok om at han ikke er tilstede ellers i året heller.

Enig i dette.

Mannen min er håpløs på alt med bursdager og merkedager, men siden han er oppmerksomheten og snillheten selv ellers, er det ikke så farlig. Og det er jo ikke så rart med tanke på familiearven hans...

Min manns familie driter i alle bursdager, de. De gidder rett og slett ikke å forholde seg til det, bortsett fra til små barn. Vi andre får en sum penger (!) en gang i året, som skal dekke bursdagsgaver.

Det er sært, men i steden for å bli såret og lei seg er det bare å godta det, og heller vektlegge det som er bra. Men hvis det er slik at pappaen din generelt sett blåser i deg og gir deg for lite oppmerksomhet, så er det et problem som er langt større enn bare en manglende bursdagsgave eller bursdagshilsen...

Anonymous poster hash: 300ba...ebb

[AnonymBruker]

Min far har aldri vært opptatt av bursdager. De feiret aldri bursdag når han var liten. Men når jeg var liten så gjorde han mye ut av det for min skyld, men nå som jeg er voksen så har han sluttet å gratulere. Jeg har også sluttet å gratulerer ham, men startet med det for å få han til forstå at det ikke var hyggelig. Men han brydde seg faktisk ikke. Bursdag er bare ikke viktig for ham sier han. Så da har jeg godtatt det. Han gjør mye for meg ellers, så henger meg ikke opp i det.

Anonymous poster hash: b9998...42b

[Marie90]

Er forskjellig hvordan folk tar paa bursdager. Mamma husker ALT, selvsagt naermeste familie men ogsaa fjernere familie, vennepar osv. Det har nok fort til at hun tar seg av slikt og stefaren min ikke trenger aa huske noe. Snakker selvsagt med dem begge paa bursdagen min.

Sosteren min er mer distre og kan glemme det lett. Jeg husker stort sett men har skjedd at jeg glemte mammas og fikk fryktelig daarlig samvittighet. Men i bunn og grunn synes jeg ikke det er superviktig - om sosteren min glemmer meg eller jeg glemmer mamma saa er det ikke et tegn paa mangel paa kjaerlighet.

Problemet her er vel at han ikke er til stede i det hele tatt - bursdag eller ei. Jeg hadde nok gitt det opp litt og ikke forventet noe overhodet. Naa vet jeg ikke hvor gammel han eller du er, men det kommer kanskje en dag han vil ha mer kontakt med barna sine og da kan angre paa at han ikke har investert i forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig en veldig tett sammensveiset familie.

Men ett år klarte faktisk alle fra foreldrene mine, til mann + barn, søsken osv å glemme

hele bursdagen min. I mitt tilfelle klarte jeg å le av det. Fordi jeg har såpass tett

forhold til dem ellers. Men det var allikevel sårt den dagen. Jeg slengte:

"Gratulerer med dagen til meg da" til mannen når jeg gikk for å legge meg den

kvelden, etter at barna hadde lagt seg. Da fikk han sjokk da.. hehe.

Var faktisk nesten hakket verre at foreldrene mine glemte det, da mannen min

er ganske distrè når det gjelder å huske datoer, så jeg måtte nesten bare tilgi ham.

Men som sagt, dette er mennesker jeg har ett nært forhold til ellers.

Anonymous poster hash: 0628d...711

[AnonymBruker]

Faren min vet ikke hvilken dato jeg er født. Er 23 år gammel. Idiot! Hehe! Har lært meg å leve med det og forventer ikke at han husker det, så da går det fint. Er mange andre som bryr seg heldigvis

Anonymous poster hash: 0452b...ac6

[AnonymBruker]

Min far har glemt bursdagen min mange ganger, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg hadde aldri tvilt på hans kjærlighet til meg, å henge seg opp en latterlig ting som bursdag blir nå litt fåfengt. Lar du deg skuffe over det handler det nok om at han ikke er tilstede ellers i året heller.

Hei. Ja det handler nåkk mer om at han ikke er tilstede resten av året. Men synes at siden han ikke er tilstedet, at han burde hvertfall huske bursdagen min som er kun en gang i året. Så lite kan han faktisk bry seg.

Anonymous poster hash: fc606...049

[AnonymBruker]

Enig i dette.

Mannen min er håpløs på alt med bursdager og merkedager, men siden han er oppmerksomheten og snillheten selv ellers, er det ikke så farlig. Og det er jo ikke så rart med tanke på familiearven hans...

Min manns familie driter i alle bursdager, de. De gidder rett og slett ikke å forholde seg til det, bortsett fra til små barn. Vi andre får en sum penger (!) en gang i året, som skal dekke bursdagsgaver.

Det er sært, men i steden for å bli såret og lei seg er det bare å godta det, og heller vektlegge det som er bra. Men hvis det er slik at pappaen din generelt sett blåser i deg og gir deg for lite oppmerksomhet, så er det et problem som er langt større enn bare en manglende bursdagsgave eller bursdagshilsen...

Anonymous poster hash: 300ba...ebb

Jeg bryr meg ikke om jeg ikke får bursdagsgave men en tlf eller en melding synes jeg at han kan ta seg tid å bry seg.

Men som du skriver han blåser i meg hele tiden og hver gang jeg ringer han så bruker han: "jeg skulle akkurat til å ringe deg". Det er den samme hver gang jeg ringer han og finner alltid opp nye unnskyldninger for ditten og datten.

Det er vell derfor jeg er så sint, for at han bryr seg så lite at jeg forventer at en bursdagshilsen kan jeg få.

Jeg fikk høre når jeg var 12år gammel fra pappa: Om du flytter til meg så får du alt du vil ha. Jeg flyttet ikke til han og det virker som han straffer meg den dag i dag for at jeg ikke flyttet til han.

Så er vell mer sinne for han som gjør at jeg blir så sint og skuffet at han glemte bursdagen min..

Anonymous poster hash: fc606...049

[AnonymBruker]

Er forskjellig hvordan folk tar paa bursdager. Mamma husker ALT, selvsagt naermeste familie men ogsaa fjernere familie, vennepar osv. Det har nok fort til at hun tar seg av slikt og stefaren min ikke trenger aa huske noe. Snakker selvsagt med dem begge paa bursdagen min.

Sosteren min er mer distre og kan glemme det lett. Jeg husker stort sett men har skjedd at jeg glemte mammas og fikk fryktelig daarlig samvittighet. Men i bunn og grunn synes jeg ikke det er superviktig - om sosteren min glemmer meg eller jeg glemmer mamma saa er det ikke et tegn paa mangel paa kjaerlighet.

Problemet her er vel at han ikke er til stede i det hele tatt - bursdag eller ei. Jeg hadde nok gitt det opp litt og ikke forventet noe overhodet. Naa vet jeg ikke hvor gammel han eller du er, men det kommer kanskje en dag han vil ha mer kontakt med barna sine og da kan angre paa at han ikke har investert i forholdet.

Ja, det er det som ligger bak. Ja jeg kjenner jeg er sliten og oppgidd over å ha en far som ikke bryr seg noe om meg, finner opp unskyldninger hele tiden når jeg ringer.

Han har aldri glemt bursdagen min før så det er vell derfor det er litt sårt som dere kaller det.

Men ja, har fått høre det hos flere at han er ikke verd å kjempe før, burde bare glemme og heller vente til han faktisk angrer osv.. om han nå gjør det

Anonymous poster hash: fc606...049