Litt problemer med pedagogisk leder på jobb..

[AnonymBruker]

Hei!

Er ei jente i slutten av tyveårene som tar noen vakter som vikar i en barnehage, samtidig som jeg studerer. Må sies at jeg har to barn selv, studiene er høyst relevant til barnehagejobben, og jeg har jobbet der lenge. Først som tilnærmet hundre prosent stilling, så deretter redusert grunnet studiene. Har vært innom fag som organisasjonspsykologi og ledelse.. Og lurer derfor på om det er jeg som er på bærtur eller om jeg faktisk har rett til å føle på de følelsene jeg gjør.

På avdelingen der jeg jobber aller mest er det en pedagogisk leder, som er av den rett-frem-typen, og litt besserwisser. Må sies at h*n er på min alder, og har bare noen års erfaringer. Samtidig er h*n rettferdig og trivelig, så jeg synes situasjonen er trist.

De siste dagene har h*n fått det for seg til å kommandere meg hele tiden.

Noen eksempler:

- "Sett deg du, Anita." (før lunsjmåltidet, når vi skal dekke på)

- "Du kan få lov til å gå en runde i vognskjulet og sjekke sovende barn" (MERK: Mens h*n selv sitter på rumpa og gjør ingen verdens ting. Hadde vært noe annet å blitt kommandert til det dersom alle andre hadde vært opptatt med noe annet. H*n kunne jo like gjerne gjort det selv?)

Dette er bare noen eksempler. Og det er jo bare meg h*n kommanderer.. Ingen andre ansatte... Vi har jobbet sammen en stund, så lurer på hvorfor dette har begynt nå.

Jeg føler meg så liten og dum..

Og ja, h*n er vel sjefen min, men h*n er jo PEDAGOGISK leder først og fremst.. Og den andre avdelingen jeg jobber på, er det en pedagogisk leder med 20 års erfaring, og hun har ALDRI behandlet meg slik..

Jeg blir så lei meg angående denne situasjonen, at jeg vurderer å slutte..

Hva bør jeg gjøre?

Rett og slett slutte?

Over se dette? Er dette noe jeg bør tåle?

Ta det opp direkte med den det angår?

Eller med styrer/daglig leder

Anonymous poster hash: b0067...fa1

[AnonymBruker]

Jobber selv i bhg, og som det ser ut så med samme alder.

Jeg ville prøvd å ta det opp først. Hvis du ikke føler deg sikker på å ta det opp direkte med den det gjelder så kunne du hørt snakket med ei annen? Eller er denne ped lederen øverste sjef?

Anonymous poster hash: c8f7c...873

[AnonymBruker]

Denne ped.lederen er øverste sjef på avdelingen min. Er en femavdelings barnehage. Ellers er jo styrer den øverste sjefen. Har et godt forhold til henne..

Det jeg lurer på er om det er ok å bli belært og kommandert på denne måten hele tiden? Og hvorfor gjøres det kun til meg?

Noen forslag til fremgangsmåte dersom jeg skulle tatt det opp direkte med pedagogisk leder?

Anonymous poster hash: b0067...fa1

[absinthia]

Si det som det er, men på en fin måte. I utdanningen til førskolelærere handler det mye om å ta folk og følelsenen deres på alvor (selv om det ikke alltid virker sånn), Det jeg tenker er at det kanskje er noen oppgaver her som følger spesielle vakter og at du ikke har fått vite om det av en eller annen grunn, samt at du bør ta det opp.

En måte kan være å si ting som: Av og til føler jeg meg litt dum og utilstrekkelig når du forteller meg ting som jeg bør gjøre og det virker som om du mener at jeg burde skjønt dette selv. Det får meg til å tro at du mener at jeg gjør en dårlig jobb. -er det noen spesielle rutiner dere har, som jeg ikke har fått med meg, og kan du eventuelt fortelle meg det, slik at jeg kan skrive det ned slik at jeg husker det?

Noen ganger kan det selvfølgelig være at hun er en sånn type som markerer seg ved å belære folk og tror at dette likom styrker hennes identitet som leder.

Endret 17. februar 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet der i flere år, så jeg kan rutinene ut og inn.. Tror det handler mer om å markere seg som leder ja, som du sier. Men skjønner virkelig ikke hvorfor h*n har behov for å markere seg overfor meg og ingen andre i ansattegruppen..?

Anonymous poster hash: b0067...fa1

[absinthia]

Jeg har jobbet der i flere år, så jeg kan rutinene ut og inn.. Tror det handler mer om å markere seg som leder ja, som du sier. Men skjønner virkelig ikke hvorfor h*n har behov for å markere seg overfor meg og ingen andre i ansattegruppen..? Anonymous poster hash: b0067...fa1

Ikke godt å si! Jeg har blitt møtt omtrent på samme måte som ny pedleder av en assistent. Det viste seg at hun ble usikker på meg, fordi jeg ikke gjorde alt likedan som den eneste andre pedlederen hun hadde hatt, i tillegg til at hun bare hadde jobbet i barnehage i et år.

I min forrige jobb som pedleder, så jobbet vi på gruppa mye med åpenhet og tillit i forhold til hverandre, samt det å snakke til hverandre på en fin måte og hjelpe hverandre til å bli gode og å ha det bra.

Vi snakket mye om:

hcordan vi ville ha det, foran hvordan vi ikke ville ha det på jobb.

Hva som gjorde at vi fikk arbeidslyst og hva som gjorde at vi mistet den i forhold til de andre voksne.

Hva som gjorde at vi følte oss kompetente og hva som gjorde at vi følte oss usikre eller inkompetente.

Du kan jo ymte frempå til styrer at dette er noe du kan tenke deg til å jobbe mer med noe av dette på personalmøter og gruppemøter. Det er en fin måte å bli bedre kjent med de andre og å få et innblikk i hvordan dere bør være mot hverandre, når dere tar hensyn individuelle forskjellene i personlighet.

Endret 17. februar 2014 av absinthia