Kommer ikke over at jeg var utro...

[AnonymBruker]

Jeg vet! Jeg gjorde det værste man kan gjøre ovenfor et annet menneske, og det viser at jeg ikke eide respekt ovenfor den jeg var sammen med. Det sier også at jeg ikke er egnet til å være sammen med noen, siden jeg kunne gjøre noe sånt. Det sier at jeg rett og slett er ei drittkjærring, som fortjener å være alene.

... jeg var altså utro mot min ex. Jeg har mange forklaringer på at det skjedde, eller om noen vil; unnskyldninger. Det var et psykisk vold forhold, der jeg hadde problemer med å komme meg bort, mye trussel av selvmord, eller vold mot meg hvis jeg noen gang gikk fra han. Og selvfølgelig, jeg kom aldri til å finne noen andre, da jeg ikke var verdt en dritt! Hore, tøs og bitch var ord jeg fikk høre hver dag. Til slutt tror man dessverre på det selv.

Uansett, for 2 år siden gjorde jeg noe jeg ALDRI trodde jeg kunne gjøre. Jeg er så utrolig imot utroskap, uansett type, men klarte selvfølgelig å bli en av "de" likevel. Med alt for høy promille, der jeg egentlig ikke husker noe, men ble fortalt det i ettertid.

Selv om det gikk opp et lys for meg da om at jeg måtte ut av et skadelig forhold, både for meg og han, så lever jeg med en skamfølelse enda. Det er nå 2 år siden, og jeg klarer ikke å fordøye at jeg var så skitten, og at jeg kunne synke så lavt.

Har forsøkt å gått til psykolog for dette, men likevel klarer jeg ikke å akseptere det jeg gjorde. Og jeg kommer aldri til å klare å leve med meg selv, når jeg vet hva jeg har gjort mot et annet menneske. Selv om han ikke var snill mot meg, så fortjente han ikke dette. (Jeg var ærlig og åpen om det som skjedde, både til han og de rundt meg).

Nå har jeg ny kjæreste. Jeg må ærlig innrømme at jeg til stadig har dårlig samvittighet. Føler jeg må fortelle han om alt, men jeg gruer meg så utrolig mye. Føler nesten han fortjener noen bedre enn meg. Jeg er stemplet for livet, etter en stor tabbe, og usunt forhold!

Anonymous poster hash: 365e7...10f

[Gjest TheRighteous]

Legg det bak deg, det er fortid! Uff, håper du har det bedre nå, ingen fortjener å være i et voldelig forhold! Prøv å ikke ha dårlig samvittighet.

[Amarinda]

Dette kan du fint forklare for kjæresten din, han vil nok ha stor forståelse for hvorfor du gjorde som du gjorde. Hvis du tror det vil lette den dårlige samvittigheten skal du bare hoppe i det. Poenget mitt er vel at dette ikke er noe å ha dårlig samvittighet - hvertfall ikke etter så lang tid. Og om du trenger å få bekreftelse på det bør du fortelle det til kjæresten din

Endret 17. februar 2014 av tally

[xfce123]

Det er vel sånn for mennesker som i hovedsak er ganske ordentlige, at når de gjør noe som bryter med slik som omverdenen ser på dem, så blir de redde for konsekvensene og konfrontasjonen. Det er vanskelig å hoppe for langt vekk fra livsstrategien en velger, og dette er også sannsynligvis den biologiske årsaken til samvittighet. Om du var en kald, hensynsløs og utpreget drittsekk, så ville du bare ha ledd av det. Gudene skal vite hvor mye faenskap jeg har klart å gjøre ila livet mitt, men allikevel er jeg stort sett grei. Heldigvis trenger jeg ikke tillatelse av noen for å være snill, selv om enkelte later til å tro det. Kan godt tenkes jeg kommer til å være utro, også. 1/3 av oss er det jo.

[Mike Waters]

Hadde du forventet å vandre igjennom livet uten feil, mangler og utfordringer?

[AnonymBruker]

Hater utroskap intenst selv, men akkurat det å være utro mot noen som er voldelig mot deg synes jeg er helt okey faktisk.

Anonymous poster hash: a51c4...998

[Trude.lutt]

Noe av det viktigste i livet er å tilgi seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde håpet jeg kunne gå gjennom livet uten feil, mangler og utfordringer, ja. Men når du sier det slik, forstår jeg jo at verden ikke fungerer slik.

Kommer alltid til å angre på det jeg gjorde, for jeg mener at ingen fortjener å oppleve utroskap. Men når det er sagt, så er jeg glad jeg fikk åpnet øynene, og forsto at jeg måtte ut. Burde bare ha gjort det før!!

Jeg håper kjæresten min er såppas raus at han kan forstå at alltid finnes flere perspektiv på ting, men jeg er så fryktelig redd han skal stemple meg. Får bare tenke at da er han uansett for firkantet for min del, og ikke særlig forståelsesfull.

Hovedessensen er jo at jeg må lære å tilgi meg selv først, som sist! Men jeg klarer det ikke.. Føler jeg har mislyktes i livet, og at jeg ikke har flere sjanser... Så utrolig teit når jeg leser det nå, men det er faktisk slik jeg føler det..

Uansett, takk for nyttefulle ord, fint å se saken i fra andre vinkler (enn mitt eget..)

TS

Anonymous poster hash: 365e7...10f

[AnonymBruker]

Jeg støtter aldri utroskap. Uansett. Selv om han var en voldelig dritt, skal man aldri gå bak ryggen på noen slik. Da gjør man heller slutt først. Når det er sagt: gjort er gjort. Du må komme deg videre og ikke gjøre de samme feilene som sist.

Anonymous poster hash: 98ade...328

[Gjest Lille-pus]

Jeg støtter aldri utroskap. Uansett. Selv om han var en voldelig dritt, skal man aldri gå bak ryggen på noen slik. Da gjør man heller slutt først. Når det er sagt: gjort er gjort. Du må komme deg videre og ikke gjøre de samme feilene som sist.

Anonymous poster hash: 98ade...328

De sterkeste ryttere av rigide prinsipper er som regel de minst erfarne....

Livet vil lære dem at realitetene befinner seg i spekteret mellom absoluttene.

[Mike Waters]

Om man ikke skulle få slippe opp av kjelleren når man hadde gjort en feil så hadde det blitt folksomt der nede!

[AnonymBruker]

Jeg støtter aldri utroskap. Uansett. Selv om han var en voldelig dritt, skal man aldri gå bak ryggen på noen slik. Da gjør man heller slutt først. Når det er sagt: gjort er gjort. Du må komme deg videre og ikke gjøre de samme feilene som sist.

Anonymous poster hash: 98ade...328

Det er det jeg også mener. Jeg burde gjort det slutt først, men jeg forsto ikke der og da hvor ille ting var. Ikke forsto jeg så mye generelt, var deprimert, samt likegyldig. Jeg drakk meg for full, begikk min største tabbe. Jeg var ærlig med en gang, og gjorde det slutt.

Jeg har lært masse av situasjonen. Jeg er svært bevisst på kontrollerende, sykelig sjalu og manipulerende menn. Da løper jeg! Jeg har også lært at hvis jeg ikke har noen følelser for mannen jeg er med, så gjør jeg det heller slutt før det går for langt, slik det gjorde den gangen. Selv om jeg forstår, klarer jeg ikke å legge det helt bak meg.

Når det er sagt, har jeg 2 andre lange forhold bak meg, der jeg aldri var i nærheten av utroskap. Jeg må bare overbevise meg selv at dette var situasjonen, og ikke mitt sanne "jeg" som kom frem. Hvis det skjer igjen, så vet jeg at jeg ikke kan leve med meg selv. Men er 99 % sikker på at det ikke kommer til å skje igjen. Ikke 100 %, for det var det jeg sa FØR jeg faktisk var utro også...

Livet! Savner å være i barnehagen uten forventinger og ufordringer...

TS

Anonymous poster hash: 365e7...10f

[AnonymBruker]

Huff, du må ikke dømme deg selv så hardt TS. Prøv å se litt stort på det, og tenk at utroskapen fikk deg til å gå ut av forholdet.

Og du, ikke fortell det til kjæresten din. Jeg vet hvor mye det kan ha å si, at man vet at kjæresten har vært utro før. "Vil hun kunne gjøre det mot meg?" "En gang utro alltid utro" osv...

Anonymous poster hash: ffb9f...231

[AnonymBruker]

Om man ikke skulle få slippe opp av kjelleren når man hadde gjort en feil så hadde det blitt folksomt der nede!

Haha! Det er sant :D

Anonymous poster hash: 365e7...10f

[AnonymBruker]

Livet! Savner å være i barnehagen uten forventinger og ufordringer...

TS

Anonymous poster hash: 365e7...10f

Det savner jeg også…

Anonymous poster hash: ffb9f...231

[AnonymBruker]

De sterkeste ryttere av rigide prinsipper er som regel de minst erfarne....

Livet vil lære dem at realitetene befinner seg i spekteret mellom absoluttene.

Utroskap skal man ikke behøve å godta uansett. Har opplevd det selv tre ganger og vet hvor ødelagt man blir i ettertid. Dersom realitetene tilsier at utroskap er en del av livet, er ikke det et liv jeg ønsker å leve. Jeg vil heller ikke kalle meg rigid som aldri vil godta det.

Når det er sagt, virker det som om ts har lært mye av dette, og det er på tide å komme seg videre i stedet for å dælje til seg selv for noe man allikevel ikke får gjort noe med.

Anonymous poster hash: 98ade...328

[AnonymBruker]

Huff, du må ikke dømme deg selv så hardt TS. Prøv å se litt stort på det, og tenk at utroskapen fikk deg til å gå ut av forholdet.

Og du, ikke fortell det til kjæresten din. Jeg vet hvor mye det kan ha å si, at man vet at kjæresten har vært utro før. "Vil hun kunne gjøre det mot meg?" "En gang utro alltid utro" osv...

Anonymous poster hash: ffb9f...231

Nei, jeg har tenkt tanken på det også.. Særlig hvis JEG er den som skal ta det opp.. "hei, du, jeg har vært utro før. Så du bør passe deg, for slik er jeg". Men hvis han spør, så kommer jeg til å være ærlig. Jeg har til syvende og sist lært at ærlighet varer lengst. Særlig siden så mange andre vet det rundt meg, så er jeg alltid nervøs på om det kommer opp i en annen situasjon, og det tror jeg hadde vært verre.

Jeg sa også det før, 1 gang utro, alltid utro. Helt til jeg gjorde samme feilen selv. Jeg er såppas sikker i min sak, at det vil jeg aldri la noen gjennomgå igjen. Ikke meg selv heller, for den del. Man vokser så lenge man lever, sies det!

TS

Anonymous poster hash: 365e7...10f

[Mike Waters]

Etter min mening er det grunn til å være særdeles skeptisk til alle som går rundt på nåler og proklamerer at de er så og så mange prosent trofast. Eller X% ikke-utro om du vil......

Er det virkelig en konkurranse?

Endret 17. februar 2014 av Mike Waters

[AnonymBruker]

Hater utroskap intenst selv, men akkurat det å være utro mot noen som er voldelig mot deg synes jeg er helt okey faktisk.

Anonymous poster hash: a51c4...998

Nei, det er det ikke. Man bør gå ut av forholdet. At partneren er en enda større drittsekk enn deg selv forsvarer ikke at du skal være utro. At det skal være greit å være utro mot drittsekker gir ingen som helst mening.

Det sagt, så er det tydelig at TS' utroskap gikk på akkord med hvordan hun egentlig er som person, og at dette neppe er noe som skjer igjen. Jeg hadde aldri tilgitt det hvis dama var utro mot meg, og hadde ikke forventet tilgivelse om jeg i teorien skulle vært det selv, men jeg mener ikke at alle som er utro skal lide for det ut livet. Og du skylder ikke denne ekstypen din noe som helst, så du trenger ikke hensynta hans eventuelle smerte knyttet til det at du var utro. Utroskap er som sagt aldri greit, selv mot en jævlig kjæreste, men du trenger ikke tenke noe over at det skulle være synd på ham.

Du må bare hanskes med egen skam over dette, og du straffer deg selv enda mer enn du fortjener her. Du er egentlig snill, trofast og omtenksom, det skjønner alle som leser det du skriver her. Fortell deg selv det daglig. Det finnes neppe noen rask og enkel løsning på dette, men etter hvert som årene går kommer du nok til å bli så trygg på at dette var unntaket snarere enn regelen at du klarer å slappe av. Det unner jeg deg.

Anonymous poster hash: 0d7b5...853

[AnonymBruker]

Etter min mening er det grunn til å være særdeles skeptisk til alle som går rundt på nåler og proklamerer at de er så og så mange prosent trofast. Eller X% ikke-utro om du vil......

Er det virkelig en konkurranse?

Ser ikke noen grunn til å være mer skeptisk mot disse, er vel bare å ikke ta det de sier som god fisk.

Anonymous poster hash: a51c4...998