Hvordan omgås eksen?

[AnonymBruker]

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for 3 år siden etter nesten 17 år sammen. Han var utro, jeg oppdaget det og det var et opprivende brudd. Jeg er over det, men synes det er vanskelig å forholde meg til han. Etter nesten 2 år med minimalt med kontakt (utover det vi måtte pga ungene) ble det bedre da han ble alene igjen. Vi fikk rensket litt opp og har etterhvert funnet en grei måte å omgås når vi må i forhold til ungene. Det siste halve året har vi også spist middag sammen noen ganger, drukket kaffe sammen og gjort ting sammen med ungene. Bare for å gjøre en ting klart: jeg vil ikke at vi skal bli sammen igjen.

Da vi ennå var sammen hadde vi en felles hobby hvor vi brukte mye tid sammen, både vi voksne og ungene. De siste årene før skilsmissen trakk han seg mer og mer ut av denne hobbyen og miljøet rundt (han fikk andre intreresser, kan man vel si. les: elskerinne). Jeg forsatte i miljøet, det samme gjorde et av barna. Også etter skilsmissen fortsatte jeg og barnet med denne hobbyen. Og nå har altså min eksmann kommet tilbake til dette miljøet. Veldig fint for barnet som har begge foreldrene med seg, men jeg sliter med det.

Først og fremst fordi jeg må forholde meg til han sosialt i mange timeri uka. Dessuten er kommet til en del nye personer i dette miljøetsom ikke har fått med seg "historien" vår, han kan være veldig dominerende og har fått seg en egen "klikk" med "beundrere". En del av de gamle holder litt avstand, de vet hvor indelig han knuste meg i forbindelse med skilsmissen og mange fikk nok et litt annet syn på han da de skjønte hvordan han oppførte seg. Jeg føler meg rett og slett oversett i foreningen, jeg har vært med i alle år, bidratt på så mange områder og det betyr visst ikke noe nå.

Og til slutt mistenker jeg at han har noe på gang med en av de andre i foreningen. På en måte tenker jeg han får bare stå på, hun er gift med en av lederne og er det noe hold i mine mistanker blir det virkelig bråk. Dessverre har han skjønt at jeg mistenker noe og benekter dette voldsomt. Han tror også at jeg er sjalu og at jeg misliker dette fordi jeg vil ha han tilbake.

Akkurat nå har jeg lyst å bare ignorere han, trekke meg ut av klubben og la han kjøre på. Men samtidig synes jeg det er for galt, hvorfor skal jeg trekke meg fra noe jeg har holdt på med i mange år og som gir meg glede?

Samtidig kan jeg ikke fjerne meg fra han på grunn av ungene og det er vel egentlig her jeg trenger hjelp:

Hvordan skal jeg oppføre meg overfor han slik situasjonen er nå? Han vet hva jeg tror og det påvirker hvordan vi omgås. Jeg har lyst å være iskald og avmålt, men samtidig signaliserer vel det at det han gjør går inn på meg? Og på en merkelig måte gjør det det, jeg vet bare ikke hvorfor.

Noen som har vært i liknende situasjon? Hva gjorde dere?

Takknemlig for svar.

Anonymous poster hash: c9abd...9a5

[AnonymBruker]

Kjenner typen... dominerende som er helt avhengig av å få med seg andre, bli beundret og være midtpunkt. YUCK.

Se noe så overfladisk som Real Housewives of Beverly Hills, sesong 4. Yolanda Foster har skjønt det der med å gå elegant overens med a cheating ex husband, på en måte som gjør at ingen rundt har noe å sette fingeren på.

Anonymous poster hash: 86060...07d

[AnonymBruker]

Se noe så overfladisk som Real Housewives of Beverly Hills, sesong 4. Yolanda Foster har skjønt det der med å gå elegant overens med a cheating ex husband, på en måte som gjør at ingen rundt har noe å sette fingeren på.

Anonymous poster hash: 86060...07d

Hvordan?

Anonymous poster hash: c9abd...9a5

[AnonymBruker]

ingen?

Anonymous poster hash: c9abd...9a5