Flytte sammen eller ikke, stort dilemma

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Dette blir et langt og litt kronglete innlegg, men skal prøve å forklare så godt jeg kan, og så må dere bare spørre dersom dere lurer på noe! Først må jeg presisiere at dette dreier seg om mennesker i 20-årene, ikke 13-åringer.

Først:

Jeg og kjæresten har vært sammen i over et år, og vi trives utrolig godt sammen og ser for oss en fin fremtid sammen. Han er i full jobb mens jeg er student med deltidsjobb. Han har kontrakt på sin jobb, som er i en annen by enn der jeg bor, og vi vurderer å flytte sammen til sommeren i hans by, da jeg begynner på masteroppgaven da og kan stort sett skrive den hvor som helst.

Fordelene med å flytte til hans by er mange, da det bl.a. er billigere å bo der, samt at byen ikke ligger langt ifra universitetet, så pendling og slikt er ikke umulig.

Så kommer ulempene:

Hans ex, (de gjorde det slutt for 2 år siden), gjør det hun kan for å gjøre livet surt for oss. I begynnelsen av forholdet vårt fikk vi ikke lov til å omgåes det som var deres felles venner, og hun skjelte ut både kjæresten min og vennene deres om de var med oss.

Dette var naturligvis trist for kjæresten min, som valgte å trekke seg unna for å gi henne litt armslag, i stedet for å ta opp kampen mot henne.

Så har hun i perioder vært veldig grei og "latt oss" få lov å være med vennene, men aldri i lengre perioder. Og så er hun tilbake i gamle vaner hvor vi blir skjelt ut og kalt stygge ting fordi vi, i følge henne "tar dem fra henne".

Et fåtall av disse vennene har sett seg lei av oppførselen hennes og nekter å bli diktert av henne, men majoriteten er fremdeles slik. De unngår oss, og inviterer oss aldri med på noe. Vi prøver å be dem inn til oss, men får aldri svar fra dem en gang.

Kjæresten min blir invitert i bursdager og middager, men jeg får ikke bli med.

Jeg kunne til dels forstått det hvis hun synes det var sårt å se oss sammen og ikke ville være i middagsselskaper hvor vi var der, men dette strekker seg så langt at hun nekter venninner å være med på arrangementer hvor kjæresten min er til stede!

Det hele blir for dumt, og det er fryktelig leit og slitsomt at det skal være slik.

Kjæresten min er lei av hele greia, men han velger bare å trekke seg unna og bare la ting være som det er.

Jeg blir lei meg og er lei av å bli utstøtt av min kjæreste's viktigste venner, og synes det er sårt å vite at de ikke vil være med meg.

Dette fenomenet kommer mest sannsynlig bare til å eskalere hvis jeg flytter dit, og nå lurer jeg på om jeg bare skal gi faen i hele flyttinga, fordi jeg blir så lei av hele greia!

Jeg kan ikke tenke meg hvordan dette kommer til å bli om jeg også skal bo der, og omtrent grue meg til å handle på matbutikken, fordi jeg vet at jeg kan støte på enten eksen selv, eller vennene hennes?

Håper noen av dere har noen gode råd å komme med, imens jeg sitter her og priser meg lykkelig over at de ikke har barn sammen..

Anonymous poster hash: 0af27...217

[Corvo]

Er typen din enda venn med de personene som godtar denne hurpas ordre? (dumt spørsmål, antar at svaret er ja)

Vil du virkelig la heksa vinne? Gi faen i hva hun gjør og sier, og få typen din til å bli voksen og be sine venner enten ta seg sammen eller komme tilbake om noen år?

[Gjest Lille-pus]

Min helt umiddelbare tanke er faktisk at han er en smule konfliktsky.

Han må banke i bordet og fortelle sin ex nøyaktig hvor skapet skal stå.

- før han gjør det, og blir forstått, så vil din og hans tilværelse være kun på henens nåde eller unåde.

Jeg vil mene du må vurdere seriøst hvorvidt du faktisk vil flytte sammen med ham, og spesielt i hans by, før han har satt skapet på plass.

[AnonymBruker]

Min helt umiddelbare tanke er faktisk at han er en smule konfliktsky.

Han må banke i bordet og fortelle sin ex nøyaktig hvor skapet skal stå.

- før han gjør det, og blir forstått, så vil din og hans tilværelse være kun på henens nåde eller unåde.

Jeg vil mene du må vurdere seriøst hvorvidt du faktisk vil flytte sammen med ham, og spesielt i hans by, før han har satt skapet på plass.

Du har helt rett, han er veldig konfliktsky, men han har også prøvd å sette ned foten mot henne også, uten at det får oss noen vei..

Mye av problemene ligger jo i at vennene faktisk godtar det, men det er vanskelig og sårt for kjæresten min å kutte dem ut, da de har kjent hverandre veldig lenge.

Anonymous poster hash: 0af27...217

[Gjest Lille-pus]

Du har helt rett, han er veldig konfliktsky, men han har også prøvd å sette ned foten mot henne også, uten at det får oss noen vei..

Mye av problemene ligger jo i at vennene faktisk godtar det, men det er vanskelig og sårt for kjæresten min å kutte dem ut, da de har kjent hverandre veldig lenge.

Anonymous poster hash: 0af27...217

Ex'en er muligens av den typen som alltid og under enhver omstendighet er 'så hjertelig tilstede' og tar mye plass ?

Slike mennesker er det desverre ikke like lett for alle å sette på plass.

Jeg har ingen quickfix-løsning desverre. Dette fordi din kjæreste har den personlighet han har, og fordi det ikke er enkelt å endre en forsiktig sjel til å bli mer bastant og til 'å ta mer plass'.

[AnonymBruker]

Ex'en er muligens av den typen som alltid og under enhver omstendighet er 'så hjertelig tilstede' og tar mye plass ?

Slike mennesker er det desverre ikke like lett for alle å sette på plass.

Jeg har ingen quickfix-løsning desverre. Dette fordi din kjæreste har den personlighet han har, og fordi det ikke er enkelt å endre en forsiktig sjel til å bli mer bastant og til 'å ta mer plass'.

Nei vil ikke akkurat si hun er det, men hun er vel veldig flink til å spille på følelsene til folk for å få dem på hennes side,

Skulle bare ønske hun kunne vokse opp og slutte å lage slikt drama over filleting, men det er tydeligvis for mye å forlange.

Og det er vanskelig for kjæresten min også, skulle selvfølgelig ønske at han kunne stå mer opp for seg selv og oss, men å krangle med exen fører dessverre ingen vei uansett..

Så så sitter jeg her og vurderer om det er vits i å flytte et sted hvor jeg omtrent er garantert å bli sugd inn i det dramaet.

Anonymous poster hash: 0af27...217

[Gjest Lille-pus]

Nei vil ikke akkurat si hun er det, men hun er vel veldig flink til å spille på følelsene til folk for å få dem på hennes side,

Skulle bare ønske hun kunne vokse opp og slutte å lage slikt drama over filleting, men det er tydeligvis for mye å forlange.

Og det er vanskelig for kjæresten min også, skulle selvfølgelig ønske at han kunne stå mer opp for seg selv og oss, men å krangle med exen fører dessverre ingen vei uansett..

Så så sitter jeg her og vurderer om det er vits i å flytte et sted hvor jeg omtrent er garantert å bli sugd inn i det dramaet.

Anonymous poster hash: 0af27...217

Det blir som min mor pleier å si det: "Du kan ønske i den ene hånden og spytte i den andre (hånden)...så får du se hvor du får mest".

Endret 17. februar 2014 av Lille-pus