misliker at han lar barnet bruke mine ting

[AnonymBruker]

I dag fant jeg termosen min i hagen! Stedatteren min hadde brukt den. Det er en termos hun har brukt før og som jeg bruker hver dag på jobb. Jeg har bedt typen min om å ikke la noen bruke den fordi jeg trenger den på jobb. Den er biølig, men veldig bra. Han ga også bort potetgullet jeg skulle ha i kveld. Posen var seig og halvtom. Hun har også holdt på med sminken min fordi han lar henne gjøre hva hun vil. Jeg ble ordentlig sur på kjæresten i dag. Jeg ba han om å ikke bruke den, enda gjør han det! Får så høre" det er da bare en termos". For meg så er ikke det poenget. Det er at han trosser meg. Misliker at han ikke respekterer tingeme mine. Skal jeg gi bort noe, så vil jeg gjøre det selv. Det er ikke mitt barn. Jeg respekterer henne og begynner å bli glad i henne, men han må forstå hvor grensen går. Gir jeg hånda tar han hele armen. Nå har jeg satt en stopper, hvis ikke, kjenner jeg han rett, så blir det bilen neste gang.

Anonymous poster hash: b54b7...e2b

[Gjest Chloe87]

Oh my..

[AnonymBruker]

Det er ikke tull. Sa han kunne bruke leiligheten min en gang jeg var borte i 2 uker, sa han ikke skulle ha fest. Kom hjem og han sa ikke noe. Deretter så jeg bilder av at han hadde hatt fest. Han lar datteren spise maten min og bruke tingene mine. Det irriterer meg.

uote name="AnonymBruker" post="13985355" timestamp="1392593712"]

I dag fant jeg termosen min i hagen! Stedatteren min hadde brukt den. Det er en termos hun har brukt før og som jeg bruker hver dag på jobb. Jeg har bedt typen min om å ikke la noen bruke den fordi jeg trenger den på jobb. Den er biølig, men veldig bra. Han ga også bort potetgullet jeg skulle ha i kveld. Posen var seig og halvtom. Hun har også holdt på med sminken min fordi han lar henne gjøre hva hun vil. Jeg ble ordentlig sur på kjæresten i dag. Jeg ba han om å ikke bruke den, enda gjør han det! Får så høre" det er da bare en termos". For meg så er ikke det poenget. Det er at han trosser meg. Misliker at han ikke respekterer tingeme mine. Skal jeg gi bort noe, så vil jeg gjøre det selv. Det er ikke mitt barn. Jeg respekterer henne og begynner å bli glad i henne, men han må forstå hvor grensen går. Gir jeg hånda tar han hele armen. Nå har jeg satt en stopper, hvis ikke, kjenner jeg han rett, så blir det bilen neste gang.

Anonymous poster hash: b54b7...e2b

[Nutz]

Det hadde irritert meg også. Det værste er at du blir sett på som smålig fordi det bare er en termos. Og det er det jo. Koster ikke mye og lett å skaffe ny, men det er en hverdagsdings du bruker, det bør de respektere.

[Gjest Mupsi]

Det er vel ikke ungen som er problemet her... Snakk med han du.

[AnonymBruker]

Det som også plager meg er at han skal ha mye alenetid med henne og at jeg ikke er presentert som kjæresten. Dette er for å beskytte henne og eksen. Vi har vært sammen lenge. Så det at jeg først må være alene ( reservert og i et forhold) samtidig som hun har full råderett over tingene til denne venninnen til pappa gjær meg ekstra irritert. Føler meg så stuet bort og tråkket på. Jeg får ikke delta, får ingen tittel annet enn en venninne også kan tingene mine være leketøy. TS

Anonymous poster hash: b54b7...e2b

[AnonymBruker]

Det er nok ikke termosen som det store er problemet her..

Anonymous poster hash: 31956...35c

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å finne seg en ny type, gjerne en uten barn?

Og hvordan kan du kalle ungen for stedatter når hun ikke en gang vet at du er sammen med faren?

Anonymous poster hash: 34e5c...c3e

[lashara]

Du takler ikke å være sammen med en med barn. Du prøver og kamuflere det men det er tydelig og klart. Finn deg en mann uten barn. Det der kommer aldri til å gå og ungen fortener bedre.

[Havbris]

Er det egentlig termosen og det at han lar henne bruke dine ting som er problemet? Jeg får inntrykk av at du føler deg tilsidesatt og såret over at han ikke vil presentere deg som sin kjæreste ennå. Hvor lenge har dere vært sammen?

[Ingoo]

Hvis dere hadde bodd sammen og vært ordentlig kjærester (foran dattera) hadde jeg forventa at du hadde oppført deg som at hun var din egen datter, og ikke hengt deg opp i hvem sine ting som var hvem sine. Altså selvfølgelig kan du ha din egen termos, men at du ikke hadde hengt deg opp i at hun spiste chipsen din f eks..

Men slik som jeg tolker situasjonen nå, forstår jeg frustrasjonen din. Ta en prat med kjæresten du

[I Grosny]

Jeg synes ikke du behandler ungen som din egen datter, og dette som ikke er helt problemfritt gjør kanskje at typen din er litt tilbakeholden med å gi deg fulll mammastatus visavis henne.

[Raven Emerald]

Jeg synes ikke du behandler ungen som din egen datter, og dette som ikke er helt problemfritt gjør kanskje at typen din er litt tilbakeholden med å gi deg fulll mammastatus visavis henne.

Hvorfor skulle hun leke mamma for et barn hun ikke engang har steforelderstatus hos? Jeg lar ikke venners barn leke med mine ting, jeg lar ikke engang mine barn leke med mine ting. Eller spise chipsen min.

Så sånn sett behandler hun gjerne barnet som sitt eget. Men å forvente at "du skal behandle barnet mitt som om det var ditt" før barnet i det hele tatt vet de er kjærester, er uakseptabelt. Folk flest behandler ikke venners barn som om de var ens egne.

[Tante-Sofie]

Jeg synes det er veldig snålt å ha møtt og blitt glad i datteren til kjæresten din om hun ikke engang vet at dere er kjærester. Hvor gammelt er barnet, og bor dere sammen?

[Gjest Gjest]

Det som også plager meg er at han skal ha mye alenetid med henne og at jeg ikke er presentert som kjæresten. Dette er for å beskytte henne og eksen. Vi har vært sammen lenge. Så det at jeg først må være alene ( reservert og i et forhold) samtidig som hun har full råderett over tingene til denne venninnen til pappa gjær meg ekstra irritert. Føler meg så stuet bort og tråkket på. Jeg får ikke delta, får ingen tittel annet enn en venninne også kan tingene mine være leketøy. TS

Anonymous poster hash: b54b7...e2b

Vel, men det er jo du som finner deg i det da.

[I Grosny]

Hvorfor skulle hun leke mamma for et barn hun ikke engang har steforelderstatus hos? Jeg lar ikke venners barn leke med mine ting, jeg lar ikke engang mine barn leke med mine ting. Eller spise chipsen min.

Så sånn sett behandler hun gjerne barnet som sitt eget. Men å forvente at "du skal behandle barnet mitt som om det var ditt" før barnet i det hele tatt vet de er kjærester, er uakseptabelt. Folk flest behandler ikke venners barn som om de var ens egne.

Jeg prøver bare å se ett bilde mellom linjene her, og tenker at det er snakk om klassisk problematikk der forholdet mellom barn og nydame er utfordringen. Nydama er ikke mamma, og når hun ikke får denne mammarollen, så kommer hun aldri helt inn i familien og fungerer mer som ekstern elskerinne for mannen.

Ikke noe galt sagt om å være ekstern elskerinne, men det er en ganske ekstern rolle og ikke helt integrert.

Kanskje TS ønsker å være ekstern kosedame, eller kanskje hun vil bygge familie med mannen. Ikke vet jeg, men familiebyggingsvarianten tror jeg må inkludere mer mammarolla visavis mannens datter.

Kanskje det er lurt å gå til en profesjonell familierådgiver for å få hjelp til å leggge en plan?

Endret 17. februar 2014 av I Grosny

[Erazor]

Du takler ikke å være sammen med en med barn. Du prøver og kamuflere det men det er tydelig og klart. Finn deg en mann uten barn. Det der kommer aldri til å gå og ungen fortener bedre.

Er lei av den generelle gnålingen om at «stemor alltid har skylden».

Her synes jeg det virker som om faren ikke takler å ha ny dame. Et bedre råd vil være at mannen holder seg unna kvinner inntil han er voksen nok til å klare å håndtere forholdet mellom eks, barn og ny kjæreste.

Hvis dere hadde bodd sammen og vært ordentlig kjærester (foran dattera) hadde jeg forventa at du hadde oppført deg som at hun var din egen datter, og ikke hengt deg opp i hvem sine ting som var hvem sine. Altså selvfølgelig kan du ha din egen termos, men at du ikke hadde hengt deg opp i at hun spiste chipsen din f eks..

Men slik som jeg tolker situasjonen nå, forstår jeg frustrasjonen din. Ta en prat med kjæresten du

Jeg mener at å lære forskjell på mitt og ditt er relativt vesentlig i barneoppdragelsen.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du behandler ungen som din egen datter, og dette som ikke er helt problemfritt gjør kanskje at typen din er litt tilbakeholden med å gi deg fulll mammastatus visavis henne.

Hva vet du om det? Om ti år fra nå at har kanskje TS to døtre selv, men det er ikke sikkert at de får leke fritt med sminken hennes, ta med utstyr fra kjøkkenet ut i hagen og spise godteri som ikke er deres. Det høres jo ut som normale grenser, for egen datter eller andres døtre.

Anonymous poster hash: 93760...747

[Gjest Lille-pus]

Du har en 'kjæreste' som ikke evner å ta papparollen på alvor, TS.

Jeg hadde også blitt sur om han ikke hadde tatt både sin egen funksjon som oppdrager, sin status som singel og rollen som oppdrager mht. å lære sine barn normal folkeskikk og forskjellen på 'mitt' og 'ditt'.

Jeg spør, som mange andre her, hvor lenge har du nå levd i skyggen av hans skrekk for å fortelle verden at du er kjæresten hans?

Bor dere forresten sammen? Det kunne høres slik ut, men samtidig hørtes det ikke slik ut alikevel siden du er definert som venninne...

[Raven Emerald]

Jeg prøver bare å se ett bilde mellom linjene her, og tenker at det er snakk om klassisk problematikk der forholdet mellom barn og nydame er utfordringen. Nydama er ikke mamma, og når hun ikke får denne mammarollen, så kommer hun aldri helt inn i familien og fungerer mer som ekstern elskerinne for mannen.

Ikke noe galt sagt om å være ekstern elskerinne, men det er en ganske ekstern rolle og ikke helt integrert.

Kanskje TS ønsker å være ekstern kosedame, eller kanskje hun vil bygge familie med mannen. Ikke vet jeg, men familiebyggingsvarianten tror jeg må inkludere mer mammarolla visavis mannens datter.

Kanskje det er lurt å gå til en profesjonell familierådgiver for å få hjelp til å leggge en plan?

Uavhengig av hvilken rolle TS skal ha i livet til dette barnet, er første skritt å bli presentert som kjæresten til pappa. Hun skal ikke ha noen foreldrerolle til dette barnet i første omgang, barnet skal bli kjent med henne som farens kjæreste først og fremst. Nå er hun bare "pappas venninne" for dette barnet.

Uavhengig av hvilken rolle TS hadde hatt for dette barnet, har faren ingenting med å drive å la barnet plukke i TS sine ting, eller å la henne få TS' chips (og hva annet TS har kjøpt til seg selv). Det er greit at chips er en liten ting, men man har fortsatt ikke råderett over andres ting, så sant denne råderetten ikke er gitt dem. Og sminken, som barnet også har fått lov av far å herje i, er ikke nødvendigvis billig.

Hvilket forhold TS og barnet etterhvert skal ha til hverandre, er opp til dem selv å finne ut av, ut fra hva som er naturlig for dem. Kanskje blir det aldri naturlig for dem at TS behandler henne "som sin egen" (hva nå enn som ligger i det), uten at det er noe galt i det. Så lenge barnet ikke føler seg som en belastning, og/ eller føler seg uønsket og "forhatt", trenger ikke barnet nødvendigvis en stemor som "elsker henne som sin egen". TS og barnet vil klare å definere sitt eget forhold slik det faller dem naturlig. Men ikke før far tar seg sammen, og forteller barnet at TS er kjæreste og ikke venninne.

Hadde jeg vært TS, ville jeg satt grenser for denne fyren, og gjøre det utvetydig klart for ham hvem som har råderett over mine ting, og hvem som bestemmer hvem som skal få ta av, leke med eller generelt bare røre i mine ting. Og at så lenge datteren har inntrykk av at jeg bare er en venninne, kommer jeg heller ikke til å gi henne privilegier ut over det som ville tilfalt barn av en hvilken som helst venn.

Privilegier ut over det, kommer etterhvert som min rolle defineres og styrkes.

Men TS må bare finne ut av hva hun selv vil med dette forholdet. Vil hun ha familie, må grensene settes nå. Vil hun det ikke, bør hun vel egentlig bare bryte ut en gang for alle.