Høyere makter saboterer for meg!

[AnonymBruker]

Venninner forsvinner. Noen tar ikke lengre kontakt, andre flytter og noen stifter familie og driver på meg sitt. Jeg er ung og burde hatt mange venninner, mange å finne på noe med. Jeg har ikke vært ute blandt venninner på måneder og har faktisk begynt å sitte å prate med meg selv om kveldene.

Når jeg en sjelden gang får anledning til å møte noen av mine få venninner så hender det alltid noe som gjør at det ikke passer likevel. F.eks sist jeg ble invitert så fikk jeg migrene og måtte holde meg hjemme.

Det virker som noen høyere makter saboterer alt for meg! Jeg prøver å ta intiativ til å ha fest, selskap og what ever, men som sagt kommer det alltid noe i veien. Enten er det jeg som blir syk, eller dem som ikke kan grunnet andre planer (jobb ol.)

Jeg trodde ting ville bli bedre nå som jeg fikk meg bolig litt mer sentralt i byen, men ingenting har hendt. Jeg jobber også full stilling, noe som gjør at jeg ikke alltid kan finne på noe heller.

Jeg har heller aldri vært på ferie med venninner i en alder av 25 år. Jeg har flere ganger planlagt ferie med venninner og gledet meg som en unge, men HVER BIDIGE GANG har det kommet noe i veien. Enten har de trukket seg i siste liten pga manglene penger, eller at de ikke har fått fri.

Jeg er så lei av å sitte inne dag ut og dag inn.. De venninnene som er tilgjengelige er vel de som har stiftet seg med barn. De kan godt ta en kopp kaffe eller lignende, men ikke noe mer enn det da det er forpliktet med små barn.

Jeg gidder liksom ikke lengre å invitere noen på fest, reise eller lignende for jeg vet det bare blir prat av det og ingen handling...

Andre?

Anonymous poster hash: de1e0...0a1

[AnonymBruker]

Jepp, har en ganske lik situasjon som din. Jeg har noen få venner som jeg er sammen med innimellom, men de har hele tiden sine ting som de er opptatte av. Det er faktisk sjelden jeg tar initiativ til noe, fordi nesten hver gang jeg har gjort det tidligere, har det kommet noe i veien, fra deres side. Pengemangel, sykdom, syke barn, jobb osv. Kjenner også at jeg blir litt oppgitt over de som ofte skylder på barna når det er noe de ikke har tid til. Jeg vet at det tar tid å ha barn, men det handler faktisk om prioriteringer, og ofte er det både fedre og besteforeldre som kan være barnevakt. Helt ærlig synes jeg at de vennene av meg som har fått barn, har blitt gørr kjedelige. Vi kan nesten aldri være sammen lenger enn 23.00, selv i helgene, fordi de er så forbanna trøtte hele tiden. Finner vi på noe på dagen, må vi alltid være hjemme til 4, for da skal poden hentes i barnehagen eller på sfo. Vi finner sjelden på ting som å gå ut og spise, gå på kino osv. Sikkert mange mødre og fedre som leser dette, som har lyst å kjefte på meg. Men herregud, man slutter vel ikke å være venn selv om man får barn??

For tiden er savnet etter en kjæreste utrolig sterkt. Det hadde vært så fint å hatt en jeg kunne vært sammen med, når det går så lang tid mellom hver gang jeg er sammen med venner. Jeg har faktisk et stort behov for å være alene også, og trives forsåvidt i mitt eget selskap, men ofte holder jeg på å klikke...

Føler virkelig med deg ts, og jeg håper det ordner seg for oss begge

Anonymous poster hash: 63e83...4f1

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig er det ikke høyere makter, men man vet jo aldri.

Jeg skjønner du er oppgitt, er der selv ganske ofte. Jeg tror du trenger nye venner som faktisk gjør noe med "snakkingen", for jeg vet om alt for mange jeg treffer på som begynner å snakke om at vi må finne på forskjellige ting. Det går også mye på deg selv, du må psyke deg litt opp! I dag SKAL jeg det, i dag skjer det ingenting som stopper planene mine.

Jeg er ikke overtroisk, men en ting jeg tror på er at om du sier "ånei, det skjer sikkert ikke..." eller "Det blir sikkert ikke noe av uansett", så går det galt! Det går på innstillingen din med litt uforklarlige greier inni bildet. Jeg ble stukket av bier fra jeg var 5-11, og jeg sa hele tiden at jeg kom til å bli stukket i år også. Helt til jeg sa "Nei, i år skal jeg ikke bli stukket!". Har ikke blitt stukket siden det.

"Det skjer noe galt med bilen hver eneste uke". Og ja, det gjorde det i 5 måneder. Helt til jeg snudde om på holdningen og hadde skjebnen på min side.

Må beklage om dette ble helt rart, men klokken er mye og hodet mitt henger ikke helt med lengre...Du må i hvertfall endre tankegangen din og se forskjellen! :-)

Og hva så om det går galt en gang til? Du får flere sjanser hele tiden.

Anonymous poster hash: db052...fff

[~white lady~]

Jepp, har en ganske lik situasjon som din. Jeg har noen få venner som jeg er sammen med innimellom, men de har hele tiden sine ting som de er opptatte av. Det er faktisk sjelden jeg tar initiativ til noe, fordi nesten hver gang jeg har gjort det tidligere, har det kommet noe i veien, fra deres side. Pengemangel, sykdom, syke barn, jobb osv. Kjenner også at jeg blir litt oppgitt over de som ofte skylder på barna når det er noe de ikke har tid til. Jeg vet at det tar tid å ha barn, men det handler faktisk om prioriteringer, og ofte er det både fedre og besteforeldre som kan være barnevakt. Helt ærlig synes jeg at de vennene av meg som har fått barn, har blitt gørr kjedelige. Vi kan nesten aldri være sammen lenger enn 23.00, selv i helgene, fordi de er så forbanna trøtte hele tiden. Finner vi på noe på dagen, må vi alltid være hjemme til 4, for da skal poden hentes i barnehagen eller på sfo. Vi finner sjelden på ting som å gå ut og spise, gå på kino osv. Sikkert mange mødre og fedre som leser dette, som har lyst å kjefte på meg. Men herregud, man slutter vel ikke å være venn selv om man får barn??

For tiden er savnet etter en kjæreste utrolig sterkt. Det hadde vært så fint å hatt en jeg kunne vært sammen med, når det går så lang tid mellom hver gang jeg er sammen med venner. Jeg har faktisk et stort behov for å være alene også, og trives forsåvidt i mitt eget selskap, men ofte holder jeg på å klikke...

Føler virkelig med deg ts, og jeg håper det ordner seg for oss begge

Anonymous poster hash: 63e83...4f1

Er i grunn enig i dette, selv om jeg er mor selv. Har derimot sjelden sagt nei til en fest eller venninnekveld, da mannen som regel sitter hjemme likevel. Han klarer fint å få i ungen mat og i seng innen rimelig tid.

At man må hente i barnehage/sfo er forståelig nok, har vært der selv. Men som regel treffer man venner på kvelden, og med mindre man er alenemor burde det ikke være så vanskelig å prioritere venninnene sine i ny og ne.

Feira en begivenhet for ikke så lenge siden, da halvparten ikke dukket opp på grunn av ungene. Det er kjedelig...

Når det er sagt er mine single, barnløse venninner vel så opptatte. Det eneste som hjelper er å planlegge en event litt frem i tid, og så minne dem på det når det nærmer seg. Om de da plutselig avlyser uten rimelig grunn, da bør du se deg om etter nye venninner.

[AnonymBruker]

Det er sant som du AB over white lady sier. Jeg er litt redd for at innstillingen min gjør nettopp at ting blir sabotert. Det blir litt som filmen ¨The Secret¨, hvis noen har sett den. Jeg må egentlig bare prøve å legge ifra meg den tanken om at jeg aldri kommer til å få gjort ditt og datt med venninner.

Jeg prøver å være positiv, men er ikke alltid like lett.

ts

Anonymous poster hash: de1e0...0a1

[AnonymBruker]

Det er sant som du AB over white lady sier. Jeg er litt redd for at innstillingen min gjør nettopp at ting blir sabotert. Det blir litt som filmen ¨The Secret¨, hvis noen har sett den. Jeg må egentlig bare prøve å legge ifra meg den tanken om at jeg aldri kommer til å få gjort ditt og datt med venninner.

Jeg prøver å være positiv, men er ikke alltid like lett.

ts

Anonymous poster hash: de1e0...0a1

Men du er på rett spor!! :-)

Kjenner meg litt igjen... Det er nok en kombinasjon av venninner som ikke prioriterer deg og andre mer tilfeldige ting. Jeg har bestemt meg for å slutte å "jakte på" de venninne som alltid bailer i siste sekund, og heller konsentrere meg om dem jeg har rundt meg som viser at de bryr seg, for dem er det noen av, men jeg har "låst" meg i dem som som regel ikke stiller opp, av en eller annen grunn! Prøv å tenke nytt :-)

Anonymous poster hash: cadea...bf3

[Tarsan97]

Virker litt som planene er litt løse ?

Ting kan balle på seg og mattematisk kommer ting ofte i kluster. Litt sånn ikke spredt jevnt, men i "klyser". En ulykke kommer jo sjeldent alene sier folk og det er sant ofte, p.g.a det.

Jeg tror du skal bare ta ett sterkere balletak på ting du planlegger, skriv ting ned og lag en plan B for Guds skyld. Går det ene i dass, så gjør du det andre du har laget som alternativ. Ikke bli bløt, ikke gi opp ting.