elsker ikke kona lenger - hva skal jeg gjøre? Trenger noen råd

[AnonymBruker]

Hei. Mann i midten av 30 årene, har vært sammen med kona i 13 år. Vi har to barn sammen. Forholdet har vært dårlig i mange år, de siste 3 årene nesten uten fysisk kontakt. Jeg har villet ha kontakt og nærhet men for mange avvisninger har vel ført til at jeg ikke elsker henne lenger - mine følelser er borte.

Jeg fortalte henne i høst at jeg ikke elsket henne lenger, hadde fått nok og vurderte å gå fra henne. Mine savn i vårt forhold har jeg tatt opp med henne mange ganger men hun har vel egentlig ikke respondert så mye på det, tror hun mer har ønsket å fortrenge våre problemer. Hun våknet plutselig nå da, hun er tydelig på at hun vil at vi skal fortsette ekteskapet. Jeg vet ikke helt hva jeg vil. Jeg elsker henne ikke lenger - hun er mer som en venn....

Men, vi har to barn sammen da. Pga de har jeg sagt meg villig til å forsøke å få forholdet på rett kjøl. Aner ikke hvordan vi skal gjøre dette for de vil hun ikke prate om. Vi går til parterapi men funker vel ikke så bra dette heller - kona mi er ikke veldig god på å snakke om vanskelig ting så det blir litt lite dialog...

Jeg er vel egentlig ganske ferdig med henne. Jeg er ikke redd for å være alene og økonomisk har jeg ingen problemer med dette. Så det eneste som holder meg tilbake er barna da.

Noen som har vært i min situasjon og funnet tilbake til partneren sin?. Er dette siste forsøket en waste of time? Nå har det gått 6 mnd siden jeg sa ifra til henne at jeg ikke elsket henne og det er vondt å leve så lenge med dette hengende over seg - hun må også ha det vondt selv om hun ikke viser det.

Noen råd?

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

[AnonymBruker]

Her er det vel egentlig bare å hoppe i det. Du har prøvd lenge og forholdet er dødt. Ikke kast bort mer tid på det

Anonymous poster hash: 1ac43...1ad

[AnonymBruker]

Jeg har det likedann og det har pågått i 6-7 år. Jeg trodde det kom til å bedre seg, men jeg begynner å innse at det nok aldri blir som før. Jeg har nok kastet bort mange år på å håpe det skulle bli bra.<br /><br />Det virker som samboer er fornøyd med at jeg er en god far og betaler min del av kostnadene. Sex og nærhet bryr hun seg ikke om.<br /><br />Nå er jeg straks 40 og jeg tviler på at jeg har så mange muligheter i markedet så jeg har bare gitt opp og innsett at vi menn holder alt for lenge ut med damer som "utnytter" oss.<br /><br />Bryt hvis du kan.

Anonymous poster hash: 5fdfa...ee8

[AnonymBruker]

Her er det vel egentlig bare å hoppe i det. Du har prøvd lenge og forholdet er dødt. Ikke kast bort mer tid på det

Anonymous poster hash: 1ac43...1ad

TS her

Har prøvd da å hoppe i det men hun har vært veldig uenig i det at vi skal avslutte dette. Gjør det så mye vanskeligere for meg da, når hun ikke vil noe annet enn å fortsette. Jeg får veldig dårlig samvittighet ift barna. Derfor jeg lurte på om noen har vært i min situasjon og klart å finne tilbake igjen. Det hadde jo vært det beste for oss voksne og barna. Splitte opp en familie vil jo ikke gjøre fremtiden enkel.....

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

[AnonymBruker]

Å redde krever en innsats fra begge parter. Det høres ikke ut som om kona er villig til å kjempe i sammen med deg. Du vet selv når nok er nok og det høres ut som om du nærmer deg den grensen.

Anonymous poster hash: c4ff0...bf6

[AnonymBruker]

Jeg blir kvalm av AB over her. Snakker om å ikke ha mange muligheter på "markedet". En som tenker sånn, er jammen ikke spesielt opptatt av kjærlighet!

Og TS, du har gjort en kardinalfeil og kardinalsynd ved å først si at du ikke elsker kona di og vil gå fra henne og først nå setter i gang med å jobbe med forholdet. Du kunne ha tatt initiativ til å gå i terapi og redde forholdet først, istedenfor har du skapt splid og usikkerhet. Det er ingen kvinne som vil være intim med en mann som truer med å forlate henne. Jeg synes det er skammelig at du i praksis ikke har gitt henne sjanse i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 134b9...df4

[AnonymBruker]

Jeg har det likedann og det har pågått i 6-7 år. Jeg trodde det kom til å bedre seg, men jeg begynner å innse at det nok aldri blir som før. Jeg har nok kastet bort mange år på å håpe det skulle bli bra.<br /><br />Det virker som samboer er fornøyd med at jeg er en god far og betaler min del av kostnadene. Sex og nærhet bryr hun seg ikke om.<br /><br />Nå er jeg straks 40 og jeg tviler på at jeg har så mange muligheter i markedet så jeg har bare gitt opp og innsett at vi menn holder alt for lenge ut med damer som "utnytter" oss.<br /><br />Bryt hvis du kan.

Anonymous poster hash: 5fdfa...ee8

TS igjen

Håper ikke det er slik her da, ift at hun vil fortsette pga praktiske årsaker. Har tenkt tanken da ett par ganger da. Det økonomiske er veldig ujevnt fordelt. Jeg tjener veldig bra - rundt 3 mill i året. Hun jobber deltid og har en normal inntekt. Så det er min inntekt som bærer det meste av utgiftene. Håper jo ikke at dette er en vesentlig vurderingsfaktor fra hennes side.

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

[AnonymBruker]

Jeg blir kvalm av AB over her. Snakker om å ikke ha mange muligheter på "markedet". En som tenker sånn, er jammen ikke spesielt opptatt av kjærlighet!

Og TS, du har gjort en kardinalfeil og kardinalsynd ved å først si at du ikke elsker kona di og vil gå fra henne og først nå setter i gang med å jobbe med forholdet. Du kunne ha tatt initiativ til å gå i terapi og redde forholdet først, istedenfor har du skapt splid og usikkerhet. Det er ingen kvinne som vil være intim med en mann som truer med å forlate henne. Jeg synes det er skammelig at du i praksis ikke har gitt henne sjanse i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 134b9...df4

TS igjen

Har snakket med henne mange ganger de siste årene vedrørende hvordan jeg har opplevd dette. Bare ikke fått noe svar eller tilbakemeldinger fra henne som jeg kan forholde meg til. Forstår jo at dette er en tosidig greie og jeg har også gjort noe galt mot henne. Hun klarer bare ikke å forklare meg hva.

Enig med deg at måten jeg gjorde dette på er feil, begeret var bare fullt....

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

[LadySinatra]

Det er ikke så mye du kan gjøre når ikke parterapi fører noen vei, og kona de fortsatt ikke tar tak. Noen ganger er det ingen vei utenom. Hvis du planlegger og bruker tiden på å få til en skilsmisse trenger ikke det bli verdens undergang verken for deg eller barna dine. Lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 16 Feb 2014 - 17:44, said:

TS igjen

Håper ikke det er slik her da, ift at hun vil fortsette pga praktiske årsaker. Har tenkt tanken da ett par ganger da. Det økonomiske er veldig ujevnt fordelt. Jeg tjener veldig bra - rundt 3 mill i året. Hun jobber deltid og har en normal inntekt. Så det er min inntekt som bærer det meste av utgiftene. Håper jo ikke at dette er en vesentlig vurderingsfaktor fra hennes side.

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

Min samboer vil nok aldri innrømme det. Jeg tjener ikke like bra som deg, men like over millionen, mens samboer også jobber deltid og tjener langt mindre enn meg. Hun er veldig opptatt av å ha det perfekte hjemmet og bruker all sin fritid til å pynte på hjemmet enn å vise interesse i meg.

Jeg tror nok min samboer kun er sammen med meg grunnet at det er praktisk for henne da hun får hjelp med barna og utgiftene.

Det rare er at blant damer er det helt aksepterte grunner å holde på en mann, mens vi menn får kjeft hvis vi vurderer ting som utseendet.

Vi menn vil jo stort sett bare bli sett og elsket, mens vi ellers har svært få krav til kvinner. Motsatt er jo listen uendelig. Anonymous poster hash: 5fdfa...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 16 Feb 2014 - 17:37, said:

Jeg blir kvalm av AB over her. Snakker om å ikke ha mange muligheter på "markedet". En som tenker sånn, er jammen ikke spesielt opptatt av kjærlighet!

Anonymous poster hash: 134b9...df4

Den skjønte jeg ikke? Det at jeg har innsett at det er få sjanser at andre damer vil falle for meg nå er vel relevant. Hvis jeg hadde trodd at den store kjærligheten satt og ventet på jeg dukket opp på markedet så hadde ting vært annerledes. Anonymous poster hash: 5fdfa...ee8

[AnonymBruker]

Åpenbart at det "gamle" ikke funker. Anbefaler noe "nytt", hvis dere vil redde forholdet. Dette krever innsats fra dere begge. Tenker at her må både utseende og oppførsel endres. Begge kan begynne å trene, farge/klippe håret, gjøre seg selv ny og spennende. Finne en ny hobby sammen eller lignende.

Anonymous poster hash: 9b92d...e89

[AnonymBruker]

Ok, helt konkret. Hva har du gjort/gjør du for å få nytt liv i forholdet og få det til å fungere? Legger du opp til tid for dere to alene? Weekend, lager en god middag, snakker du MED henne?

Hva ønsker/trenger du at HUN gjør for at forholdet skal fungere?

Det er ofte sånn at man glemmer å snakke sammen, med hverandre om andre ting enn hverdag og jobb. Mannen min jobber mye og er fæl på å bare snakke om seg og jobben... Jeg er ganske lei av de lange monologene og at han aldri lytter når jeg faktisk prøver å snakke med han. Han er kun opptatt av meg når det er noe han vil ha, f.eks. sex... For meg er det noe som dreper forholdet og jeg har vel i grunnen sluttet å snakke med en mann som likevel ikke lytter eller bryr seg. Den emosjonelle støtten fra han har uteblitt i en kritisk fase av livet, mens han selv krever oppmerksomhet og støtte. Det er noe jeg har vondt for å komme over og er ganske sikker på at det vil skje igjen i neste krise....

Anonymous poster hash: 71751...cf2

[AnonymBruker]

TS igjen

Har snakket med henne mange ganger de siste årene vedrørende hvordan jeg har opplevd dette. Bare ikke fått noe svar eller tilbakemeldinger fra henne som jeg kan forholde meg til. Forstår jo at dette er en tosidig greie og jeg har også gjort noe galt mot henne. Hun klarer bare ikke å forklare meg hva.

Enig med deg at måten jeg gjorde dette på er feil, begeret var bare fullt....

mvh ts

Anonymous poster hash: f613d...82b

Det er jo veldig trist at kona di ikke klarer å prate om hva som er galt i forholdet. Høres nesten ut som at det er du som er "kvinnen" her, som faktisk klarer å sette ord på følelser og tanker mens hun sitter der taus i sofaen. Klarer hun virkelig ikke å sette fingeren på noe som helst som er galt ved forholdet? Høres nesten litt rart ut... Kanskje hun har blitt voldtatt eller noe sånt som hun ikke klarer å fortelle deg om, eller at hun har fått intime plager etter fødselen som f eks lekkasje av urin eller avføring, vaginalprolaps eller noe slikt?

Anonymous poster hash: c3d4b...145

[Ulla Ullsokk]

Innpå for å si at det absolutt ikke er sånn av kvinner synes det er en god grunn til å være sammen bare pga økonomi! Likevel, når mannen har fått seg karriere mens kona har jobbet deltid for å få familien til å gå rundt, er det et helvete å skulle skille seg, og urettferdig på en måte. Men dette burde de jo tenkt på, og i det minste skjønt at det var livsviktig å holde ekteskapet bra! Når man prioriterer så skeivt, bør man være ganske sikker på at man klarer seg som par, ellers er det skjegg i postkassa.

Jeg har forresten en venninne som nå endelig skiller seg etter at ekteskapet har vært dødt i årevis, men hun var så avhengig av han økonomisk. Ikke lett, og jeg hadde aldri klart det selv.

Jeg tror ts er naiv hvis han tror kona ikke har tenkt tanken på økonomi, særlig hvis det betyr at hun må flytte i en to-roms med sine tre barn...

Endret 16. februar 2014 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Det rare er at blant damer er det helt aksepterte grunner å holde på en mann, mens vi menn får kjeft hvis vi vurderer ting som utseendet.

Anonymous poster hash: 5fdfa...ee8

Dette er jeg helt uenig i. Det er akseptert at menn bryr seg om utseende - om ikke paa KG, saa i det virkelige liv og kvinner bruker mye penger og effort paa aa se bra ut.

Dersom en kvinne treffer en mann som er mye eldre, tjener godt eller er generos skal det null og nada til for aa faa stempelet "golddigger". Naar et par bestaar av en lite fysisk attraktiv men rik mann med en ung og vakker kvinne, er det som regel hun som faar tyn, ettersom hun "sprer beina for penger" (visstnok). Menn med lite penger er som regel forst ute med slike kommentarer.

Ville bare faa det av banen forst.

Det er fullt mulig at det okonomiske er en faktor i TS' forhold. Om det ikke er hovedgrunnen til at hun vil beholde ekteskapet (barna er nok hovedgrunnen) saa dytter det henne ikke akkurat ut av ekteskapet.

Jeg sier ikke at det ikke er kvinner som er golddiggere, har for hoye standarder eller glemmer aa ta vare paa mannen sin. Jeg er selv med en mann som forlot kona for meg, og hun passer beskrivelsen av TS' kone ganske bra. Begge maa dra sin del av lasset, og dersom den ene ikke engang er samarbeidsvillig saa har de ingenting de skulle ha sagt.

TS, neste gang dere har en reell diskusjon - si til henne det du har sagt til oss. At hun kan ikke bare insistere paa aa bli i ekteskapet uten aa faktisk bidra naar dere er i terapi. Det er jo tross alt ikke ord mot ord, men et felles prosjekt.

Anonymous poster hash: d5359...26c

[AnonymBruker]

Helt ærlig:

Holder du på med noen andre enn henne?

Det er noe kvinner kan merke på et instinktivt, ubevisst nivå. Og det er uansett et håpløst utgangspunkt for å gå i parterapi.

Anonymous poster hash: 26ba7...e84

[AnonymBruker]

Hun jobber deltid, og mannen kommer hjem med 3 mill i lønn... Ikke rart hun ikke vil skilles. Regner med hun har det veldig komfotabelt. Flott hus, bil, ferier, hytte e.l. Hun vil aldri klare utgiftene til å leve det samme livet dersom du går fra henne. Hun har det jo som plommen i egget.

Anonymous poster hash: f0cae...c41

[Havbris]

Hvorfor vil hun fortsette et forhold der hun selv ikke vil gjøre en innsats og allerede har fått beskjed om at TS opplever forholdet som dødt?

[AnonymBruker]

Som skilsmissebarn i tenårene var jeg ganske sint for at foreldrene våre ikke hadde gått fra hverandre tidligere.

Å dra det ut; vi merket jo at ting ikke var helt på stell angående foreldrekjærlighet. I tillegg til at å vente til man er i tenårene; både min søster og jeg utagerte ganske heftig, man er selv midt i puberteten og så kommer dette i tillegg.. "men vi ville jo ikke skilles når dere var små".. Ja, jeg tror at det er bedre jo yngre barna er, oftere enklere enn når barna er i tenårene.

I tillegg forstår jeg ikke hva det er å prøve videre på hvis

1. Samboer har ikke romantiske følelser for henne lenger

2. Hun vil ikke snakke om problemene men sier at hun ikke vil skilles

TS; Du kan ikke leve ditt liv for andre.

Anonymous poster hash: 66ec3...f04