Betatt av kompis til min mann

[A1986]

En lang histore for de som har tid en søndags ettermiddag

Jeg trenger sårt tips, råd eller gode ord. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men vil virkelig ikke føle slik jeg føler nå.

Jeg har en helt fantastisk mann som jeg elsker høyt, vil ikke såre han på noen måte!

Det er derfor dette gjør så utrolig vondt...

Min mann har en kompis, nærmere sagt bestekompis som jeg har innsett jeg er tiltrukken av...Jeg ble ikke fullt klar over det før vi var på et julebord før jul.

Før den kvelden har jeg alltid synst det har vært utrolig kjekt å hatt han rundt meg, blitt glad når jeg har sett han, synst det har vært dumt de gangene han har dratt, men jeg har egentlig aldri tenkt noe særlig over det utenom at han er en kompis jeg setter stor pris på..

På julebordet ble hele gjengen vi var med ganske skjenkte, bl.a oss, min mann, kompisen og jeg. Å når jeg drikker blir jeg utrolig psykolog, havner alltid i dype samtaler med folk, deriblandt ofte med kompisen til min mann. Dette skjedde igjen denne kvelden. Vi havnet inn på en samtale om hvorfor han ikke hadde dame osv..men til mer vi pratet så kom samtalen mer innpå at han hadde følelser for ei..men ville ikke si hvem dette var. Til slutt etter mye graving så spør han meg hvem jeg tror dette her er...jeg har jo ikke peiling..men etter mye hint så går d opp for meg..d er meg han har følelser for..da jeg konfrotere han med dette så snur han hodet, å da han snur seg tilbake har han tårer i øynene og smiler..jeg ble helt utrolig satt ut..jeg trodde han nærmere hatet meg, d har aldri vært snakk om noe slikt..å nå kom d fram at han hadde følelser for meg..

Vi prater om dette her i noen timer, jeg vil jo vite hvorfor, om dette her stemmer, samtidig blir jeg overraskende glad, kjenner den enorme tiltrekningen og jeg har lysst å kysse han å alt, men d kan vi jo selvfølgelig ikke. Men for å komme oss vekk fra folkemengden så gikk vi inn i en heis, å da vi står der så tar han tak i hånda mi, så står vi der å holder hender til vi er ute av heisen igjen..

når jeg prøver å spør han om hvorfor meg..så sier han at jeg er perfekt, noe som jeg forklarer at jeg absolut ikke er..men jeg ser på han at han har det vondt tvers gjennom..å han sier det selv..at jeg er jo kona til bestekompisen hans..at det er feil..å han har det vondt som føler det slik..å jeg oppdager da at jeg har følelser som har ligget der selv, for han, men aldri innsett det..å jeg er så tiltrukken av han,men d kan vi selvfølgelig ikke gjøre noe med..men dette sier jeg ikke til han..nevner ingenting om hva jeg føler..

Neste dag var jeg nærmere kvalm..var satt ut..forvirret..hadde enorm skyldfølelse, i forhold til min mann...hvorfor reagerte jeg på måten jeg gjorde..hva om det hadde skjedd noe, er jeg forelsket i minn manns bestekompis? Eller bare en tiltrekning? Uff,, helt utrolig fælt fordi jeg elsker jo min mann, han e jo bare helt fantastisk, god og alt jeg kan ønske meg..så dette gjør så vondt..

Jeg ringer bestekompisen hans på kvelden neste dag, å spør han om vi kan snakke om det han sa..men da sier han at han ikke husker noenting av d, å at det ikke henger på greip. Flere ganger har jeg pratet med han i etterkant, men han sier han ikke husker d og at han ikke har følelser for meg, å skjønner ikke hvorfor han har sagt noe slik, og om han hadde følt noe for meg så hadde han heller vært enn mann å sagt det sier han. Han sier også at han absolut ikke skjønner hvorfor han har sagt noe slikt, og han begynner nesten å lure på om det skjedde i d hele tatt eller noe jeg innbilte meg..noe som er vondt å høre også, fordi dette er noe jeg absolut ikke ville innbilt meg, det er jo det verste scenario..

Så jeg er utrolig forvirret, prøver å legge det fra meg..men problemet mitt er at jeg klarer ikke få han utav hodet mitt..jeg stoler ikke på meg selv når han er rundt meg når jeg har drukket f.eks fordi jeg blir så tiltrukken av han, men dette kan jeg ikke føle eller gjøre noe med. Jeg vil bare få disse følelsene utav hodet mitt..men når han sa d han sa åpnet han opp noen sluser i meg..noe jeg egentlig har følt lenge, men ikke vært helt bevisst på, men når jeg tenker etter så har jeg følt dette lenge..til og med ei venninne som jeg pratet med om dette sa at ja..du pleier jo å si du vil treffe han hvis vi er ute på byen osv. Jeg selv har aldri tenkt over det.

Hva skal jeg gjøre? Kan jo selvfølgelig ikke gi etter, men skulle jeg kanskje ha fortalt ham om dette, hva jeg føler..for å få det utav systemet, slik at han også er bevisst på det, at han skjønner grunnen til hvorfor jeg prøver fortelle han at vi ikke bør prate så mye sammen når jeg drikker, da jeg til nå skylder på at jeg blir så psykolog da å vil unngå det...å fortelle han det, kanskje det kan hjelpe meg å legge det bak meg? Eller skal jeg holde det inni meg slik jeg har gjort i noen mnd nå..men det er ganske uutholdelig og blir bare verre når jeg drikker, da det er da tiltrekningen blir størst..

Jeg er så utrolig lei meg, vil ikke føle det slik, det er jo helt krise

Endret 17. februar 2014 av A1986

[Froz1]

Kjipt.

Men med mindre du er villig til å gå fra mannen din og såre han ved å hooke opp med bestekompisen tror jeg du bare må svelge det i deg til følelsene dør bort.

[AnonymBruker]

Ai ai ai...

Tror bare du bør svelge det i deg om du virkelig elsker din mann. Om du forteller kompisen noe vil han kanskje ta det som en invitasjon til å innlede et forhold....selv du er kona til bestekompisen...følelser kan man jo ikke styre liksom...

Ellers bør du unngå unødvendig kontakt med han og i alle fall unngå han dersom du drikker, i alle fall inntil følelsene ebber ut.

Du sier du har en fantastisk mann, konsentrer deg om han heller og prøv å finne tilbake til sommerfuglene i magen som flakser for han.

Anonymous poster hash: b0037...a75

[A1986]

Ja..vet at det er egentlig det jeg bør gjøre. Hater bare meg selv fordi jeg har disse følelsene.. Vet ikke helt hvorfor jeg har de heller. Kanskje fordi han og min mann er så like..jeg føler meg trygg når han er der hvis ikke mannen min er der..vet ikke..men ja..jeg bør jo holde meg borte..

Endret 17. februar 2014 av A1986

[Lady]

Åh, sånt er så vansklig:-( Håper det går raskt over. Ikke lett å ha det sånn.

[A1986]

Ja...d er utrolig kjiot! Men uansett om jeg hadde sagt det til han, så hadde det nok ikke skjedd noe. Fordi han ville aldri ha gjort det mot sin bestekompis for det første, for d andre så sier han at han ikke har slike følelser for meg, for d tredje vil jeg absolut ikke gjøre noe slikt mot min mann, og vertfall ikke med bestekompisen. Skulle bare ønske jeg kunne dunket hodet og mistet hukommelsen, slik at alle minner og følelser forsvant

Endret 17. februar 2014 av A1986

[AnonymBruker]

Faktisk så er kopisen til mannen din lagd av ordentlig materiale og ønsker ikke at dette skal komme frem i lyset, for da kan dere ikke omgås lenger og han kommer til å få problemer med å omgås din mann. At du forsøker å hente frem det som ble sagt på festnatten, viser dålige trekk ved deg. Hva godt skal komme ut av dette, annet enn at du får laget splid mellom din kompis og din mann og at du og kompisen aldri kan omgås hverandre naturlig lenger. Du virker svært lite reflektert, så jeg har vanselig for å tro at du er særlig voksen. Noenting er det best at forblir i det skjulte, dvs. inni hodet deres, hvis du ikke vil med viten og vilje såre den mannen du påstår at du elsker. Elsker du ham på ordentlig, så lar du denne historien ligge i fred og da vil den blekne etterhvert. Er du klok, så unngår du denne kopisen for en periode. Dette er å elske noen bortsett fra deg selv.

Anonymous poster hash: ee69e...a24

[AnonymBruker]

Bare fordi man er betatt av noen så betyr ikke det at man må gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 091a1...ff5

[Gjest Runforit]

Jeg tenker det slik. Du var litt betatt av han uten at du tenkte noe over det.

Han sier han er betatt av deg og du blir smigret.

Betattheten din øker fordi du plutselig vet at han liker deg.

Du begynner å overtenke det og lage scenarioer i hodet ditt som gjør at betattheten din eskalerer.

Hele situasjonen forverres fordi dette er en person du må forholde deg til i det daglige. Jeg ville absolutt unngått han så langt det lar seg gjøre i en periode frem til du innser at du mest sannsynlig bare er smigret fordi du vet at han liker deg. Kvel det ved fødselen og plei forholdet til mannen din så går det nok over av seg selv.

[AnonymBruker]

Hvorfor maser du på han og ikke legger dette bak deg? Hvorfor i det hele tatt opprette en tråd på KG om det?

Høres ikke ut som om du elsker mannen din så mye som du skal ha det til

Anonymous poster hash: 92aec...558

[AnonymBruker]

Hvorfor maser du på han og ikke legger dette bak deg? Hvorfor i det hele tatt opprette en tråd på KG om det?Høres ikke ut som om du elsker mannen din så mye som du skal ha det til Anonymous poster hash: 92aec...558

Tror du er inne på noe der, TS nok en noe lavere terskel for utroskap enn hva som er vanlig.

I svar #6 der hun skriver "ihverfall ikke med med bestekompisen" kan tyde på at hun ikke tar

så tungt som hun prøver å gi inntrykk av.

Anonymous poster hash: 2e7c6...c01

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er vanskelig! Jeg ville bare unngått kompisen litt, og absolutt ikke sagt noe til mannen!

Anonymous poster hash: d43f5...5c7

[Løvefrøken]

Så lenge dette bare er sagt i påvirket tilstand ville jeg latt det være. Ta det som et kompliment og vær fornøyd med deg selv. Lev livet med din mann og sett pris på kompisen hans som en god venn.

[A1986]

Ja, dere har rett, jeg må legge dette bak meg og holde avstand til han, å ja kanskje heller ta dette som et kompliment da jeg trodde han faktisk nærmere hatet meg egentlig...

Dette er en situasjon jeg absolut ikke vil være i da jeg tar ting lett innpå meg og vil ikke såre noen. Jeg har følt jeg ikke kan prate med noen om dette så derfor tar jeg det opp her på KG som mange andre..

Men det er jo ikke annet valg enn å legge dette bak meg, glemme det. Du som sier jeg ikke elsker min mann så høyt som jeg tror tar nok feil. Jeg elsker han høyt og det er derfor dette gjør så vondt. Dette er ikke noe jeg har planlagt å føle, noe jeg ikke kan for, vil ikke føle dette slik. Desverre er jeg en person som sagt tar ting lett innpå meg og tenker for mye, å derfor blir bekymret og sjokket over meg selv..

Men som sagt så skal jeg prøve alt for å legge dette bak meg å heller verdsette min mann enda mer, det er det som er det rette da det er han jeg elsker..