Hvor vikig er felles interesser i et forhold? Trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og kjæresten har vært sammen i over 3 år. Lite sammen sammen på grunn av studier i annen by, men bor nå sammen. Jeg har alltid kjørt mye i bakken, både profesjonelt, er trener og for gøy! Altså tar dette svært mye tid og det er en svært stor del av livet mitt. Kjæresten har problemer med beinet som gjør at han ikke kan være i noe særlig fysisk aktivitet, altså da kan ikke være i bakken, gå fjellturer/turer, gå på ski osv osv. Jeg føler jeg har to liv, et i skisenteret med ALLE mine venner, hvor han ikke er en del eller aldri prøver å ta del, og et liv hjemme på sofaen med han. Ja det er egentlig alt vi gjør sammen. Jeg er IKKE den personen som er en sofasliter og vil gjerne finne på massr. Om jeg spør om å gjøre noe, er det sånn "uff skal tenke på det".

Jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg er i bakken, for å ikke være hjemme med han. Når jeg er hjemmr har jeg dårlig samvittighet overfor meg selv for å ikke være ute...

Trenger hjelp! Jeg føler dette er et stort problem, er det bare jeg som er teit? Er ikke det å ta del i den andres interesser en viktig del i et forhold??

Anonymous poster hash: eefad...830

[Gjest Mupsi]

Jeg mener det går fint ann å ha forskjellige interesser som den andre partneren ikke deler. Men det du snakker om her går jo mer på at dere er ganske så forskjellige når det gjelder det å være aktiv. Virker som du ønsker deg en partner som er relativ lik i aktivitetsmønsteret. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å drive med hobbyen din, det er bare sunt.

Men synes ikke du kan kreve at din partner liker akkurat de samme tingene som deg, men at du kanskje skulle ønske din partner var mer aktiv.

Har dere andre ting til felles foruten sofasliting da?

Kanskje dere kunne funnet noe sammen dere begge syntes var gøy å gjøre, trenger jo ikke være bare adrenalin rush da

[snøhaugen]

Takk for svar! Jeg er liksom ikke slik at han skal ha lik interesse i like stor grad som meg, men å på en måte å KUNNE være med på slike ting, for eksempel i ferier. Skiturer i påsken osv.

Vi gjør ingenting sammen uten å sitte på sofaen og når jeg er ute å gjør noe så forlater ikke han huset. Vi har ingen felles interesser egentlig fordi han ikke kan gjøre noe fysisk og er rett og slett giddalaus. Vi har også svært få felles venner. Jeg har prøvd å få han til å ta initiativ til å finne på noe vi kan gjøre sammen, fordi når jeg kommer med forslag blir det som oftest avvist eller tatt med ett off. Han har ikke tatt initiativ enda, da jeg snakket med han første gang i sommer. Om sommern er det også veldig mye sofasitting og lite vi gjør. Jeg vil bare gjøre ting sammen med han og ikke alt alenr når jeg er utenfor døren. Tenker jo også forover, og ser for meg at dette blir vanskelig om vi får barn engang. :/ jeg er ganske så frustrert for jeg er jo så glad i han.

[Gjest bustyvel]

Kanskje dere kan finne på noe sammen som ikke involerer fysisk aktivitet, siden han sliter med det?

Og det går jo ann å f.eks. finne et sted man kan lage bål/ha piknikk, og bare kose seg ute, eventuelt invitere noen med. Man trenger ikke slite seg ut og være veldig fysisk for å være ute

[Gjest Mupsi]

Vet du om noen ting han har interesse for utenfor husets fire vegger da? Noe han kanskje drømmer om å gjøre? Viktig å prøve å få til slike små drømmer synes jeg, ellers går jo livet i fra en. Er han deprimert? Eller bare opptatt med sin sofagreie?

[AnonymBruker]

Det er viktig, men ikke dealbreaker for meg. Mamma og pappa var ofte ute da jeg var liten, men etter at mamma knakk ryggen går ikke det. Så når vi er på hyttetur er mamma på hytta og pappa ute med oss barna. Pappa og søstern min er veldig like i interesser så de gjør mye sammen, mens mamma er hjemme.

Anonymous poster hash: 26df6...09f

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg er liksom ikke slik at han skal ha lik interesse i like stor grad som meg, men å på en måte å KUNNE være med på slike ting, for eksempel i ferier. Skiturer i påsken osv.

Vi gjør ingenting sammen uten å sitte på sofaen og når jeg er ute å gjør noe så forlater ikke han huset. Vi har ingen felles interesser egentlig fordi han ikke kan gjøre noe fysisk og er rett og slett giddalaus. Vi har også svært få felles venner. Jeg har prøvd å få han til å ta initiativ til å finne på noe vi kan gjøre sammen, fordi når jeg kommer med forslag blir det som oftest avvist eller tatt med ett off. Han har ikke tatt initiativ enda, da jeg snakket med han første gang i sommer. Om sommern er det også veldig mye sofasitting og lite vi gjør. Jeg vil bare gjøre ting sammen med han og ikke alt alenr når jeg er utenfor døren. Tenker jo også forover, og ser for meg at dette blir vanskelig om vi får barn engang. :/ jeg er ganske så frustrert for jeg er jo så glad i han.

Nå må du rulle inn, du får han til å høres ut som en lating som er slem som ikke liker de samme tingene som deg. Dere liker ikke de samme tingene, det må du bare finne deg i. Du liker å være aktiv og fly hit og dit, han gjør ikke det. Det er ingenting galt med noen av delene.

Gå ut og gjør ting på egenhånd, han må ikke være med eller ta interesse for hva du driver med.

Har du prøvd å foreslå noe som ikke krever mye aktivitet?

Anonymous poster hash: 67b8d...17a

[AnonymBruker]

kjøp en abflex pro i gave til'n, så kan han trene mens han sliter soffaen.

Anonymous poster hash: 96bfc...be6

[AnonymBruker]

Guri, eg mener jo ikke at han er slem!! For hsn er den snilleste jeg vet om. Jeg er bare redd for at vi rett og slett er forskjellige til at det vil fungere fremover! Bør man ikke finne på aktiviteter når man er sammen og gjøre noe annet enn å bare sitte på sofaen? Jeg hadde blitt sjeleglad om han bare hadde spurt om vi skulle gå en tur en ettermiddag, eller om vi kunne dratt på hyttetur sammen og kost oss. Men jeg vil jo at han skal ville å gjøre noe, ikke bare at det er et off når jeg spør. Dette benet er noe dom aldri kommer til å bli bedre, noe som er veldig synd.. det gjør det ekstra vanskelig når dette er noe hsn ikke kan noe for. Men kanskje vi bare har to alt forskjellige livsstiler rett og slett.

Anonymous poster hash: eefad...830

[Gjest Mupsi]

Hva med kajakkpadling f.eks? Skyting? Pingpong? Søke med metaldetektorer? Fallskjermhopping? Steinsamling ute i naturen? Trene hunder sammen? Antikviteter og auksjoner? Go cart? Ta flygetimer? Vinsmaking? Restauranttesting? Hagearbeid?

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg tror det viktigste først og fremst er like verdier. F.eks når det kommer til økonomi, utroskap, samhold, familie, venner, intellektuelle interesser (f.eks kræsjer det ofte litt dersom en av partene elsker tunge og gode bøker, i mens den andre foretrekker paradise hotel)

Når det kommer til interesser så tror jeg det er sunt at man er forskjellige på enkelte områder. Det er sikkert ingen fasit, men jeg vet med meg selv at jeg liker å ha noen hobbier og interesser i fred. Ting jeg kan gjøre alene eller med kompiser. Fluefiske f.eks, eller aksjer og børs. Det er mine greier, og jeg er glad jeg får ha dem i fred. Men jeg er samtidig glad for at hun er like glad som meg i og gå på langrenn, jogge og at hun har god smak når det kommer til bøker, filmer og serier.

Jeg tror nok at forholdet hadde havarert tidlig om det var slik at hun ikke kunne gå en lengre tur, bli med på telttur osv. Men hun har aldri vært noen "guttejente/råtass" og de gangene vi har stått på slalom sammen så har det bare blitt gråting og krangling fordi hennes tempo rett og slett har blitt for kjedelig/frustererende for meg. Så da har det blitt en ting JEG har gjort alene. Så har vi andre ting vi gjør sammen, og hun har ting hun gjør alene.

Hadde hun derimot blitt skadet på noe vis nå, etter mange år sammen, som endte opp med at hun ikke kunne være så aktiv, så hadde det ikke spillt noen rolle for forholdet. Det hadde vært kjipt, selvsagt, men ikke av noen fundamental art. Men om dere er unge så får du jo vurdere det litt da..det er sannsynligvis slik det blir resten av livet med denne fyren og deg. Du er mye mer aktiv enn han. Gidder du det? Hvis ja, flott. Hvis nei, ikke sløs begges tid.

[Gjest FuturePrimitive]

Guri, eg mener jo ikke at han er slem!! For hsn er den snilleste jeg vet om. Jeg er bare redd for at vi rett og slett er forskjellige til at det vil fungere fremover! Bør man ikke finne på aktiviteter når man er sammen og gjøre noe annet enn å bare sitte på sofaen? Jeg hadde blitt sjeleglad om han bare hadde spurt om vi skulle gå en tur en ettermiddag, eller om vi kunne dratt på hyttetur sammen og kost oss. Men jeg vil jo at han skal ville å gjøre noe, ikke bare at det er et off når jeg spør. Dette benet er noe dom aldri kommer til å bli bedre, noe som er veldig synd.. det gjør det ekstra vanskelig når dette er noe hsn ikke kan noe for. Men kanskje vi bare har to alt forskjellige livsstiler rett og slett.

Anonymous poster hash: eefad...830

Forskjellige interesser kan man fint ha, men forskjellig livsstil kræsjer ofte..

[AnonymBruker]

Mange gode forslag, takk for det. Padling går nok ikke pga benet desverre. Men det andre skal jeg foreslå. Jeg blir sliten av all den dårlige samvittigheten enten det er for meg eller for han. Jeg syns det er vanskelig å ikke kunne dele noe av det jeg gjør med han.Jeg sitter gjerne på sofaen en dag og koser meg med han og en film, det er bare vanskelig når det blir hver kveld og helg. Det er liksom ikke meg.

Anonymous poster hash: eefad...830

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere kanskje burde prøve å finne en interesse som dere begge kan ha glede av - sammen? Det trenger ikke være en typisk deg-ting, eller en typisk han-ting, men noe dere begge kan finne glede i å gjøre sammen med hverandre.

Jeg tror det er sunt å ha litt forskjellige interesser, men kræsjer det helt eller en av partene bruker for mye tid på sin hobby tror jeg det kan bli vanskelig.

Anonymous poster hash: 7ed62...a8b