Fortalte barna at farens nye kjæreste var den han forlot meg for, gjør det meg til en dårlig mor?

[Missy1]

Jeg er voksen og har foreldre som skilte seg for kort tid siden. Syns det er kjempe slitsomt å høre om hvorfor, unnskyldninger, at de slenger skylden over på hverandre, snakker om hvor dårlig de hadde det sammen osv. Generelt alt om det bruddet er kjempe slitsomt og jeg føler de prøver å få meg til å velge side og at det forventes at jeg skal ordne opp i alle problemene for de begge.

Poenget er at barna trenger ikke vite disse detaljene, det er nok for de å forholde seg til at foreldrene har gått fra hverandre

[Meline37]

Nå ble denne flyttet, og det var synd for det er andre som skriver i dette forumet og da blir svarene færre og mindre ekstreme....

Interessant hvordan noen svarer og dømmer!

Jeg har selvsagt ikke fortalt barna dette, men ville se hva slags reaksjoner jeg kunne ha fått om jeg hadde gjort det. Og reaksjoner uteble ikke. Selv om jeg tror at en del mødre som opplever utroskap dessverre forteller mer enn de burde til sine barn..

Takk for alle innspill - både de gode og de mindre gode (mer ekstreme).

TS

Anonymous poster hash: 704ea...555

Jeg skjønner at du må ha det vondt... for jeg har hatt det grusomt vondt jeg og. Det stikker litt i meg ennå, men jeg vet at han ikke er noe å ha når han er sånn. Er sårende å bli forlatt.

Terapi film :. Hope floats med Sandra Bullock.. : Der ser man hvor jævlig en har det etter noe sånnt.. Trøst deg med at du ikke er alene.... Vi er flere som har følt oss helt forferdelig etter et samlivsbrudd..Og livet må liksom gå videre.... Dont look back..., det er liksom ikke den veien vi skal se , men er så lett å se den veien også....... klem

http://www.youtube.com/watch?v=nNVbi6tGhrg

[Medusa13]

Jeg synes det er helt greit at de fikk vite det. Hadde sagt akkurat det samme selv til mine. Jeg mener at barn har krav på sannheten, og ut i fra dette selv kan velge hvordan de vil forholde seg til det. Faren har heller ikke vondt av å høre fra barna hva de mener om oppførselen hans, og farens nye kjæreste trenger de strengt tatt ikke å forholde seg til.

Greit nok at et ekteskap rakner, og greit nok at barna ikke har noe med foreldrenes seksuelle utskeielser, men som en voksen mann burde han ha handlet mer voksent og brutt ut av ekteskapet på en mer veloverveid måte. Hans moralsyn derimot sier sitt, og dette er det greit å vite om enten man er barn eller voksen. En slik oppførsel er ikke ok,

[AnonymBruker]

Ser nå at dette ikke var reelt, men kan likevel svare om prinsippet: Din eksmann og hans nye dame har vært to drittsekker av rang. Dine barn har likevel ikke gjort noe galt, og de vil ha det verre hvis du skaper splid mellom dem og faren enn hvis du ikke gjør det. Derfor skal du ikke gjøre det. Selv om det kan være vanskelig å la dem "slippe unna" på den måten. Verre er det egentlig ikke.

Anonymous poster hash: ae027...4bf

[Meline37]

Ser nå at dette ikke var reelt, men kan likevel svare om prinsippet: Din eksmann og hans nye dame har vært to drittsekker av rang. Dine barn har likevel ikke gjort noe galt, og de vil ha det verre hvis du skaper splid mellom dem og faren enn hvis du ikke gjør det. Derfor skal du ikke gjøre det. Selv om det kan være vanskelig å la dem "slippe unna" på den måten. Verre er det egentlig ikke.

Anonymous poster hash: ae027...4bf

ja hev deg over de to drittsekkene... Din eks og den nye dama er to drittsekker! Men ikke la det gå utover barna!!!! Det er ikke noe galt med deg, det er din eks! Hev deg godt over dem

[AnonymBruker]

farens nye kjæreste trenger de strengt tatt ikke å forholde seg til.

Jo, det maa de. Uavhengig av om de "burde" maatte det. Han har en ny kvinne i livet sitt og det er et faktum. Kanskje de ikke maa tilbringe all verdens tid med henne, men hun vil vaere der. Hun er en del av deres fars liv naa. Saa da maa alle parter sorge for at det forholdet blir positivt.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[MarieC]

Jeg synes det er helt greitt hvis du forteller barna at mannen din var utro med ei dame som han forlot deg for. Problemet med en del av de som opplever utroskap i forbindelse med samlivsbrudd er at den ene eller begge parter fortsetter å prate om dette og bruker barna som psykologer. Fortell gjerne sannheten, i alle fall til større barn, men prøv å ikke fortsette å mase om dette hele tiden!

[AnonymBruker]

Ikke bra TS.

Du drar barna inn i en voksen verden de ikke har mulighet til å forstå.

Blir matt av så uvitende og umodne foreldre som deg!

Anonymous poster hash: f45b7...519

[Medusa13]

Man drar ikke barna inn i voksenkonflikter! De har ikke mulighet til å løse dem, og man belaster dem på en måte som er helt feil. Trodde folk som tar på seg det store ansvaret det er med barn, visste såpass.

Anonymous poster hash: c9422...d86

Folk som tar på seg det store ansvaret det er med barn burde også vite såpass at utroskap skaper sterke følelsmessige reaksjoner, og at de burde holdt seg på matta og bryte ut av forholdet på en mer voksen og veloverveid måte. Så har man også siden med kjønnssykdommer, og risikoen for å smitte partner uten at hun vet noe om det. Det er ikke pent å ta risikoen med å smitte barnas mamma på denne måten.

Jeg ser ikke på det som å dra barna inn i en voksenkonflikt, men snarere å få et realistisk bilde av farens karaktertrekk.

[Medusa13]

Utrolig, TS. Jeg tror du skjønner hvor dum du har vært. For din skyld får vi jo håpe at ikke barna med tid og stunder klandrer deg for hensynsløsheten din. For du har vel tenkt på at det kan skje?

Anonymous poster hash: 13c3a...a2e

Hva med å legge ansvaret over på den som har begått en grov feil mot barna i handling

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på det som å dra barna inn i en voksenkonflikt, men snarere å få et realistisk bilde av farens karaktertrekk.

Hvilket ikke er nodvendig. Overhodet.

Det kommer ingenting positivt ut av aa dra dem inn i dette. For det forste er de ikke modne nok til aa forstaa situasjonen fullt ut. For det andre har de ingen verktoy for aa lose dette, det gjor kun deres egen situasjon vanskeligere. For det tredje robber man dem for et potensielt godt forhold til faren sin.

Atter en gang - en mann kan vaere en daarlig ektemann men en god far. Det er fullstendig mulig aa opprettholde et godt forhold naa mens de er unge. De kan hoere mer om historien senere - det er alltid rom for aa hate en forelder som voksen. F.eks. naar de ikke har samme behov for en far.

Man kan vri denne situasjonen i alle retninger i et forsok paa aa faa det til aa fremstaa som det "moralsk rette valg", men det er det faktisk ikke. Det er utelukkende noe en mor gjor av irrasjonelt sinne for aa faa skape en front mot en mann (og kvinne) hun hater. Det er et egoistisk valg, og jeg kjoper ikke vinklingen om at "det er det beste for barna". De vet allerede at de er skilt, de vet at faren har funnet seg en ny. Resten er detaljer som plager voksne, men har lite aa si for dem.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[Gjest Mary Quant]

Jeg synes ikke det var så galt. Det eneste TS sa var at hun visste hvem kvinnen er og at faren deres traff henne mens han var gift med TS og at det var derfor han gikk fra deres mor.

Man skal ikke undervurdere barn. I den alderen de er så har de helt garantert fått dette med seg allerede.

Hva gjør dere andre som er skilte? Spiller skuespill og later som alt er fryd og gammen og forteller barna at de for all del ikke må bli sinte på pappa men smile og være glad for at han har funnet seg en ny kvinne?

[Meline37]

Trådstarter har det garantert ikke lett.

Jeg husker at far til barna mine, sa: Du er verdens vakreste kvinne... jeg vil aldri i livet ha ei anna dame!. Du er den eneste jeg vil ha og eneste som bor i hodet mitt, for alltid!. Derfor ble jeg forundret over at han aldri har savnet meg..... Derfor var alt et sjokk for meg...... Han fortalte meg ofte hvor nydelig jeg var... Men så forsvant han og nå har han familie med ei anna dame. Men vet du hva: Ungene har best av at han er lykkelig. Ungene har best av at jeg er lykkelig!. Jeg har dager , som i dag.... der jeg føler at jeg har det helt supert uten han!. Men det kommer dager der jeg blir sint på han fordi han gikk.. men viktigst av alt er at barna har det fint for jeg kan jo alltid finne meg en ny kjæreste, men de får aldri en ren familie igjen!

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det var så galt. Det eneste TS sa var at hun visste hvem kvinnen er og at faren deres traff henne mens han var gift med TS og at det var derfor han gikk fra deres mor.

Man skal ikke undervurdere barn. I den alderen de er så har de helt garantert fått dette med seg allerede.

Hva gjør dere andre som er skilte? Spiller skuespill og later som alt er fryd og gammen og forteller barna at de for all del ikke må bli sinte på pappa men smile og være glad for at han har funnet seg en ny kvinne?

Takk!

Dette var nesten det første innlegget som ikke fordømte men forsøkte å forstå situasjonen. Jeg tror det er mye mer vanlig at barna faktisk får vite dette enn noen liker å snakke om. Har ingen tro på at alle bedratte mødre klarer å spille skuespill i år etter år uten at barna på et tidspunkt får vite hvorfor faren gikk. Ikke noe mer, bare det at han faktisk var sammen med denne kvinnen og at han derfor forlot deres mor.

Men jeg tror at mange i denne tråden svarer ut fra hvordan de mener det bør være, de er ikke i min situasjon og kan egentlig ikke vite noe om de følelsene man bærer på.

TS

Anonymous poster hash: 704ea...555

[AnonymBruker]

Hadde sagt og gjort det samme som deg TS.

Anonymous poster hash: 890f0...a72

[AnonymBruker]

Man skal ikke undervurdere barn. I den alderen de er så har de helt garantert fått dette med seg allerede.

Og nettopp derfor er det ingen grunn til aa understreke eller forsterke dette. Jeg gaar utifra at TS, som en forsmaadd kvinne, ikke legger skjul paa sitt hat for eksmannen overfor barna.

De vet at foreldrene ikke er sammen lenger eller elsker hverandre lenger - de vet at faren har mott en ny kvinne. Dvs. de er informert om det essensielle, som de burde vite. Detaljene rundt det, at han var utro og traff denne kvinnen for skilsmissen, er irrelevant for dem selv om de er hoyst relevant for deres mor.

Det eneste TS bidrar til er aa skape et hat mot faren og hans nye kjaereste, eller forsterke det dersom det allerede er der. Det burde hun - med barnas beste i tankene - holde seg for god for.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor er det ingen grunn til aa understreke eller forsterke dette. Jeg gaar utifra at TS, som en forsmaadd kvinne, ikke legger skjul paa sitt hat for eksmannen overfor barna.

De vet at foreldrene ikke er sammen lenger eller elsker hverandre lenger - de vet at faren har mott en ny kvinne. Dvs. de er informert om det essensielle, som de burde vite. Detaljene rundt det, at han var utro og traff denne kvinnen for skilsmissen, er irrelevant for dem selv om de er hoyst relevant for deres mor.

Det eneste TS bidrar til er aa skape et hat mot faren og hans nye kjaereste, eller forsterke det dersom det allerede er der. Det burde hun - med barnas beste i tankene - holde seg for god for.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

Helt uenig! Det gir faktisk barna en forklaring på hvorfor faren ganske så plutselig flyttet ut uten at den noengang hadde sett krangling eller bråk i familien, og begge foreldrene alltid hadde vært gode venner.

Barna hater ikke sin far, de er sammen med han 50% av tiden. Vi er gode venner. Jeg har ikke og kommer ikke til å hilse på hun som brøt opp min familie.

Resten av historien kan du lese i noen av mine senere innlegg.

Slik du skriver forstår jeg at du aldri har opplevd dette selv.

TS

Anonymous poster hash: 704ea...555

[Meline37]

Jeg synes ikke det var så galt. Det eneste TS sa var at hun visste hvem kvinnen er og at faren deres traff henne mens han var gift med TS og at det var derfor han gikk fra deres mor.

Man skal ikke undervurdere barn. I den alderen de er så har de helt garantert fått dette med seg allerede.

Hva gjør dere andre som er skilte? Spiller skuespill og later som alt er fryd og gammen og forteller barna at de for all del ikke må bli sinte på pappa men smile og være glad for at han har funnet seg en ny kvinne?

For det første har ikke jeg håndtert det så bra....

Men hva jeg gjorde:

- Jo jeg sa at jeg var lei meg, og stoppet av og til opp og sa: åhhh er så lei meg for at faren deres ikke ville mer.... og så sa jeg: men dette skal gå bra... Kjærligheten er ikke lett.... og pappa kan ikke styre at han ikke vil være med meg.... Men hadde jeg bare kunne fikset det? men han vil ikke, for han vil videre.... men... vi passet ikke sammen. Jo barna ble sint på faren når jeg sa dette.... De har vært rasende på han, men de er glad i han. Jeg fokuserer på det positive og. Han elsker dere.... Ser dere han etterlyser dere hele tiden og spør etter dere på meldinger...... Når han er lykkeligst med en annen må han få være der. Og vi tre.. vi skal kose oss. Kan leve alene resten av livet bare jeg har dere to. Sånn sier jeg.... Men samtidig så prøver jeg å si minst mulig om det.

Om den nye dama... jeg sier bare: jeg håper at hun er hyggelig. Ja jeg føler meg ikke så bra med det med hun nye dama men samtidig så vil jeg dere skal ta godt imot henne for kjærligheten er rar.. og ustyrlig av og til...

Nei huff , jeg har sikkert taklet det feil jeg og..... og kunne tenke meg et kurs i håndtere situasjonen mer profft enn jeg har gjort. Men tror ungene mine har det helt ålright. Tror nok at de har det bedre nå enn de hadde det da meg og han bodde sammen, for han var alltid sur på meg...og det er ikke han på nye dama.

[AnonymBruker]

Takk!

Dette var nesten det første innlegget som ikke fordømte men forsøkte å forstå situasjonen. Jeg tror det er mye mer vanlig at barna faktisk får vite dette enn noen liker å snakke om. Har ingen tro på at alle bedratte mødre klarer å spille skuespill i år etter år uten at barna på et tidspunkt får vite hvorfor faren gikk. Ikke noe mer, bare det at han faktisk var sammen med denne kvinnen og at han derfor forlot deres mor.

Men jeg tror at mange i denne tråden svarer ut fra hvordan de mener det bør være, de er ikke i min situasjon og kan egentlig ikke vite noe om de følelsene man bærer på.

TS

Anonymous poster hash: 704ea...555

Jeg tror du misforstaar noen av innleggene rett og slett fordi de foles som et angrep.

De aller fleste, enten de har vaert i situasjonen eller ikke, kan identifisere seg med hvor vanskelig det er. Det har du ogsaa faatt bekreftelse paa, og flere har nevnt hvor vanskelig det maa vaere.

Jeg ble bedratt av en mann og morgenen det toppet seg, kastet jeg en glassvase i veggen. Jeg sverget at dersom jeg noensinne traff hans nye kvinne, skulle jeg kjore over henne.

Dette irrasjonelle sinnet la seg imidlertid med tiden. Jeg kan identifisere meg med kvinner som foeler det samme, jeg vet hvordan det er naar blodet koker, men ved et visst punkt maa man samle seg. Man kan ikke dyrke sorget eller sinnet, i hvert fall ikke naar det er barn involvert. Ettersom tiden gaar, tar man tak i eget liv og forholder seg til hvordan verden er, ikke hvordan den burde vaere.

Det er mange kvinner i din situasjon og det er mange som takler den svaert daarlig. Det har ingen benektet men det unnskylder heller ikke deg paa noen maate. Jeg har observert kvinner i denne situasjonen - alt fra aa rope ting de ikke skal til aa rett ut kalle eksmannen en psykopat foran barna. En venninne av min mor avskrev alle sine naermeste venner etter at de ikke kuttet kontakt med hennes eksmann (de var et vennepar av mine foreldre). Hun er mer alene enn noensinne og deres datter, som bor med henne, er fullstendig farvet at drittslengingen som har funnet sted. Hun er paa min alder, og jeg kan som alle andre observere at mangelen paa en farsfigur har satt sitt preg. Det er slike jenter modre som regel ikke haaper at deres dotre blir - null tiltro til menn og destruktiv oppforsel. Faren har selvsagt lagt grunnlaget for dette, men moren har forsterket det fremfor aa motarbeide det. I den kraft er hun medskyldig i datterens atferdsproblemer.

Vi er alle enige om at utroskap er forferderlig, samlivsbrudd er vanskelig, aa oppdra barn er krevende. Det er ikke det diskusjonen gaar paa. Vi kan trashe din eksmann i all evighet. Tenk over hvordan situasjonen faktisk er. Hva kan DU gjore for aa vaere den beste kvinnen du kan vaere, den beste moren du kan vaere, forelderen han ikke var.

Ikke la deg selv gro fast i bitterhet eller selvmedlinhet. Jeg har sett kvinner synke ned i det hullet og ikke komme seg opp igjen.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden dere skilte dere? Faar inntrykk av at det er ganske ferskt utifra hvor mye folelser du fortsatt har.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0