Fortalte barna at farens nye kjæreste var den han forlot meg for, gjør det meg til en dårlig mor?

[AnonymBruker]

Min eksmann var utro lenge og forlot meg for elskerinnen. Når våre barn hilste på "den nye kjæresten" til faren, klarte jeg ikke å gjøre annet enn å si at jeg visste hvem hun var og at det var pga henne faren gikk fra meg.

Barna er i slutten av barnaskolen og i begynnelsen av ungdomsskolen.

Alle råd sier jo at man skal spille med og liksom glede seg på farens vegne, hilse og smile når man treffer damen for første gang, aldri si noe galt om henne osv.

Men er det virkelig noen som klarer det??

Etter langvarig utroskap og opprivende skilsmisse, klarer i alle fall ikke jeg å spille at dette er hyggelig. Jeg har grudd meg for den dagen den dama skal være en del av barnas liv, og skulle mest av alt ønske at han ikke involverte barna i sitt forhold til henne, men det skjønner jeg at er urealistisk i det lange løp.

Anonymous poster hash: 704ea...555

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 39d6a...196

[Gjest Lille-pus]

Det var intet sjakktrekk nei.

Du er klar over at med stor sannsynlighet vil barna nå oppleve store lojalitetskonflikter når/hvis de oppdager (eller tillates av sin egen samvittighet overfor mor) at kvinnen er ok.

[Nordvesta]

Det gjør deg kanskje ikke til en dårlig mor, men det var dårlig gjort overfor barna å dra dem inn i voksenproblemer. Barna skal fortsatt ha et godt forhold til sin far og de er ikke part i det som skjer mellom deg, far og hans nye kjæreste.

Hva ønsker du å oppnå? At barna skal straffe far på vegne av deg?

Veldig dårlig gjort av deg!

[Emmanuelle]

Jeg synes det er egoistisk, det gagner ikke barna dine å få et dårlig forhold til den nye dama. Skjønner at dette er sårt for deg, men dama hans har lite med deg å gjøre lenger. Har all forståelse for at du ønsker å møte henne minimalt, og at du ikke kommer til å være direkte hyggelig mot henne, men du burde være voksen nok til å holde barna utenfor dette.

At ex-mannen din var utro er en sak mellom to personer; deg og ham. Jeg antar at det er en grunn til at barna ikke har fått vite grunnen til at faren gikk fra deg før nå (?) I så fall synes jeg det er dårlig gjort av deg å fortelle det på den måten uten å involvere exen.

Tror det beste du kan gjøre er å bite tennene sammen og innfinne deg så bra som mulig med situasjonen, at barna og farens nye kjæreste ikke går overens vil gjøre den nye situasjonen vanskeligere for alle involverte. Når det er sagt, forstår jeg deg utrolig godt, og jeg har all forståelse for at det er vanskelig å tenke rasjonelt når man har opplevd dette.

Endret 15. februar 2014 av Emmanuelle

[Gjest Whitestripes]

Barn skal ikke involveres i voksenproblematikk, og jeg tenker at du gjorde dette for å vende dem mot faren og knytte dem tettere til deg. Utrolig egoistisk.

[apekatt]

Bra du gjorde det sånn at barna vet hva slags kjerring hun er. Og ja mannen er også asshole før dere kommer og skal forsvare elskerinna.

[AnonymBruker]

Det er ikke riktig gjort av deg.

Jeg forstaar absolutt at du har det vondt. Du trenger ikke like henne, eller ham, du trenger ikke omgaas dem mer enn det absolutte minimum, du trenger ikke vaere glade paa deres vegne for noe som helst. Men det som har skjedd er mellom deg og mannen.
Det er mange som sliter med tanken paa at et menneske kan vaere daarlig paa ett punkt men godt paa et annet. Det er fullstendig mulig for en mann aa vaere en bedriten ektemann men en god far. Det har jeg sett mange eksempler paa, og jeg har ogsaa sett at deres ekskoner nekter for at dette er tilfelle. Det er ogsaa mulig at selv om hans nye kvinne var amoralsk i beslutningen om aa date en gift mann, saa fungerer hun fint som stemor. Det er gjerne slik at hvis noen har saaret eller bedratt oss, saa "vil" vi at de skal vaere tvers igjennom onde mennesker som ikke fungerer paa noe plan, men det er ikke nodvendigvis realiteten. Og godt er det - barna deres skal jo forholde seg til sin far og hans nye kjaereste, og dette forholdet boer vaere saa godt som mulig.

Barna er det essensielle her. De har ikke gjort noe galt, de skal ikke involveres i deres problemer. Den byrden du har og sorgen over et opploest ekteskap er dessverre din aa baere - ikke deres. Hvis du sliter mye med sinne og vonde tanker, snakk med en psykolog fra tid til annen - faa ut noe av aggresjonen foer den smitter over paa barna.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[Gjest Awzm me]

Synes det var ganske barnslig av deg!

[AnonymBruker]

Da vet de sannheten! nå kan de forholde seg til den.

Dere som er imot det: hvordan tror dere barna hadde følt det om ti år, når de får vite på en eller annen måte at kjæresten til faren, og faren, ødela livet deres? Greit å være ærlig fra starten av!

Anonymous poster hash: b9e12...eda

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.2.2014 den 18.03):

Da vet de sannheten! nå kan de forholde seg til den.

Dere som er imot det: hvordan tror dere barna hadde følt det om ti år, når de får vite på en eller annen måte at kjæresten til faren, og faren, ødela livet deres? Greit å være ærlig fra starten av!

Anonymous poster hash: b9e12...eda

Barna vet at foreldrene er skilt og de vet at faren har en ny kvinne. De har informasjonen de trenger.

Det at affaeren begynte mens de fortsatt var gift er detaljer som er relevant for voksne, men ikke har konsekvenser for barna. De trenger ikke vite dette naa, foer de er gamle nok til aa fullt ut forstaa situasjonen.

Naar TS forteller barna dette saa er det jo ikke barnas beste hun har i tankene. Man kan vri det i den retningen men realiteten er at hun er sint og har et onske om at barna ikke skal like faren sin eller hans nye kvinne. Det er bakgrunnen, og det er ikke sunt.

Jeg har observert skilsmisser hos vennepar av mine foreldre der alt ble lagt paa bordet fra starten av. Det er bygget fronter og barna sliter med aa relatere seg til en av foreldrene, den "skyldige part". Disse tingene "gror fast" i barn paa en helt annen maate en det gjor hos voksne og det former dem paa en helt annen maate.

TS vet at det var en irrasjonell og lite god ting aa si dette til dem, hvilket er hvorfor hun startet traaden i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 2a0a7...7e0

[Gjest Whitestripes]

  AnonymBruker skrev (På 15.2.2014 den 18.03):

Da vet de sannheten! nå kan de forholde seg til den.

Dere som er imot det: hvordan tror dere barna hadde følt det om ti år, når de får vite på en eller annen måte at kjæresten til faren, og faren, ødela livet deres? Greit å være ærlig fra starten av!

Anonymous poster hash: b9e12...eda

Yngste går på barneskolen, hvilke forutsetninger har den for å håndtere dette? Den andre går på ungdomsskolen og er sannsynligvis i en brytningsperiode fra før, dette gjør det jo bare verre. Barn skal ikke involveres i voksenproblemer, enten det dreier seg om foreldrenes kjærlighetsliv, økonomi eller hva det måtte være.

Faren har vel ikke ødelagt livet deres, snakk om å dramatisere. Hvis mor ikke hadde fortalt dette, kunne barna sikkert hatt et godt forhold til faren sin - noe som er kjempeviktig. Nå er det sannsynligvis ødelagt. Jeg synes mor har handlet utrolig dumt her, uansett hva eksen hennes har gjort.

[AnonymBruker]

Helt ærlig; jævlig dårlig gjort. Ungene dine har ingenting med dette å gjøre, og skal slippe å bli dratt inn! Skilsmissen mellom mine foreldre gjorde egentlig ikke særlig vondt, jeg klarte meg helt fint. Det var da moren min fortalte meg hvorfor at alt endret seg. Det er ikke greit å fortelle ungene årsaken til hva som har skjedd. Håper ikke ungene dine kommer til å føle det sånn som jeg gjorde det (og fortsatt gjør); at jeg levde på en løgn. Det er ikke greit. Faen, nei, det er ikke greit!

Anonymous poster hash: 49348...695

[AnonymBruker]

Ja, det er virkelig noen som klarer det, TS. Alle de som unner barna sine et godt forhold til begge sine foreldre.

Anonymous poster hash: 29895...9a9

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.2.2014 den 17.37):

Min eksmann var utro lenge og forlot meg for elskerinnen. Når våre barn hilste på "den nye kjæresten" til faren, klarte jeg ikke å gjøre annet enn å si at jeg visste hvem hun var og at det var pga henne faren gikk fra meg. Barna er i slutten av barnaskolen og i begynnelsen av ungdomsskolen. Alle råd sier jo at man skal spille med og liksom glede seg på farens vegne, hilse og smile når man treffer damen for første gang, aldri si noe galt om henne osv. Men er det virkelig noen som klarer det?? Etter langvarig utroskap og opprivende skilsmisse, klarer i alle fall ikke jeg å spille at dette er hyggelig. Jeg har grudd meg for den dagen den dama skal være en del av barnas liv, og skulle mest av alt ønske at han ikke involverte barna i sitt forhold til henne, men det skjønner jeg at er urealistisk i det lange løp. Anonymous poster hash: 704ea...555

Barna har, uansett hvordan det fortoner seg, ingenting med ditt eller sin fars sexliv å gjøre. Om han eller du hadde elskere, om du eller han HAR elskere, om du egentlig liker kvinner, om han nå ligger med tre kvinner samtidig - voksnes sexliv er for barn irrelevant.

De trenger å vite dette: de har en mor og en far. Mor og far var gift (trenger ikke vite om det var av kjærlighet eller av praktiske hensyn, trenger ikke å vite om det var monogamt eller ulykkelig) og har valgt å ikke lengre være gift. Far har valgt en ny kvinne. Barna trenger ikke vite om han er forelsket, kåt eller ensom. Like lite trenger de vite hva du driver med privat.

Barna er ikke dine venner. Ikke dine fortrolige. Ikke dine psykologer.

Ta dem til side, fortell at mor sa noe dumt og at mor angrer, og at mor gjerne vil at de er så lykkelige de bare kan være med sin nye situasjon med sin mor i et hus og far i et annet og fars nye kjæreste, som du håper at de liker. Gjør dette om ikke annet så fordi de dersom du ikke gjør det vil klandre deg for denne personlighetsbristen resten av sitt liv. Du kan ennå berge forholdet ditt til dem. Men det haster.

Anonymous poster hash: dac86...176

[AnonymBruker]

Hadde min far vært utro mot min mor (de har vært skilt i ca 15 år nå, ble skilt når jeg var 4-5) ville jeg visst om det. Synes barna har rett å vite hvilken dritt kjerring dama er, og hvilken dritt faren er som risikerer familien sin på den måten.

Anonymous poster hash: b6141...566

[Gjest New_Girl]

  apekatt skrev (På 15.2.2014 den 17.44):

Bra du gjorde det sånn at barna vet hva slags kjerring hun er. Og ja mannen er også asshole før dere kommer og skal forsvare elskerinna.

For barna så er pappa fortsatt pappa. Han behandlet moren deres dårlig en det behøver ikke ha noen innvirkning på forholdet til barna. I slike situasjoner må det viktigste være at barna har et godt forhold til begge foreldrene slik at de ikke føler de trenger å velge side.

Syns det var veldig egoistisk og korttenkt å fortelle de dette.

[AnonymBruker]

  New_Girl skrev (På 15.2.2014 den 18.25):

For barna så er pappa fortsatt pappa. Han behandlet moren deres dårlig en det behøver ikke ha noen innvirkning på forholdet til barna. I slike situasjoner må det viktigste være at barna har et godt forhold til begge foreldrene slik at de ikke føler de trenger å velge side.

Syns det var veldig egoistisk og korttenkt å fortelle de dette.

Faren er jo en dust som gjør det når han vet det kan ødelegge familien hans.

Anonymous poster hash: b6141...566

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.2.2014 den 18.22):

Hadde min far vært utro mot min mor (de har vært skilt i ca 15 år nå, ble skilt når jeg var 4-5) ville jeg visst om det. Synes barna har rett å vite hvilken dritt kjerring dama er, og hvilken dritt faren er som risikerer familien sin på den måten.

Anonymous poster hash: b6141...566

Jeg er uenig med deg her; synes det er bedre at ungenes forhold til faren ikke ødelegges av farens utroskap. Da dette skjedde meg med - jeg var altså barnet - fikk jeg et veldig dårlig forhold til faren min. Det hadde jeg ingen grunn til, han var jo alltid grei og veldig snill med meg! Men så fortalte altså mamma hvorfor, samtidig som jeg helt ufrivillig som 12 åring ble mammas psykolog på lørdagskveldene hvor hun hadde fått litt for mye vin. Veldig koselig. Jeg ville ikke konfirmere meg av frykten for hvordan det var å ha foreldrene mine i samme rom (er ikke noe gøy når man vet at de misliker hverandre), og gruer meg til alle familiesammenkomster den dag i dag.

Anonymous poster hash: 49348...695

[Gjest New_Girl]

  AnonymBruker skrev (På 15.2.2014 den 18.26):

Faren er jo en dust som gjør det når han vet det kan ødelegge familien hans.

Anonymous poster hash: b6141...566

Faren har vært en dust mot moren ja. Men hva godt skal de gjøre å skape splid mellom barna og pappa? Snakk om egoistisk tankegang.