AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #1 Skrevet 15. februar 2014 Jeg har nå kommet til ett punkt hvor jeg er skikkelig lei og sinna fordi kjæresten min ikke holder hva han lover. Han sier de riktige tingene der og da, lover og sier han skal gjøre diverse, men følger ikke alltid opp. Det kan gjelde både større og mindre ting. For eksempel. I starten av forholdet vårt, dreit han seg litt ut på byen. Aldri utro, men oppførte seg kanskje ikke helt passende, med å dra alene med en kvinne på narch, spanderte mye drikker og flørtet. Skjedde aldri noe, men han oppføørte seg tilsynelatende singel. Jeg reagerte på det etterhvert, og han sa at han skulle la være å gå på byen uten meg. (Noe jeg aldri ba om. Jeg må da kunne stole på at han går på byen alene? Men han var påståelig å skulle absolutt droppe byen uten meg). Han hadde to helger med jobbing, og derså en frihelg, hvor det ble bytur. (Jeg tok det aldri opp fordi det i og for seg ikke hadde stor betydning) Han sluttet å røyke i 5 mnd. Når han begynte igjen reagerte jeg kraftig på røyken, og synes det var skikkelig ekkelt, sleit veldig med at han startet igjen. Så han sa at han skulle ikke røyke når han var med meg, fordi det var helt når han var på jobb at røyksuget tok han.. Ok. Han er 14 dager av, og 14 dager på. Dvs. 14 dager hjemme. Jeg er på jobb 5 dager i uken. Dvs han skulle klare seg 5 kvelder i uken uten røyk, pluss 2 hele dager. (Utenom hvis vi er på fest, jobber ekstra, en av oss er borte med venner og lignende). Han har aldri holdt dette, og røyker like mye om han er med meg, eller borte. Jeg har klaget ett par ganger, og fått beskjed om at han skal starte med det "i morgen" og lignende. Alltid unnskyldninger om at han er stressa, eller andre unnskyldninger og derfor må røyke. Så skulle han kutte ned på røykingen når vi var sammen. Men fremdeles unnskyldninger, "neste gang", og lik røyking. Han sier selv at han røyker likt uansett, men det er fordi "......." Også har vi skikkelige småting. Som en kveld når han kom hjem fra narch halv seks om morgenen. (Jeg skulle jobbe dagen etter, og valgte derfor å ta kvelden tidligere). Det var 17 mai, og jeg hadde en ballong han absolutt ville ha, for å få en morsom stemme. Jeg sa nei (det var en hjerte ballong jeg hadde fått av han). Men hvis han kunne ta den, så skulle han stå klar utenfor jobben min, dagen etter, med fem nye ballonger til meg. Jeg sier nei nei, og han maser, så jeg sier ja til slutt "men da lover du meg balloner?" Ja, sier han. Men han sto ikke der. Fant han forran Tv-en i chipsen når jeg kom hjem. Har flere av disse på lager, noen av betydning, andre ikke. Nå: For to dager siden jobbet jeg natt. Var veldig trøtt, men for å "trøste meg" sier han til meg at når jeg kommet hjem kl 7 om morgenen, så skal han stå naken på kjøkkenet, og lage frokost til meg. (Har har klaget tidligere på at han lover ting han ikke holder, og sier "lover du", og han sier "ja"). Før jeg går på jobb sier han også "Det er ett sikkert tegn på at jeg elsker deg hvis du finner meg naken på kjøkkenet i morgen tidlig i gang med frokost". Jeg hadde ei lang natt, og hørte fra han halv syv (da skrev han ett hjerte på melding). Så jeg hadde forhåpninger når jeg kom hjem klokken syv. Men der lå han å snorket. Det er kanskje en liten ting, men jeg irriterer meg så sinnsykt over at han gjentagende lover ting, og sier ting for å gjøre meg glad, men aldri følger opp om de. Jeg tviler ikke på at han mener det godt, og hadde jeg vekket han, hadde han nok stått opp å laget den frokosten til meg. Men det var jo ikke egentlig noe problem for meg heller å lage noe kjapp mat før senga. Og egentlig helt unødvendig at han må avbryte søvnen for å lage mat til meg, men likevel, irriterende at han lover meg noe, og jeg får forhåpninger, også blir det ikke noe av det. For det meste er det småting det er snakk om, men jeg kjenner at de likevel gjør meg litt skuffet. Overdriver jeg, og forventer for mye? Har bedt han slutte å love meg ting han ikke holder. Men det skjer ingen endring.. Anonymous poster hash: 007f9...8a1
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #2 Skrevet 15. februar 2014 Jeg har bare ett spørsmål: Skal du leve et helt liv med han der? Med barn, hus og hele pakka? Og aldri vite om han gjør det han må? Når han ikke engang holder sine egne ord.... ? Jeg hadde gjort det slutt, kan ikke leve med en slik fyr. Anonymous poster hash: 46f24...892 1
Inwe Skrevet 15. februar 2014 #3 Skrevet 15. februar 2014 Jeg set hvorfor du synes det er teit han lover ting han ikke gjør. Men jeg synes også du har mange regler for han, som nach, byturer og røykingen.. Er han ikke en voksen mann som kan velge sånne ting selv?
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #4 Skrevet 15. februar 2014 TS her. ¨Jeg er veldig usikker.. Vi har vært sammen i 1,5 år, og bodd sammen i ett år. Den siste tiden har vært mye opp og ned, og delvis tung, fordi flere slike ting har kommet til overflaten. 90 % av tiden har vi det perfekt, men 10 % av tiden er veldig hodebry. Vi er begge i slutten av tyveårene. Dette er hans første forhold, og han var iflg. han selv veldig redd for å miste meg, og har derfor fremstått perfekt. Gitt meg svar, løfter osv som jeg ønsker å høre, men som han ikke har klart å følge opp. Løyet om ubetydelige ting, holdninger slik at jeg skulle finne han attraktiv. Det er alt fra holdninger, standpunkt og moral ift. politikk, samfunn og debatterte saker. Og personlige ting. Han har løyet om ubetydelige ting som ekser, fortid og slikt tull. Egentlig helt ubetydelige ting, men som han har løyet grundig til meg for. Hva som er blitt sagt bryr jeg meg fint lite om, men problemet er løynene. (Han røyket også bak min rygg i 2 mnd, og løy og sa han ikke røyket). Han er kjempe fin fyr, mener nok ingenting vondt, men jeg tror han ville gjort hva som helst for å behage meg, gjøre meg lykkelig osv. Det skaper ett problem med at jeg nå tar han i løgner, og han lover ting han ikke holder. Jeg lærer også utrolig mye om han nå, at han for eksempel ikke egentlig liker mye av maten jeg har laget, osv. Han er mer ærlig nå, og det er først nå jeg kjenner at jeg blir kjent med den egentlig han. Fordi han har holdt en fasade til nå. Jeg ønsker en fremtid med denne personen, som han er virkelig fantastisk. Men jeg klarer ikke å leve med løgner, lovnader og falskhet. (Alle løgnene jeg tar han i, er gamle. Har har ikke, såvidt meg bekjent, løyet til meg det siste året). Jeg tror han forbedrer seg, og mener det bra. Han vil bare ha meg lykkelig, men jeg klarer bare ikke dette tullet. Det er så ubetydelig drit, og vanvittig irriterende at noe så dumt skal muligens ødelegge for oss. Anonymous poster hash: 007f9...8a1
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #5 Skrevet 15. februar 2014 Jeg set hvorfor du synes det er teit han lover ting han ikke gjør. Men jeg synes også du har mange regler for han, som nach, byturer og røykingen.. Er han ikke en voksen mann som kan velge sånne ting selv? Jeg har ikke satt noen regler for han, føler jeg selv. Når det angår narch, så var det en periode hvor jeg reagerte på at han oppførte seg som singel. F.eks. Han og ei bekjent møttes på byen, gikk hjem til henne for ett narch, + ei vennine til. Han overnattet der. Han flørtet med ei på byen, og mens alle kompiser og venner gikk på ett annet utested valgte han å bli igjen der med flørten, og spanderte drikke på henne den kvelden. Kanskje jeg er litt streng, jeg bare tenkte at slikt var upassende når en var i ett forhold. Men mulig jeg tar feil der. Den kan jeg ta på min kappe. Når det er røyking og by tur, så er det noe jeg ALDRI har bedt han om å kutte ut. Når han nevnte byturen, så sa jeg til han flere ganger at det ikke var nødvendig, jeg ønsker det ikke. Og jeg brydde meg ikke om det. Jeg bare ønsket at han kunne kutte ut endel handlinger som jeg følte var upassende. Byturer må han få ta. Og hvis du leser hva jeg skriver, så skriver jeg også at jeg aldri noen gang reagerte eller tok opp med han at han i senere tid har dratt på byturer uten meg. Det var ett tåpelig løfte fra hans side. Jeg reagerte ene og alene kun på at han lovet noe han ikke holdt. Røykingen ba jeg han aldri noen gang om å kutte ut. Jeg tok aldri en gang å brydde meg særlig om den. Når jeg ble kjent med han så var det en del av en pakke deal, og jeg var vandt med røykingen. Det var i perioden hvor han sluttet å røyke og var røykfri, at jeg ble vandt med en hverdag uten røyken, og da når han begynte å røyke igjen, at jeg opplevde det som ekkelt, og ubehag. Anonymous poster hash: 007f9...8a1
Gjest Chloe87 Skrevet 15. februar 2014 #6 Skrevet 15. februar 2014 Han høres ut som en barnslig tafatt type som stadig lover ting han ikke holder.
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #7 Skrevet 15. februar 2014 To av mine ekser var sånn som dette, ekstremt konfliktsky og dermed løy om alt som var. I tillegg hadde de null motivasjon og holdt aldri det de lovet. Han kommer nok ikke til å skjerpe seg, så spørsmålet er om du vil leve slik eller ikke. Anonymous poster hash: 8fd86...0be 1
Gjest Alett Skrevet 15. februar 2014 #8 Skrevet 15. februar 2014 Det er ikke enkelt dette, jeg tror du må spørre deg om forholdet er verdt det.
Ellevill Skrevet 15. februar 2014 #9 Skrevet 15. februar 2014 Hør på en gammel dame: Den du planlegger et liv med skal ikke gjøre deg trist. Det du føler er svik i dag, blir også svik når hverdagen består av plikter, søvnmangel og barn. Du må finne ut selv: Er dette noe som virkelig gjør at jeg føler meg trist og ikke respektert, eller er det andre ting som gjør at jeg "blåser det opp". Jeg hadde nok også blitt lei meg av sånt som du beskriver. En annen ting er at jeg synes at masse alkohol, festing og nachspiel sjelden er et positivt tilskudd til samlivet.
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2014 #10 Skrevet 15. februar 2014 TS HER Kjæresten min gjør meg på ingen måte trist til vanlig, men det er disse to punktene som plager meg. Men jeg er usikker på om de er verdt å skape problemer ut av. Vi har alle våre feil, og jeg er på ingen måte uten mangler. Jeg står alltid for hva jeg lover, lyver aldri, fordi det er to punkter som jeg har alltid satt veldig høyt. Jeg har ikke hatt mine foreldre til stedet under oppveksten, og derfor mange brytte løfter og løgner. Derfor reagerer jeg nok litt ekstra på dette. Min kjæreste godtar nok mye fra min side også, uten at det er noe som er lett å se selv. Når det kommer til det huselige (vi er uten barn), så bidrar han like mye som meg i hjemmet. Støtter meg alltid, og stiller opp. Han er god, kjærlig, og jeg føler meg trygg på han. Jeg er ikke sjalu over hans venninner, fordi han gjør meg så trygg. Han setter pris på meg, og viser det til stadig. Er flink til å fortelle meg hva han føler om meg, og kommer med oppløftende ord. De periodene vi er fra hverandre, får jeg daglig flere meldinger med hjerter, glad i deg, og i blant andre lengre meldinger om hvor fantastisk han synes jeg er osv. Derfor er jeg veldig i tvil. Hadde han ikke vært så god, ville jeg nok for lenge siden snudd ryggen til. Han bruker halvparten av helgene sine til jobb. Pluss en deltids helge jobb her hjemme. Så ila. to mnd, har han nok 2-3 helger fri. Han er ute å drikker kanskje en gang i mnd, og som oftes er vi sammen. Det blir lite narch når vi er ute sammen, men hvis jeg er bortreist (f.eks. i forbindelse med jul), så blir det narch (har skjedd 3-4 ganger ila. tiden vi har kjent hverandre). Jeg føler meg trist og ikke respektert, kanskje litt tatt for gitt. Men er usikker på hvorvidt dette er noe jeg må lære meg å leve med, å bare si at "han lyver ikke lengre, har har begynt å bli tryggere på meg. Og når han lover noe må jeg alltid ta det med en klype salt. det er sånn han er, og det må jeg akseptere". Det er hans negative side. Ville dere klart å si det? Jeg sliter med det, men tror samtidig at han er verdt det. Vi har alle negative sider, uvaner og sider av vår personlighet som ikke er veldig attraktive, som en parter må leve med. Det virker ikke som disse "brutte løfter" er noe som det holdes opp med snart, men er en del av han som person. (Han er også den personen som kan finne på å si ja til å hjelpe fire personer med noe en dag, som betyr at han ikke får gjort noe som han selv ønsker. Han sier alltid ja, er veldig konkliktsjy, og gjør hva som helst for både meg og kamerater. ) Jeg tror ikke jeg vil klare å endre denne adferden hos han. Og spørsmålet jeg må stille meg, er om jeg skal klare å leve med det, eller om jeg må snu ryggen til han. Evt. muligheter for kompromiss? Jeg får han ikke helt til å forstå hvorfor disse brutte løfter er så plagsomme, han ser det ikke på samme måte. Han er enig i meg når jeg forklarer det, men i praksis så svinner det henn. Anonymous poster hash: 007f9...8a1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå