Ta en kaffe med exen eller kutte all kontakt?(Klassiske problemet med å velge mellom exen og "den nye"

[Stine Solbakken]

Jeg hadde en kjæreste i nesten 3 år, fra da jeg var 16-18 og han var min første ordentlige store forelskelse. Vi hadde begge et stort vinnerinnstink, og begge tålte ikke å tape. Dette gjorde forholdet vårt fullt av latter, men også diskusjoner. Jeg vet det høres barnslig ut, og det var det virkelig men vi hadde det veldig gøy, og vi beholdt litt av barnsligheten i forholdet sammen med seriøsiteten ved å være hverandres første ordentlige kjærester.

Disse konkurransene ble etterhvert et problem, ettersom vi ønsket å "vinne" hele tiden, ting ble drøyere og drøyere. For å få samme "kick" av disse konkurransene, gikk ting over stokk of stein, og det endte med at vi såret hverandre ved å til slutt prøve å gjøre hverandre mer sjalu enn den andre, eller prøve å få oppmerksomhet fra den andre.

Etter det ble slutt, gikk jeg i kjelleren, og det ble ikke bedre av at vi snakket sammen hele tiden. Dette gjorde, som det ofte gjør, ting verre, ettersom sjalusien var hinsides al fornuft fra begge sider, og konkurransen var nå å "på alvor" få den andre mer sjalu og såret enn den andre. Han endte opp med å holde på med en jente som allerede hadde kjæreste, og jeg tilbrake det som hadde vært 3 årsdagen vår med å kysse en annen gutt på et julebord.

Etter bruddet hadde jeg to år hvor jeg søkte kjærlighet/trøst i andre gutters senger, men jeg ble bare mer deprimert og hatet meg selv mer, for hver gang. Familien min visste ikke hva jeg drev på med, men de merket at jeg bare ble mer og mer depriemt og foreslå at jeg snakket med en profosjonell om jeg ikke kunne snakke med de. Jeg gikk til en psykolog i et par måneder, men følte ikke det hjalp så mye.

4 måneder etter vi hadde gjort det slutt, hooket vi opp i bursdagen hans, men plutselig reiste han seg opp og gikk ut døren. Da jeg kom ut sto han og kysset en annen jente som jeg visste at han alltid hadde hatt et godt øye til. Jeg visste det ikke da, men de var vist praktisk talt sammen da. I løpet av den sommeren ble de sammen, men han fortsatte å sende meg masse meldinger.

Knust av å se at han hadde gått videre, endte jeg opp "i armene" til den samme gutten jeg hadde kysset på julebordet, og jeg utviklet en vane med å havne til sengs med han en og annen helg, etter at det ble slutt. Jeg hatet meg selv etter hver gang jeg sov hos han, men det var bedre enn å "være alene".

Den etterfølgende høsten, sa jeg ja til å dra på en "date" med en gutt som hadde prøvd å få interessen min i flere måneder, og jeg følte for første gang på lenge at jeg var betatt av noen. Men etter to måneder, fikk jeg høre at han hadde hatt sex med en venninne av meg, men ingen av oss visste om "den andre". Jeg var knust på nytt, fordi jeg trodde jeg endelig hadde kommet meg videre, og møtt en fin fyr jeg kunne falle ordentlig for, og hadde sex med en felles bekjent for å "få ahn sjalu" (Ja, jeg vet. Løse, dumme, unge jente)..

Jeg sa at jeg ikke ville treffe han mer, men han fortsatte å ringe meg og si at han angret, og at han savnet meg osv. Jeg ga han en sjangse til, men den samme nyttårsaftenen, fikk jeg vite at han så og si var sammen med en felles bekjent.

Fordi jeg var forelsket i han, eller desperat etter å bli forelsket, trodde jeg på han da han sa at han bare var sammen med hun fordi han trodde han ikke kunne få meg. Jeg Sa vi skulle ta det sakte, men jeg trodde på han, og etter 3 måneder slapp jeg han til igjen, da han sa at det var slutt med hun andre.

Dagen etterpå fikk jeg vite at det aldri hadde vært slutt, men at han bare trengte å knulle meg for å "få meg ut av systemet".

Knust igjen, gikk jeg tilbake til å ha sex med guttene jeg hadde søkt trøst hos etter bruddet med exen. Det var som en ond sirkel, jeg ikke visste hvordan jeg kunne komme meg ut av. Vennene mine sa de var bekymret over oppførselen min, men jeg klarte ikke bry meg om noe, eller noen. Det var nå gått 1 1/2 år siden bruddet med exen, og i løpet av den tiden kontaktet han meg jevnlig og vi snakket sammen om alt og ingenting i flere dager, kanskje uker, før han plutselig sluttet å svare. Derretter tok han kontakt igjen et par måneder etterpå.

Etter en krangel med fyren jeg "datet" den påfølgende sommerferien, hvor han prøvde seg på nytt, mens kjæresten hans satt 10 meter bortenfor, og jeg ba han dra dit pepper'n gror, var jeg så nedfor at jeg drakk meg alt for full, og endte opp med å ha sex med en gutt jeg hadde møtt samme kveld, og ikke visste etternavnet på engang.

Livredd for hva han skulle tro om meg, valgte jeg å aldri finne det ut heller, men plutselig møttes vi tilfedig ute på byen, og ble sittende og snakke. Han var utrolig hyggelig, og spurte om jeg ville være med ut å spise middag en kveld.

Jeg takket ja, og var veldig nervøs før vi skulle spise middag.

Han viste seg å være en ordentlig gentleman, og etter fire måneder hvor vi traff hverandre jevnlig, og "exclusively", spurte han meg "hvor vi sto". Jeg ble litt overrasket, fordi jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det, men jeg var ærlig og sa at jeg ikke visste, fordi jeg ikke visste hva jeg følte for han, eller hva han følte for meg.

Han sa at han han gjerne vile fortsette å treffe meg, og at han "var litt glad i meg". Jeg hadde ingen motsetninger, men sa til han at jeg var redd for å gjøre noe dumt, eller å bli såret. Han fortalte meg derretter at de to siste langvarige forholdene han hadde vært i, hadde endt med at jentene hadde vært utro mot han, og at jeg ikke var alene om å være redd.

Vi satt oppe lenge og snakket, og jeg fortale alt som hadde skjedd siden brudded med exen. Absolutt alt. Vi ble enige om å ta det sakte, for å se hva som skjedde.

Så, helt ut av ingenting, tar plutselig eksen min kontakt igjen. Det er slutt mellom han og kjæresten, og han sier at han gjerne vil at vi skal være venner. Han spør om vi kan ta en kaffe en dag, og "catche up" på hverandres liv. Jeg fortalet han jeg "holder på med" at eksen min har tatt kontakt, og vil ta en kaffe, som venner. Han sier at han ikke liker at eksen og jeg snakker så mye sammen, men at det er helt i orden at vi tar en kaffe, fordi han vet at "jeg er hans", og jeg ikke ahr følelser for eksen.

Problemet er at jeg ikke vet helt selv om jeg har følelser for eksen. Fordi hver gang jeg "vet" jeg er over han, og vi ikke har snakket sammen på flere måneder, tar han kontakt. Vi snakker sammen på meldinger hele dagen, i flere dagen, og jeg blir usikker.

Samtidig har eksen hintet til seksuelle ting gjennom hele veien de siste ukene, og jeg har prøvd å tulle det bort, men her om dagen var det ikke til å misforstå. Han sa at jeg var "deilig", og at han likte hvordan sexlivet vårt var da vi var sammen.

Samtidig er det veldig viktig for han å fortelle meg at han har en FF (F****Friend), og at vi bare er venner osv.

Så, etter masse tekst: HER er problemet mitt:

Jeg har møtt denne sinnsykt flotte gutten, som vil gjøre alt for meg, og jeg visste ikke at han følte det sånn før for ikke så lenge siden. Jeg trodde vi tok det "sakte".

Ikke misforstå, jeg er glad i denne gutten, men jeg vet ikke om jeg er forelsket i han, og så kommer denne eksen min ut av ingenting, når jeg tror jeg er ferdig med han.

Så hva syns dere? Burde jeg ta denne kaffen og spørre han ut hva han vil, kanskje se om jeg føler noe/blir mer sikker på hva jeg vil, eller kutte all kontakt og satse på at den nye gutten er det "rette" valget?

[Marie90]

Absolutt ikke. Du maa laere deg aa si nei og du maa laere deg aa kutte folk ut. Du maa ogsaa laere deg aa vaere singel og fornoyd med det.

Det hoeres harsh ut, men hvis du har laert noe av hvordan ting har gaatt de siste aarene, saa boer det vaere soleklart at du ikke skal ha kontakt med exen. Du sender ham en melding der du sier at det beste er at dere ikke har kontakt og at du onsker at han respekterer at du er kommet deg videre og ikke kontakter deg igjen.

[Gjest Gjest]

Ser ikke problemet med å ha kontakt med eksen hvis det er bare på vennskapelig basis.

[Steinar40]

Ser ikke poenget med å ha kontakt med en eks.

Kommer ingenting positivt ut av det.

[LexSuperior]

Altså.. Jeg er venn med flere av mine ekser, men dersom det fremdeles er følelser der så mener jeg det er for tidlig eller potensielt ikke mulig.

[linkan]

Vanligvis så ser jeg ikke på det som problematisk å være venner med eksen, men jeg kan ikke se hva godt du skal få ut av det. Sålenge du er så usikker på hva du føler, vil du fortsette å brukes som en kasteball av en som savner sex med deg, men ikke ønsker å være noe annet enn venner.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å bli venn med din eks nå. Du har en ny mann som du har noe veldig bra på gang med, så jeg ville heller satset på det. La fortid være fortid og heller fokuser på fremtiden

Høres litt ut som mitt første forhold også, varte sånn over flere år.. Men da jeg møtte min nåværende kjæreste valgte jeg å kutte helt kontakt med eksen. Ikke fordi jeg ikke syns man kan ha venner av motsatt kjønn når man er i et forhold, men fordi jeg syns det var urettferdig ovenfor min nye kjæreste. Jeg hadde ikke ønsket at han hadde pratet så mye med sin eks i starten av vårt forhold.

Jeg og min ikke lenger så nye kjæreste har vært sammen nå i tre år, og jeg tenker aldri på min eks lengre. Den kjærligheten jeg føler nå er så bra, at det finnes ingen andre for meg, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg valgte å kutte kontakten med eksen. Jeg ser for meg at det kunne blitt mye sjalusidrama hvis jeg ikke hadde gjort det.

-jente23.

Anonymous poster hash: 0ee2a...2e2

[AnonymBruker]

generelt venner med ekser er ikke et problem. Men du og din eks har en såpass kronglete fortid at jeg ville ha kuttet kontakten og holdt fokus på å enten være singel eller han nye.

Bare det at du er usikker ift følelser og eksen burde få varsellampene til å lyse. Du har det nok bedre uten han

Anonymous poster hash: 9a2be...c8c

[Gjest Riskjeks]

Du bør strengt tatt prøve å være singel og "finne deg sjæl". Høres ut som om du har store problemer, både med å være alene, og med at du finner menn som ikke er bra for deg. Du må i alle fall IKKE ta kontakt med eksen din.