Håper jeg ikke blir gjenkjent nå.. Noen som har noen råd?

[AnonymBruker]

Hei!

I det siste har jeg hjulpet venninna mi masse med barna hennes. Henne er midten av tjueåra og har tre barn.Jeg må innrømme at jeg er så sliten om dagen at jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha barn selv. Mannen hennes gjør ingenting. Gjør som han vil hele tiden.. Men her om dagen tok det kaka.. Hun fortalte at henne hadde blitt gravid igjen, men ikke klarte å ta abort fordi hun hadde lest på google hva disse abort-pillene gjorde med embryoet.. Og fortalte meg hvor glad henne var for at henne hadde meg til å hjelpe hun med barna. Jeg har bare lyst å skrike at dette er hennes barn og at dette orker jeg ikke mer! Men har ikke lyst til å såre henne heller. Noen som har noen råd til meg?

Håper jeg ikke blir gjenkjent nå.

Anonymous poster hash: d81c1...e0c

[AnonymBruker]

DU MÅ UNIDDELBART GI BESKJED OM AT DU KOMMER TIL Å TRAPPE NED /SLUTTE MED HJELPEN TIL BARNA HENNES.

Hvis hun ikke klarer å håndtere disse barna alene så får hun ta abort mens hun enda har en sjanse til å gjøre det.

Du kan ikke påta deg ansvar for henne lenger , sats på ditt eget liv og bli ordentlig frisk igjen. Dette må du forklare og i tillegg kanskje si at du har fått mer å gjøre på jobben din eller vil satse mer på din kjæreste? eller at du skal prøve å ta noe brevkurs på fritiden eller begynne å trene for din egen helse e.lign.

om du mister henne som venn , så vet du at hun bare utnyttet deg hele tiden. De må selv ordne opp i sin familiesituasjon.

Anonymous poster hash: 75158...eb9

[AnonymBruker]

I all verden...

Her må du bare sette foten ned. Du kan jo ikke la henne valse over deg sånn, mens mannen hennes sitter på rompa og glaner på TV, eller hva han nå driver med.

Hun har overhodet ingen rett til å forvente at du stiller opp. Men så lenge du ikke sier noe, så fortsetter det vel i den samme tralten, så her MÅ du kvinne deg opp og ta det opp med henne. Det trenger ikke være på en slem eller stygg måte- men gjør det klart at du gjerne til bringer litt tid med henne og barna, men at du ikke har muligheten (insert unnskyldning/forklaring hvis du føler det er nødvendig) til å stille opp i hytt og vær. Det blir sikkert ikke behagelig, men husk at det er hun som oppfører seg utidig her, ikke du. En god venninne hadde ikke overbrukt andre på en måte slik at det blir nødvendig å si fra, så hun får skylde seg sjøl.

Anonymous poster hash: 38e5c...308

[AnonymBruker]

har ei veninne som er akkurat som deg.

hennes beste veninne har flere barn, hun er alene mamma og missbruker min veninnes godhet.

hun passer, kjører og henter i barnehage, lager middag og stiller opp alltid om denne damen skal noe.

også kommer veninnen min å klager til meg hele tiden over hvor sliten hun er over å ta vare på disse barna.

hun fungerer jo nesten som en pappa til tider. hun har ingen barn selv og ikke kjæreste, så hun har jo "tid" til det. Men hun har en jobb selv og jeg ser jo at dette er slitsomt.

jeg sier gang på gang at hun må sette ned foten. men hun gjør det ALDRIG!

hun sier at hun ikke tørr å si ifra. men hva skal man gjøre da liksom?

sier man ikke ifra så kommer det til å fortsette. noe det også har gjort i dette tilfellet.

Du MÅ si ifra til veninnen din fort, slik at hun kan vurdere på nytt om det går å få dette barnet uten din hjelp.

nå som du ikke har sagt ifra tror jo hun at du liker dette og regner med at du vil stille opp.

men du kan ikke slite deg ut på andre sine barn. det er ikke ditt ansvar. såklart kan du hjelpe til innimellom. men det finnes jo en mellomting..

Anonymous poster hash: b5a40...fb7

[AnonymBruker]

si rett ut at du er sliten om dagen og at du tror ikke du orker og stille opp mer slik du har gjort.

hun kan jo ikke bli sur for det.

da er hun isåfall ikke værdt vennskapet!

Anonymous poster hash: b5a40...fb7

[aquiz]

Ja, tro på alt du leser på google....

Si at du ikke kan komme og si det oftere og oftere. Du skal ikke velge fra deg barn bare fordi hennes er slitsomme å ta vare på i lengden. De er slitsomme fordi det ikke er dine.

[AnonymBruker]

Herregud så rar hun virker!

Bare si at "Åh, er blitt så sliten i det siste. Tror jeg bare må slappe av litt fremover.", og om hun spør om hjelp så sier du "Dessverre, ikke i dag."

Anonymous poster hash: 7e623...23d

[strawberry]

Du lar henne jo bruke deg. LÆR DEG Å SI NEI. NEI. NEI. NEI.

[AnonymBruker]

Hvor glad henne var for at henne hadde meg til å hjelpe hun??

Noen måtte si det...

Anonymous poster hash: c38ea...a02

[Gjest Riskjeks]

Hadde lest hva abortpillene gjorde med embryoet..? Eh, ja, det dreper det? (dvs stopper veksten og støter det ut) Det burde vel ikke akkurat være noe sjokk? Hun virker ikke spesielt oppegående.

Du er jo bare nødt til å si det rett ut at dette blir for mye for deg, at du kan hjelpe til litt (sett inn hvor ofte du orker/har lyst), men at hun ikke kan belage seg på at du skal dra lasset for henne. Kanskje du kan ta en prat med mannen hennes om hvor vanskelig venninnen din har det fordi han aldri gjør noe? Har hun andre som kan hjelpe henne?

[minister-mio]

TS, din venn og hennes mann utnytter deg!

Du kan ikke påta deg ansvar for henne lenger , sats på ditt eget liv og bli ordentlig frisk igjen

Anonymous poster hash: 75158...eb9

Er hun syk?

[AnonymBruker]

Hadde lest hva abortpillene gjorde med embryoet..? Eh, ja, det dreper det? (dvs stopper veksten og støter det ut) Det burde vel ikke akkurat være noe sjokk? Hun virker ikke spesielt oppegående.

Til TS: Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke bare sier nei? Du har da ikke noe plikt til å være med å oppdra hennes barn fordi pappaen til barna ikke gidder å gjøre noe?

Anonymous poster hash: 4e238...424

[Nutz]

Minner meg litt om den tråden hvor en skulle beholde et barn etter et ONS og forventet at besteforeldrene skulle gjøre sitt for at kabalen gikk opp. Å ha barn er en heltidsJOBB, har man ikke tid eller penger så får man ikke barn, enkelt og greit. Man får hvertfall ikke flere når man allerede er avhengig av hjelp fra andre for at ting skal gå rundt. Sånt provoserer meg.

[AnonymBruker]

Hei!

I det siste har jeg hjulpet venninna mi masse med barna hennes. Henne er midten av tjueåra og har tre barn.Jeg må innrømme at jeg er så sliten om dagen at jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha barn selv. Mannen hennes gjør ingenting. Gjør som han vil hele tiden.. Men her om dagen tok det kaka.. Hun fortalte at henne hadde blitt gravid igjen, men ikke klarte å ta abort fordi hun hadde lest på google hva disse abort-pillene gjorde med embryoet.. Og fortalte meg hvor glad henne var for at henne hadde meg til å hjelpe hun med barna. Jeg har bare lyst å skrike at dette er hennes barn og at dette orker jeg ikke mer! Men har ikke lyst til å såre henne heller. Noen som har noen råd til meg?

Håper jeg ikke blir gjenkjent nå.

Anonymous poster hash: d81c1...e0c

1) Du må lære forskjellen på HUN og HENNE. Det blør i øynene mine etter å ha lest innlegget ditt.

2) Dersom du ikke klarer å si rett ut til henne hva du føler og mener så må du lyve. Si at du har fått problemer med ryggen og mer å gjøre på jobb. Etterhvert kan du si at du må trene for å passe på ryggen og at du er sliten etter jobbingen (som har tatt opp all tiden din), og på den måten så faser du henne ut.

3) Si til henne at du mener at hun skal ta abort, og at du vet at det kommer til å bli mye jobbing på det fremover. Pangstart gjerne det hele med å være "syk" i to uker slik at hun ser hvordan det er når du ikke er der.

Du har for fanden ikke noe ansvar for henne og barna hennes. Hva når du får deg mann og barn selv? Nei, for noe tull. Du må få slutt på dette.

Anonymous poster hash: 3f89e...c6c

[AnonymBruker]

Så fint for barna hennes, at de har deg. Du er jo kjempeflink. Men sett foten ned, forlang faren på banen. Hvorfor bidrar ikke han?? Skal de sette 4 barn til verden så må de jobbe hardt begge to, for barna sine. Hvis ikke kan du tipse barnevernet, at de ikke takler rollen med alt det barn. Barna er nok veldig glad i deg som bruker tiden din med deg, de ser nok opp til deg og elsker deg. Men du ska ikke bli utslitt. Si ifra, ikke ta telefonen, lås døra, reis bort en weekend, få litt pusterom. Men ikke dump barna, vær med dem når du ønsker selv.

Anonymous poster hash: 8075b...e53

[LukaFrost]

Denne dama burde seriøst sterilisert seg.

[AnonymBruker]

Jeg kjente deg igjen

Anonymous poster hash: bd5f8...0e2

[AnonymBruker]

Du sårer henne ikke. Det er jo ikke følelser inne i bildet her, det er ren utnyttelse. Jeg ville tatt minst tre uker total pause fra henne, hvis dere faktisk er venner så overlever vennskapet dette. Da får du ro til å hente deg inn, og ser om hun verdsetter vennskapet deres eller bare jobben din som barnepike. Hvis hun klager på at hun er avhengig av deg i hverdagen så kan du si at da burde hun kanskje ikke få et barn til, fordi du har ditt eget liv. Det er ingen grunn til å ikke ta tre uker pause fra ei venninne hvis man har en god grunn. Jeg har ikke sett min bestevenninne på fire uker fordi vi begge er veldig travle, og vi er da fremdeles venner, så hvis ikke hun klarer dette er det tydelig at hun setter barnehjelp over vennskapet.

Jeg synes det er merkelig hvor mange rare "venninner" folk på forumet har, som ved et par kontrollspørsmål viser seg å ikke være venninner i det hele tatt. I mine øyne er ikke venninne en person av det kvinnelige kjønn man har kjent lenge, det er faktisk visse positive kriterier som gjør at noe utgjør et vennskap! Det skal blant annet være en viss grad av gjensidighet i positive handlinger og en gjensidig omsorg for hverandre, ikke utnyttelse. I tillegg synes jeg det er et kriterie at man har en felles forståelse for vennskapet og "verden", at man er på bølgelengde, og det er jo ikke dere her.

Anonymous poster hash: e9664...256