Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er 1/2 år siden det ble slutt. Jeg klarer ikke komme meg videre.

Panikk for å være alene. Blir kvalt av det.

Vi har lite kontakt, av og til. I perioder så og si ingenting.

Jeg har prøvd å treffe andre, men fikser det ikke.

Klarer ikke glemme han, klarer ikke komme meg videre. Konstant vondt.

Tips?



Anonymous poster hash: 06d55...beb
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Legg fra deg offerrollen. Bort med åååå-han-dumpet-meg-mentaliteten. GI FAEN! Du er ikke definert av ham, du klarer fint å leve livet ditt uten ham. Gi slipp, fokuser på deg. Det er DU som er sjef i eget liv.



Anonymous poster hash: e31e8...e2d
  • Liker 3
Skrevet

4 mnd etter brudd her og har det fortsatt helt forj,,,g, alt er bare svart, ingen lys i tunellen. Føles at jeg aldri kommer over han. Vil bare ha han tilbake..



Anonymous poster hash: bbd44...872
Skrevet

Det tar tid, og det er lurt å la tiden gå litt. Men pass på at du ikke graver deg helt ned i sorg og mørke allikevel. Lev livet som før, gjør hyggelige ting. Og så vil de gode dagene bli flere enn de dårlige.

Det kan også være lurt å jobbe litt med følelsene sine. Det er ikke sunt å gå og lengte etter den som ikke lenger vil ha deg. Det ødelegger din selvfølelse. Let etter hans dårlige sider og si dem til deg selv gang etter gang slik at de gode sidene kommer mer i bakgrunnen. Han er ikke noe bra for deg, han valgte deg jo bort. Han elsker deg ikke, og de samme følelsene bør du lette fram for han slik at du lettere kan gå videre. Denne tiden som du lever nå kommer aldri igjen.



Anonymous poster hash: 3cabd...4c4
Skrevet

Gode svar her.Føler såå med deg!

Men se svar her du. Gode råd da.

Klem.

Anonymous poster hash: d2d82...bbc

Skrevet

Kunne startet en tråd om det samme selv! Det er et par måneder siden det ble slutt mellom meg og eksen, og han såret meg dypt.

Vi har ikke hatt kontakt siden da, det var mitt forslag, siden stadig kontakt ville bare føles som salt i såret, og jeg har vært flink til å holde meg til det og ikke oppsøke ham. Har også vært flink til å fylle livet mitt med andre ting enn ham. Det er jo positivt at jeg har jobb og hobbyer å tenke på, og ikke bare sitter stille og tenker på ham, men jeg opplever at det er så vanskelig å legge vekk følelsene for ham... Jeg vet at det ikke har noe for seg å gå tilbake til en mann som har såret meg så dypt, men jeg savner ham allikevel. Han var så snill og fin på de fleste andre områder, og livet føles ekstra ensomt uten han.



Anonymous poster hash: c42d8...2d5
Skrevet

Kunne startet en tråd om det samme selv! Det er et par måneder siden det ble slutt mellom meg og eksen, og han såret meg dypt.

Vi har ikke hatt kontakt siden da, det var mitt forslag, siden stadig kontakt ville bare føles som salt i såret, og jeg har vært flink til å holde meg til det og ikke oppsøke ham. Har også vært flink til å fylle livet mitt med andre ting enn ham. Det er jo positivt at jeg har jobb og hobbyer å tenke på, og ikke bare sitter stille og tenker på ham, men jeg opplever at det er så vanskelig å legge vekk følelsene for ham... Jeg vet at det ikke har noe for seg å gå tilbake til en mann som har såret meg så dypt, men jeg savner ham allikevel. Han var så snill og fin på de fleste andre områder, og livet føles ekstra ensomt uten han.

Anonymous poster hash: c42d8...2d5

Men hvem av dere gjorde det slutt? det høres litt ut som min situasjon også..han gjorde det slutt, og jeg kuttet all kontakt på dagen, har ikke hørt noe fra han enda, men kun gått 1-2uker...og jeg håper og tror jeg hører noe fra han. Går du å håper på det samme? eller vet du at det er over for alltid? har du ikke møtt på han heller?

Anonymous poster hash: aec9b...b49

Skrevet

Men hvem av dere gjorde det slutt? det høres litt ut som min situasjon også..han gjorde det slutt, og jeg kuttet all kontakt på dagen, har ikke hørt noe fra han enda, men kun gått 1-2uker...og jeg håper og tror jeg hører noe fra han. Går du å håper på det samme? eller vet du at det er over for alltid? har du ikke møtt på han heller?

Anonymous poster hash: aec9b...b49

Han gjorde et overtramp han visste jeg kom til å ha veldig vanskelig for å takle, etter at han hadde indirekte sagt at han ikke skulle gjøre noe slikt. Vi kranglet, jeg var villig til å forsøke på nytt og finne tilbake til hverandre dersom han angret og ville gjøre det godt igjen. Han ga ikke uttrykk for at angeren gikk så dypt akkurat, så det var jeg som tok siste steget til å gjøre det slutt.

Det var vanskelig. Veldig vanskelig, for jeg var så glad i ham, men jeg kom ikke til å orke flere slike episoder. På den måten vet jeg at det kanskje er greiest at det blir slutt, men det betyr ikke at jeg har hatt et håp om at han skulle ta kontakt igjen. Det har han ikke gjort, men jeg kan ikke være sikker på at han ikke savner meg eller forholdet. Han er nemlig ganske stolt, og likte sikkert ikke at det var jeg som tok siste skritt. Dessuten er han veldig opptatt av "personal space" i et forhold, så han ville nok ikke trenge seg på med en gang.

Vi var særboere og jobbet ikke sammen, så vi har ikke møtt hverandre siden det tok slutt. Vi liker mange av de samme arrangementene, så det er bare et tidsspørsmål før vi støter på hverandre....

Anonymous poster hash: c42d8...2d5

Gjest Whitestripes
Skrevet

Men hvem av dere gjorde det slutt? det høres litt ut som min situasjon også..han gjorde det slutt, og jeg kuttet all kontakt på dagen, har ikke hørt noe fra han enda, men kun gått 1-2uker...og jeg håper og tror jeg hører noe fra han. Går du å håper på det samme? eller vet du at det er over for alltid? har du ikke møtt på han heller?

Anonymous poster hash: aec9b...b49

Dette er et merkelig fenomen. Ser mange skriver det samme: "Jeg kuttet all kontakt, men likevel gir han ikke lyd fra seg - håper han gjør det": Hvorfor i alle dager skulle han det?

Det er dessuten ikke sunt å henge så fast i det som var, slik at det eneste man tenker på, er om han tar kontakt igjen. Løft blikket, gå videre. Gjør positive ting for deg selv, fokuser på noe annet, ha det kjekt sammen med venner osv.

Det er grunner til at det ble slutt, hvorfor sitte å vente på at han skal komme tilbake?

Skrevet

Min løsning er antidepressiva og whisky. Ser flere skriver GI FAEN men det er ikke så lett. Jeg er fortsatt knust av sorg, 1 år etter bruddet. Han ødela livet mitt og min tillit til menn.



Anonymous poster hash: 57930...127
Skrevet

Det å gå og vente på at eksen tar kontakt er ikke særlig lurt. For mest sannsynlig er han fornøyd med at alt ser ut til å gå så bra, og ønsker ikke kontakt med deg. Det er litt typisk kvinnelig det der: Å være kostbar og gå og ønske at han innerst inne skal angre seg og ta kontakt. Men de fleste menn tenker ikke så mye og de går ikke sånn og lengter. De går videre og legger fortiden bak seg.

Det bør vi kvinner bli flinkere til også!

LIvet er fullt av vonde ting (sykdom, død, svik, brudd) og det er hvordan vi takler alt dette vonde som gjør om vi har et godt liv eller ikke. Noen er heldige og går gjennom livet uten en ripe i lakken, men de fleste har mange riper og de fleste er flinke til å skjule ripene. If you can¨t make it - fake it.



Anonymous poster hash: 3cabd...4c4
Skrevet

Dette er et merkelig fenomen. Ser mange skriver det samme: "Jeg kuttet all kontakt, men likevel gir han ikke lyd fra seg - håper han gjør det": Hvorfor i alle dager skulle han det?

Det er dessuten ikke sunt å henge så fast i det som var, slik at det eneste man tenker på, er om han tar kontakt igjen. Løft blikket, gå videre. Gjør positive ting for deg selv, fokuser på noe annet, ha det kjekt sammen med venner osv.

Det er grunner til at det ble slutt, hvorfor sitte å vente på at han skal komme tilbake?

Han jeg var sammen med, synes det er verdens mest naturlige ting å være venn med ekser så lenge man gir hverandre nok space. Jeg brøt kontakten med ham, fordi jeg synes det var veldig vanskelig å bli venner like etter noe så rystende hadde skjedd, og fordi at jeg ikke skulle vente forgjeves på at ting skulle endre seg.

Jeg har gjort en del annet nyttig og positivt på egen hånd, men følelsene forsvinner ikke med et knips, og jeg lurer så klart på hvordan det hadde vært å finne tilbake tilbake til hverandre igjen. Uansett tror jeg det var greit at vi har holdt oss vekk fra hverandre en stund, så ikke tonen mellom oss ble enda fiendtligere, eller at jeg skapte meg urealistiske forhåpninger.

Anonymous poster hash: c42d8...2d5

Gjest Whitestripes
Skrevet

Jeg er sikkert blitt en kynisk f***, men om noen gjør det slutt med meg, da håper jeg ikke på å bli sammen igjen. Da har han jo gjort det klart at han ikke vil ha meg, og om han skulle finne på å angre, så synd for han. I så tilfelle ville all min tillit vært borte, og jeg ville ikke klart å stole på at han ikke plutselig fant ut at han ville ut av det igjen.

Hvis den som gjør det slutt, kommer krypende tilbake etter en stund, tenker jeg at det handler om 1) at han ikke fikk så draget på andre som han skulle ønske likevel. 2) at han ser på meg som et sikkerstikk, og om han fikk meg tilbake, så ville det ikke vare lenge før han ble lei igjen. Uansett, så hadde jeg ikke tatt han tilbake. Livet er for kort til å brukes på å bli behandlet dårlig.

Skrevet

Bryt all kontakt, er mitt beste tips. Har dere litt kontakt, om det så bare er av og til, og du sitter med et håp om at dere kan bli sammen igjen, da er det ikke rart du ikke klarer å komme deg videre.

Kom deg ut, ikke sitt inn å tenk for mye.

Skrevet

Bryt all kontakt, er mitt beste tips. Har dere litt kontakt, om det så bare er av og til, og du sitter med et håp om at dere kan bli sammen igjen, da er det ikke rart du ikke klarer å komme deg videre.

Kom deg ut, ikke sitt inn å tenk for mye.

Det er så lett å si, men akkurat dette er det mange som synes er vanskelig. Men har ikke energien og lysten til å starte på nytt nødvendigvis bare fordi kjæresten din ikke ville ha deg mer....

Anonymous poster hash: 3cabd...4c4

Skrevet

Jeg brukte noen mnd med venner før jeg var klar for mannfolk igjen. Er enda ikke klar for et forhold, men nyter singellivet for fult. Nå var det jeg som dumpa han da, og var vel over han før jeg gjorde det, så det blir litt andereldes. Tipset er uansett det samme, prøv å finn på ting du ikke kunne gjort mens du var i forholdet. Prøv å nyt det å kunne være spontan :) lat som i begynnelsen om det ikke kommer naturlig, så kanskje du begynner å like det etterhvert :)

Skrevet

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Irrlys, mod.

Skrevet

Det er så lett å si, men akkurat dette er det mange som synes er vanskelig. Men har ikke energien og lysten til å starte på nytt nødvendigvis bare fordi kjæresten din ikke ville ha deg mer....

Anonymous poster hash: 3cabd...4c4

At det er vanskelig betyr jo ikke at man bør la være. Det er noe med at man må ta tak i sin egen situasjon, hvis man vil få det bedre, og komme seg videre.

Alternativet er å bli under dyna, men det blir ikke bedre av å ikke få nye impulser rundt seg.

Skrevet

Noen ganger er det faktisk like greit å komme seg videre og ikke håpe på at han skulle komme tilbake. "Eksen" dumpet meg for 2 mnd siden, det var helt jævelig. Han så seg aldri tilbake, var flink til å komme seg videre med engang mens jeg hadde det helt forjævelig. For en måned siden bestemte vi oss for å prøve på nytt. Første uka var helt fantastisk, vi følte oss så nyforelsket etter å ha vært borte fra hverandre i en måned. Men så kommer realiteten, alle problemene vi hadde tidligere begynner å dukke opp. Han elsker meg ikke lenger, tenker veldig mye på andre jenter, er lei av meg og oss. Det er egentlig verre å leve i et slik forhold enn å bli dumpet. Noen ganger angrer jeg litt på at jeg ikke bare kom meg videre med engang, men det er jo ikke så lett heller :( Har det verre enn noen gang akkurat nå. Utrolig vanskelig å gi slipp når man har vært sammen i så mange år..



Anonymous poster hash: 8b2ef...c53

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...