Når ble kjæresten din varm i trøya og viste sitt egentlige jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått meg kjæreste, kanskje et halvt år siden eller noe mer. I begynnelsen var han veldig oppmerksom (da var han litt usikker på om det ble oss to. Jeg var veldig usikker) Men så ble vi sammen , og har hatt det ganske greit sammen. Aldri kranglet, og hatt mange fine stunder. Så nå merker jeg at han slapper av. Det er jo naturlig selvfølgelig, men han gjør det litt for mye. Jeg savner å få litt oppmerksomhet. På grunn av barn, blir det ganske lite på meg(det skjønner jeg. Er vanskelig, men aksepterer selvfølgelig at jeg er i 2. rekke der. ) Men det som er verre , er at han ikke er noe flink til å vise meg oppmerksomhet lengre. Det er veldig sjelden jeg får noen gaver nå, og det er jeg som må varte han opp føler jeg. Han tar ikke noe initiativ til å gjøre noe sammen , som å reise bort eller noe. Alt dette blir gjort med barna og muligens exen (vet ikke helt)

Føler meg ikke noe verdsatt lengre. Jeg må på en måte ta til takke med den tiden han har til meg, og da er det jeg som skal ordne det koselig til han. Sånn var det ikke i begynnelsen.

Jeg har fått tilbud om date med an annen mann som kanskej ville passet meg bedre, men vil spille med åpne kort. Så jeg må gjøre det slutt med han her, eller droppe daten og vente på at det blir bedre.

Er det noen andre av dere som har opplevd noe lignende ? Ble det bedre , eller kan jeg bare forvente at han fortsetter i samme sporet?

Anonymous poster hash: 2dad9...b18

[Wiola]

Mitt råd er: Kommunikasjon!

For at ting skal bli bedre for deg er det viktig at han vet hvordan du har det og hva du tenker. Han tenker kanskje at alt er fint som det er? Og da blir det ikke bedre ved å bare vente og se, uten å gi noen som helst form for indikasjon på at du ønsker ting andeledes. Ikke dump ham før du har pratet med ham om dette. Er han villig til å forandre på ting, så kan det jo være en mulighet for at ting bedrer seg. Om ikke, må du selv ta en vurdering av hva du er villig til å leve med.

[Gjest Heartbeat]

Du får ta det opp med han og si at du har fått tilbud om date med en annen. Tipper pipa får en annen lyd da! Gutter liker jo å konkurrere. Så fort en annen er interessert, så er de plutselig på hugget!

Han vet ikke hva han har, før han mister det!

Du burde ta dette opp med han så han skjønner at han må gi deg komplimenter og oppmerksomhet gjennom hele forholdet.

Noen menn er bare så elendige på det. Gir full gass i begynnelsen så slapper de av etterhvert når de tror de har oss i sin hule hånd. Så får de sjokk når vi gjør det slutt.

[Gjest Whitestripes]

Når en går inn i et forhold med noen med barn fra før, blir det lett sånn. Ungene kommer selvfølgelig først, og det skal de, men de fleste klarer balansen likevel. Han har nok allerede begynt å ta deg for gitt, så hvis du ikke sier i fra, blir det nok ikke noe annerledes.

Tar du initiativ til at dere skal finne på noe, da? Tar du initiativ til kos og nærhet eller gir han oppmerksomhet og komplimenter?

[AnonymBruker]

At ungene kommer i første rekke har jeg ikke problemer med å forstå, da jeg selv har gått inn i nytt forhold med egne barn. Han har ikke barn.

Men jeg har ikke gitt ham mindre oppmerksomhet nå (etter 3 år og giftemål) enn det han fikk i starten. Vi har nok vært oss selv hele veien tror jeg.

Om han virkelig ikke gir deg noe oppmerksomhet eller stiller opp for deg mer, så kan du nok regne med at det kommer til å fortsette sånn. Dere har et nytt forhold sånn sett, forelskelsen varer tross alt lenger enn 6 måneder.

Spill med åpne kort, og fortell ham hvor du står.

Anonymous poster hash: 88b07...eed

[AnonymBruker]

Enig med de over her. Egentlig tror jeg bare du skal gå, siden du tenker i de baner allerede.

Hva tenker du om fremtiden med denne fyren du er sammen med, da? Vil du ha barn selv med han? Hva tenker han om det?

Høres litt ut som at det er komfortabelt for han å være sammen med deg, men at han ikek gidder å investere noe særlig i forholdet.

Ta en alvorsprat med han så snart som mulig, vær åpen om at du har fått oppmerksomhet fra en annen part og at det har fått deg til å tenke på hvor dere er på vei og på hva du savner i dette forholdet.

Anonymous poster hash: 4bfbc...f5c

[pressplay]

Gaver? Reise bort? Det er jo ikke sikkert at han har råd til å øse rundt seg når han har barn å forsørge og sikkert må betale barnebidrag i samme slengen.

[AnonymBruker]

trådstarter: ja, jeg har hintet litt til han, men han er ikke flink til å ta hint. han er litt sånn egpistisk type har jeg funnet ut nå. liker å ha det komfortabelt, og liker svært godt å få skryt og bli beundret ( noe jeg er veldig flink til å gi ham ;-) )jeg vet han var lite flink til å ta vare på sin ex kone også, så han har det vel ikke helt i seg.

nei, jeg vet jo at han ikke har all verdens til råd nå. var ikke snakk om at han skulle spandere tur, men at han skulle vise litt initiativ til å finne på noe . jeg tror han ganske glad i meg, føler det egentlig, så jeg synes det er litt fælt å si at jeg muligens drar og treffer en annen. jeg tror at han tror alt er bra mellom oss, og aner ikke at det ikke er det. (han er ikke så sosialt smart)

Jeg er glad i han, men har ikke utviklet den dype kjærligheten til han. Mer forelsket enn ekte kjærlighet, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det. Jeg vil ikke virke så ovenpå og si, jeg har en annen som er interessert, så skjerp deg ellers går jeg. Syned det er litt hard. Hvilken annen måte skal jeg få sagt det på?

Anonymous poster hash: 2dad9...b18

[Gjest Whitestripes]

Du beskriver han i en temmelig negativ tone, så hvor forelsket er du egentlig? Du har en del forventninger som ikke blir møtt, men har du snakket med han om det? Hvis man ikke kan ta opp ting som plager en med kjæresten, så blir det problematisk.

[AnonymBruker]

Om du mener forholdet er verdt å kjempe for, burde du jo ta det opp med han.

Det er jo en kjent sak at man overselger seg selv i begynnelsen. Det gjorde min kjæreste også, noe så til de grader. Og jeg sa det til han at han ikke trengte å kjøre så hardt på for da ble jeg for godt vandt. Men han mente at så romantisk var han hele tiden. Veel...

Han er fortsatt romantisk, men det har tapt seg ganske mye etter at vi ble samboere, naturlig nok. Men jeg ble jo så godt vandt til romantikk og oppmerksomhet at jeg ble oppriktig lei meg da det avtok så kraftig.

Så jeg sa det til han, og nå har vi funnet en balansegang som fungerer. Vi beholder romantikken i hverdagen uten at det blir for ekstremt.

Anonymous poster hash: 5f632...346

[Nysjerriggutt]

Verden er ikke som på romantisk film. sorry

[AnonymBruker]

Verden er ikke som på romantisk film. sorry

Alt blir slik du velger det. Velger du å droppe romantikken, ja da blir det ikke romantikk. Ikke skyld på verden, skyld på deg selv.

Anonymous poster hash: 8d168...041

[absinthia]

Kjæresten min viste sitt egentlige jeg hele tiden. Han er en mann som er ekstremt opptatt av å ikke fake/ gjøre seg bedre enn han er og av ærlighet, så iblant kan han nesten virke som om han forsøker å gjøre seg litt dårligere eller være enn han er for ikke å være falsk eller skrytete. Han fortalte meg for eksempel ikke at han hadde vært idrettsproff og fartet en del rundt i verden før vi hadde vært sammen i en måned eller noe - alle andre jeg kjenner hadde snakket om dette ofte og spesielt i en fase der de ville gjøre inntrykk på en dame. Han glemte også å briiefe med reisene han har vært på, utdannelsen, sin pengesterke familie og en hel rekke andre ting.

Det morsomme er jo at jeg valgte ham i steden for en mann som var " alle damers drøm" og som jobbet hardt for å få has på meg. Gjett om de begge ble overrasket over hvem jeg valgte!

Når det kommer til første krangel der jeg faktisk syntes at han var litt teit og urimelig, så kom den etter omtrent fire år - men hans egentlige jeg er jo den han er til vanlig.

Edit: selvfølgelig slapper man litt av med oppmerksomheten etterhvert, jeg hadde syntes at det var slitsomt om mannen f.eks fortsatt sendte meg søte sms til alle døgnets tider og jeg følte meg nødt til å svare på dem eller motsatt. Gaver og reiser har jeg aldri tenkt på, utenom at jeg synes det er fint å få bursdagsgave og julegave.

Har du tenkt på å finne på noe koselig for dere begge selv?

Endret 14. februar 2014 av absinthia

[Nysjerriggutt]

Alt blir slik du velger det. Velger du å droppe romantikken, ja da blir det ikke romantikk. Ikke skyld på verden, skyld på deg selv.

Anonymous poster hash: 8d168...041

Handler ikke om å droppe noe eller ikke. Det kreves faktisk ganske mye får å få ting til å gå opp i en travel hverdag, og det å prøve å få det perfekte kjærlighetsliv sånn som de oppfører seg i en drømmeverden som er fylt med roser er faktisk ikke det man tenker først på altså.

[AnonymBruker]

Handler ikke om å droppe noe eller ikke. Det kreves faktisk ganske mye får å få ting til å gå opp i en travel hverdag, og det å prøve å få det perfekte kjærlighetsliv sånn som de oppfører seg i en drømmeverden som er fylt med roser er faktisk ikke det man tenker først på altså.

Du blander. Ingen som har snakket om å være perfekt. Romantikk er en del av å ta vare på forholdet, og det skal ikke mye til.

Anonymous poster hash: 8d168...041

[Tante-Sofie]

Men hvorfor hinter du? Kan du ikke bare si rett ut at du ønsker mer oppmerksomhet?

[Gjest Blubberella]

Han var en sjarmerende slask fra første stund og jeg elsker ham både på grunn av og på tross av dette!

[Gjest New_Girl]

Vi var begge "varme i trøya" helt fra begynnelsen av. Det betyr ikke at vi tok hverandre for gitt, men vi trengte ikke anstrenge oss men heller bare være oss selv fra første stund.

Ingen av oss er sånn klisse-romantikere og gaver gir vi hverandre til jul og bursdager og er ikke noe jeg forventer eller trenger ellers. Han var student og eide ikke en krone når vi møttes så det var aldri snakk om å bli vartet opp. Vi trivdes i hverandres selskap, hadde masse sex, koste oss, lo masse og hadde det gøy sammen. Det var nok.

[AnonymBruker]

Åh, dette har jeg vært borti så mange ganger! At de utgir seg for å være noen helt andre enn segselv i starten,og etter noen mnd så kommer det frem mer og mer. De blir mer stille, uoppmerksomme og virker plutselig som de ikke bryr seg, og om du prøver å snakke med de om det så skjønner de ikke hva du prater om.

Arrg! Alle mine kjærester har vært sånn, men endelig har jeg funnet meg en nå som jeg har vært sammen i 1 år som har vært segselv hele veien, heldigvis!

Var som at jeg bare ventet på at han skulle forandre seg for jeg var så vant med at de gjorde det, men skjedde heldigvis aldri. Håper fortsatt på at han bare blir som han er.

Helt ærlig? Jeg har erfart at de som er slik som du beskriver ikke forandrer seg i det hele tatt, jeg ville ikke satset på noe sånt. Om det ikke er noe spesielt som foregår i livet dems som kunne gjort dette så har bare deres virkelige jeg kommet frem.

Anonymous poster hash: 40715...99a