Mødre som konstant avbryter og skryter over sine barn.

[AnonymBruker]

Ikke misforstå meg nå, alle må jo selvfølgelig få lov til å skryte over sine barn. Men så har jeg venninner som skryter av ALT barna deres har gjort, til hver mulighet som byr seg.

F.eks. Når jeg prøver å fortelle en morsom historie som inneholder en av mine barn, så avbryter de, lenge før jeg er ferdig, med å fortelle at deres barn gjorde det en gang, og de er bare så fantastiske, og alle rundt de var så imponert over deres flinke barn.

Jeg forsøker atter en gang å fortelle min morsomme historie, men blir avbrutt atter en gang ved at det jeg forteller, minner de om engang da deres barn gjorde noe annet fantastisk bra. Gang på gang blir jeg avbrutt av de og får sjelden avsluttet mine egne historier, som ikke er skryt, men morsomme og spennende.

(Barna mine vet at jeg er stolte av dem, og jeg skryter til de og ikke alke andre, over deres presentasjoner.)

Selv følger jeg alltid med når noen forteller noe, og synes avbrytelser er uhøflig og dårlig gjort!

Hvordan skal jeg gå frem for å få de til å begrense det, uten å tråkke noen på tærne?

Anonymous poster hash: a62f4...c6f

[Mafalda]

Bestefaren min fortalte en herlig historie en gang, som har blitt "pensum" for alle i familien:

Det var snakk om noen arbeidskolleger som alltid pratet i lunsjen, og da kom det jo ofte til slike ting som at Per hadde hatt bilen på verksted og det var dyrt- men Leif hadde hatt SIN bil på verksted for tre måneder siden, og det var ENDA mye dyrere. Kåre hadde vært syk, men jammen hadde ikke Leif vært enda mye sykere! Ole skulle til Danmark i ferien, men Leif skulle til England! Og så videre, og så videre.

Helt til det en dag smalt for en av kollegene som utbrøt: "Ja, men da er det jammen bra at du alltid har opplevd noe som er så mye mer spennende enn alle oss andre!"

Den satt, og Leif- som faktisk var min bestefar - skjerpet seg betraktelig etter dette. For han hadde ikke vært klar over hvordan han virket på folk, og sånn tror jeg det ofte er. Man blir bare minnet på noe lignende når folk snakker om noe, og forteller om det uten å tenke på om det oppfattes uhøflig eller ikke.

Å påpeke folks adferd er aldri lett, og bør brukes med varsomhet. Men hvis hun gang på gang på gang, avbryter for å snu samtalen over på seg og sine barn, så kanskje du bør si fra om det? Hun er neppe klar over hvordan hun høres ut for andre, så hvis du sier det på en litt pen måte tar hun det nok til seg (selv om hun kanskje blir støtt akkurat der og da). "Du, jeg sier ikke dette for å være frekk eller slem, men du er ganske rask til å avbryte meg og fortelle om dine barn når jeg snakker. Kan jeg ikke få fortelle historien min ferdig?" eller noe?

[Schweppes]

Verre for oss som ikke har barn og ikke har noe interesse av å høre om andres barn.

Endret 14. februar 2014 av Schweppes

[Gjest Gjest]

Hadde det ikke vært barna de satt å skrøt om, så hadde det vært noe annet. Du får bare overse det og komme med "akkurat ja", i en tone og sette øynene i henne neste gang det der skjer.

[Novemberellie]

Verre for oss som ikke har barn og ikke har noe interesse av å høre om andres barn.

Tro meg, selv om man har barn selv er jeg ikke særlig interessert i å høre om andres hele tiden!

Jeg har et liv utenom mine barn også, så unger er langt ifra det jeg prater mest om. Dette er forøvrig en av grunnene til at jeg hater barselgrupper! Tenk å samles i en gruppe, bare nybakte mødre, for å prøve å overgå hverandre i skryt og synsing om ditt og datt. KJEDELIG!

[MarianneE]

Uff, jeg synes disse "misliker barn og/eller mødre" trådene dukker opp nå og da.

Ganske lei...

[AnonymBruker]

Kjenner godt igjen dette, men sannelig ikke så lett å forandre folk.

Jeg har også noen slike venninner. Men de oppfører seg slik uansett hva det snakkes om. Begynner jeg å fortelle om ferieturen jeg hadde, rekker jeg bare så vidt å nevne reisemålet før jeg får en strøm av andres ferieminner tilbake, i lange og detaljerte ordlag. Vi er en gjeng på 5 som møtes regelmessig. De tre snakkesalige damene overkjører alle (oss to mindre snakkesalige, og hverandre) helt. Jeg tror ikke den gjengen vet hva jeg jobber med, engang, selv om vi har "kjent" hverandre siden barneskolen.

Jeg synes det er ganske provoserende i lengden. Det går an å prøve å ta tilbake styringen i samtalen når den andre trekker pusten, eller venter på en kommentar. Og si "Eh, ja, men altså, det jeg ville fortelle, var...". Men det er ikke så lett. Så føles det alltid litt ekkelt når man har slåss om oppmerksomheten, og tatt samtalen tilbake med det som føles som makt, og så var det bare en liten hverdagslig ting man ville fortelle. Så jeg lar ofte de andre styre praten mens jeg bare lar tankene fly og heller konsentrerer meg om maten, drikken, eller noe annet i nærheten.

Ikke en helt optimal løsning, kanskje...

Anonymous poster hash: 5f2f9...8c8

[AnonymBruker]

Å, det er så slitsomt. Bare si at de ikke skal avbryte. Jeg sa det rett ut jeg, for opplevde det samme.

Alle er dessverre ikke sosialt intelligente :-/

Anonymous poster hash: 53c3e...d4a

[Gjest Riskjeks]

Jeg sier det bare rett ut til sånne, jeg...

[AnonymBruker]

Syns du høres like slitsom ut, jeg. Tviler sterkt på at dine historier er mer "morsomme og spennende" enn venninnene dines.

Anonymous poster hash: 77346...c45

[AnonymBruker]

Er historiene dine veldig lange? Om du forsøker å korte dem ned vil du kanskje ikke bli avbrutt så ofte. Prøv og se om det er grunnen :-)

Anonymous poster hash: 21517...a3f

[minister-mio]

Ikke misforstå meg nå, alle må jo selvfølgelig få lov til å skryte over sine barn. Men så har jeg venninner som skryter av ALT barna deres har gjort, til hver mulighet som byr seg.

F.eks. Når jeg prøver å fortelle en morsom historie som inneholder en av mine barn, så avbryter de, lenge før jeg er ferdig, med å fortelle at deres barn gjorde det en gang, og de er bare så fantastiske, og alle rundt de var så imponert over deres flinke barn.

Jeg forsøker atter en gang å fortelle min morsomme historie, men blir avbrutt atter en gang ved at det jeg forteller, minner de om engang da deres barn gjorde noe annet fantastisk bra. Gang på gang blir jeg avbrutt av de og får sjelden avsluttet mine egne historier, som ikke er skryt, men morsomme og spennende.

Kanskje de ikke syntes de er morsomme og spennende