Er jeg hekta på et håp om kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er hekta på "typen" min. Vi er i slutten av 20-årene begge to og i over 2 år har vi holdt på, det var bedre i starten enn det er nå, men å definere det som et kjæresteforhold er feil. Men jeg er forpliktet på den måten at jeg ikke skal være med andre enn han. I bunn og grunn gjør han meg nesten gal. I det ene øyeblikket (som blir sjeldnere og sjeldnere) sier han at han er glad i meg og ønsker et liv med meg, men i neste øyeblikk kaller han meg stygge ting, truer meg med juling, sier jeg er patetisk, gal, stygg, at han aldri hadde hatt et eneste problem i livet før han møtte meg, at å bruke tid på meg er bortkastet osv. Han lyver til meg, og er en storsjarmør uten like ovenfor andre damer (slik han var med meg i starten).

Likevel lever og ånder jeg for de øyeblikkene han er god mot meg, de øyeblikkene gir meg håp, håp om at det kan bli bra, at vi kan få et ordentlig forhold, at det skal bli oss på ordentlig. Er jeg "på" trekker han seg mer unna og er mer stygg i munnen. Blir jeg avvisende (når den siden glimter til) merker jeg at han blir litt mer medgjørlig, helt til jeg får håpet igjen og begynner å slappe litt av, da er han avvisende igjen og sier mye stygt.

Denne måten å leve på psyker meg ut totalt og jeg vet jeg kanskje egentlig er litt gal, siden jeg ikke har kommet meg ut av dette for lenge siden, men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg kan bestemme meg for det, men med en gang han er "på" igjen, blusser håpet mitt opp.

Kan ikke noen banke vett inn i hodet mitt og forklare meg hvorfor det aldri kommer til å bli meg og han og gi meg den motivasjonen jeg trenger for å komme ut av dette. Slik det er nå, føler jeg meg rett og slett avhengig av han selv om han stort sett bare sier og gjør ting som psyker meg ned.

Anonymous poster hash: 78e4d...7e3

[AnonymBruker]

er ikke noe å forklare. det er ganske opplagt hvorfor det aldri blir dere. dere har styrt i to år uten å komme noen vei egentlig. han vil ikke ha deg som kjæreste, enkelt og greit

Anonymous poster hash: 3787c...aa1

[Wiola]

Ikke la denne fyren ha kontroll over deg slik han har nå. Det virker som om han behandler deg mer dålig enn bra. Du må bare innse at det er over, han respekterer deg tydeligvis ikke. Vil du fortsette slik? Vil du fortsette å la en som psyker deg ut ha såpass stor kontroll over deg?

Her må du bare bestemme deg for å gå videre og ikke se tilbake. Når han innser at du har gått videre og funnet selvkontrollen igjen er det jo en mulighet for at han vil komme kravlende tilbake for å prøve å taue deg inn igjen. Da er det viktig at du ikke gir etter, fordi det kommer mest sannsynlig til å ende opp i samme spor. Han har hatt mer enn nok av tid til å vise deg hvem han er og hva han vil. Hadde han virkelig ville hatt deg, samt respektert deg, hadde han ikke drevet på slik han gjør. Så nei, han vil ikke ha deg, men han liker å vite at han har kontrollen på deg. Han vet at du er oppslukt i ham, og han liker det. Det er iallefall slik jeg oppfatter situasjonen. Lykke til.