Venner av motsatt kjønn

[AnonymBruker]

En til tråd om det samme... men jeg har et skal/skal ikke-problem.

Jeg er gift og har barn, men ingen venner.

Hele livet har jeg hatt problemer med å få venner av samme kjønn, det jeg har hatt av venner har vært av motsatt kjønn. Noen få av disse har jeg datet, men de aller fleste har aldri vært mer enn venner. Jeg har aldri følt meg tiltrukket av noen av dem (inkludert de jeg datet), de få av mine venner som jeg gikk på date med (max 3 dater) datet jeg fordi jeg ønsket meg kjæreste, og det ble aldri mer enn noen få dater fordi det ikke var kjemi til mer.

Jeg jobber nå på en arbeidsplass der 80% av de ansatte er motsatt kjønn av meg, og jeg har en veldig god tone med noen av disse, men selv om vi har mye moro og interessante samtaler på jobb har vi null kontakt etter at vi går ut døra klokka 16.

Jeg synes det er veldig tungt å ikke ha noen venner, og skulle gjerne ha funnet på noe sammen med noen av mine kollegaer innimellom. Gjerne også involvere deres og min partner. Men da må jo nesten jeg bli venn med dem først, kan ikke hoppe rett til "koselige parmiddager" med mennesker man aldri har møtt...

Må også nevnes at min samboer har mange venner selv og ikke har noe særlig ønske om nye, og at h*n har veldig stillesittende hobbyer mens jeg og mine kollegaer er mer aktive.

Hva synes dere? Er det ok at jeg tar initiativ til å bli venn med / finne på ting med mine kollegaer på fritiden?

Anonymous poster hash: 308ba...bd0

Anonymous poster hash: 308ba...bd0

[Sapientia]

Ja, selvsagt er det greit. Vennskap er alltid greit uavhengig av kjønn.

[Erazor]

Forstår ikke helt hvorfor det ikke skulle være greit?